Fransk film med lange tagninger, berømte skuespillere og uklar slutt. Den typiske frasen om fransk film er at i en heisscene så ser du nummeret skifte for alle etasjene. Så også i denne filmen. I amerikanske filmer ser du at de går inn og så ut. Og kanskje et øyeblikk inni heisen.
Handlingen er om noen som blir overvåket og får videoer av overvåkingen på døren sammen med noen barnetegninger. Det viser seg at tegningene har sammenheng med noe som skjedde da hovedpersonen var 6 år gammel.
De berømte skuespillerne er: Juliette Binoche (den engelske pasienten og sjokolade) og Daniel Auteuil(Jean de florette).
Har jeg tid til fransk film? Kanskje hvis jeg drakk rødvin, men det gjør jeg ikke.
lørdag 10. juli 2010
torsdag 8. juli 2010
Dramaturgi: Evans, Michael: Innføring i dramaturgi : teater, film, fjernsyn
Flott bok. Gir en innføring i mange velkjente begrep fra dramaturgien, slik som protagonist, spenningskurve, sjanger og så videre. Tar opp hvordan en tekst skal gjøres mer spennende og hvilke rolle skuespillerne og instruktøren har. Også forskjellen mellom film og teater er behandlet. Teater har ikke nærbilleder, alt sees på avstand. Film kan ha massevis av nærbilder og frekvensen i skifte av synsvinkel og lengden på hver scene har betydning. Mye om hvordan gode dialoger er bygget opp.
Følgende filmer er diskutert (som jeg husker): Budbringeren (mye), Die Hard (en del), Matrix(veldig lite), Star Wars(litt mer), Lime(såvidt).
Ibsens og Shakespeare er diskutert mye. Litt om Becket og Brecht er det også. Det var i denne boken jeg først lærte om falske fortellerstemmer og feile eller fordreide flashback. Fine grep.
Veldig mye om intrafiksjonelt og ekstrafiksjonelt.
Vil si at jeg tenker annerledes om litteratur, film og teater efter å ha lest denne boken. Andre bøker jeg har lest om samme tema har vært usedvanlig kjedelige, det var ikke denne.
Følgende filmer er diskutert (som jeg husker): Budbringeren (mye), Die Hard (en del), Matrix(veldig lite), Star Wars(litt mer), Lime(såvidt).
Ibsens og Shakespeare er diskutert mye. Litt om Becket og Brecht er det også. Det var i denne boken jeg først lærte om falske fortellerstemmer og feile eller fordreide flashback. Fine grep.
Veldig mye om intrafiksjonelt og ekstrafiksjonelt.
Vil si at jeg tenker annerledes om litteratur, film og teater efter å ha lest denne boken. Andre bøker jeg har lest om samme tema har vært usedvanlig kjedelige, det var ikke denne.
onsdag 7. juli 2010
Film: Big Fish (regi: Tim Burton)
Tim Burton er en av mine yndlingsregissører siden han laget Batman eller Lyvingen. Denne filmen er en slags historisk drama som stort sett er morsom om en far som sprer om seg med fantastiske historier til alles fornøyelse bortsett fra sønnen. Sønnen tror ikke et ord på hva faren sier og vil ha sannhet. Dette er fint. Konflikt og drama er presentert. Bildene og lengdene på scenene er fine. Jeg liker også rytmen i klippene til Tim Burton. Dessverre er filmen litt lang og vi får poengene til de grader forklart mot slutten. Som ung Far, spiller Ewan Mc Gregor (Obi wan Kenobi i SW), mens gammel Far er fremstilt av Albert Finney. Andre kjente skuespillere er Steve Buscemi (ja, en av mine favoritter siden De hensynsløse av Tarentino) og Jessica Lange. Liker helt surrealistiske eller overrealistiske scener - mange av dem. Og selvsagt god moral - kanskje litt vel søtt...
Filmer: Lisbeth Salander
Stieg Larsson skrev tre bøker om Lisbeth Salander før han brått døde og ufrivillig overlot en millionformue (størrelsesorden 200 mill SEK) til sin bror og far, mens han samboer siste 30 år fikk ingenting.
Alle disse bøkene er filmatisert (som gir flere penger til nevnte slektninger). Den første var ganske bra, den neste litt slappere og den siste ganske kjedelig. Tror lengden reflekterer dette også. Siden jeg så filmene i kronologisk rekkefølge husker jeg den siste best. I denne er for eksempel broren hennes på frifot og farlig. Han sier ingenting, men terroriserer diverse folk. På slutten blir det et oppgjør som virker helt uten sammenheng med resten av filmen.
Filmen har noen bra scener og er sikkert ment å mene noe viktig om maktkonsentrasjonen i det svenske samfunnet.
Alle disse bøkene er filmatisert (som gir flere penger til nevnte slektninger). Den første var ganske bra, den neste litt slappere og den siste ganske kjedelig. Tror lengden reflekterer dette også. Siden jeg så filmene i kronologisk rekkefølge husker jeg den siste best. I denne er for eksempel broren hennes på frifot og farlig. Han sier ingenting, men terroriserer diverse folk. På slutten blir det et oppgjør som virker helt uten sammenheng med resten av filmen.
Filmen har noen bra scener og er sikkert ment å mene noe viktig om maktkonsentrasjonen i det svenske samfunnet.
Film: Sommerlunch i Roma
Komedie om å bli gammel i Roma. Hovedpersonen mangler penger og kan ikke arbeide for han må ta seg av sin gamle mor. Gårdeieren eftergir deler av husleien mot han tar imot hans mor og hans tante for to dager. Legen kommer innom og han avleverer sin mor for natten + en diger liste med påbud og regler (ikke kjøtt om kvelden, ikke ost, en halv pille slik klokken slik og slik og 40 minutter før måltidet osv).
Selvsagt har disse 4 damene helt forskjellige preferanser angående søvnvaner og hva som er passende. Og det er humoren i denne filmen.
Så i Italia er det slik at mens barna er små må mødrene passe dem, og når mødrene blir gamle må sønnene passe dem. Ikke rart at landet sliter med reproduksjonen.
Selvsagt har disse 4 damene helt forskjellige preferanser angående søvnvaner og hva som er passende. Og det er humoren i denne filmen.
Så i Italia er det slik at mens barna er små må mødrene passe dem, og når mødrene blir gamle må sønnene passe dem. Ikke rart at landet sliter med reproduksjonen.
tirsdag 6. juli 2010
Film: The Road (Veien av Cormac Mc Carthy)
Filmen var forsåvidt bedre enn boken. Mye flott undergangsbilleder og dødt landskap. En del av de helt håpløse beskrivelsene i boken kommer godt frem i filmen. Merkelig nok har jeg helt motsatt oppfatning av bok og film enn det som jeg finner på imdb:
Unlike the book being beautifully written, in an almost poetic prose, which distracted the reader from the subject, the movie is not beautifully shot.
Jeg fant boken kjedelig skrevet og filmen vakker. Riktignok ikke noen action film eller noe forførende dramatikk. Allerede i begynnelsen ser vi hvor håpløst prosjektet med å slepe handlevogner på ujevne og delvis ødelagte motorveier er. Selv den filmaktige "ødelagte" veien var det vanskelig å dra vognen over. Tenk på å gjøre dette flere kilometer. Bare for å ha et begrep om avstand, la oss si de skulle bevege seg rundt 170 km (tilsvarer avstanden Bergen-Voss, over Kvamskogen). Da ville en slik vogn forsinket dem med en faktor 100 % vil jeg anta. Altså dobbelt så lang tid som hvis bagasjen var båret på ryggen eller slept i en skikkelig trille. Med 5 km/t vil det ta 34 timer eller 10 dager hvis de går litt over 3 timer for dagen. Med trillen kanskje 20 dager eller mer. På sykkel hadde det gått fint å foreta hele reisen på ganske kort tid under en dag (men slike ting som sykkel finnes visst ikke i Mc Carthys univers, som nevnt i tidligere blogginnlegg). I filmen ser vi hvilket håpløst forhold regissøren har til friluftsliv (gjelder forsåvidt forfatteren også). Klærne som brukes i regnet er ikke vanntette, en masse energi blir brukt til å holde ulltepper rundt seg. Og våpen må selvsagt være med, men ikke til jakt for det er ikke noe å jakte på og frykten for de andre.
Det er blitt diskutert hva slags katastrofe som fjerner alt levende og lar mennesker overleve. Det er tydeligvis ikke atomkrig, eller vulkanutbrudd. Det heteste tipset er visst meteornedslag. Hvorfor forsvinner mat som befinner seg under bakken? Hvorfor overlever ikke fluer, mygg og snegler? Spesielt siden det regner hele tiden. OK - det er kanskje litt overdrevent kranglete. Men sykler og solide bagasjetriller overlever.
Vi ser hovedpersonene slå leir nær veien de går på og gjøre opp bål slik at flest mulig kan se dem. Det brennes igrunnen mye bål, noe som gir en koselig stemning. Og så møter de onde mennesker som er organiserte og som jakter og spiser mennesker. De har selvsagt mer våpen.
Både i boken og filmen er det ikke bare mangel på mat, det er nesten helt fraværende. Hvordan overlever man da? Jeg mener at dette ikke kan skje, det er mer sannsynlig at mennesker stryker med av en eller annen ulykke enn at alt annet levende gjør det. Dette tror jeg skyldes forfatterens manglende erfaring med friluftsliv og innsyn i biologi.
Hvis man skal tolke filmen, så er det et bilde på hvordan USA vil bli når ressursene tar slutt. Full av mistro og frykt.
Dramatikken er like kjedelig som i boken. Ingen spesielt interessante konflikter eller utviklingslinjer her. Og ikke noen spesielt interessante personer eller steder heller. Og veldig lite spennende.
Kanskje litt sur kritikk, men det var slik jeg opplevde filmen.
Unlike the book being beautifully written, in an almost poetic prose, which distracted the reader from the subject, the movie is not beautifully shot.
Jeg fant boken kjedelig skrevet og filmen vakker. Riktignok ikke noen action film eller noe forførende dramatikk. Allerede i begynnelsen ser vi hvor håpløst prosjektet med å slepe handlevogner på ujevne og delvis ødelagte motorveier er. Selv den filmaktige "ødelagte" veien var det vanskelig å dra vognen over. Tenk på å gjøre dette flere kilometer. Bare for å ha et begrep om avstand, la oss si de skulle bevege seg rundt 170 km (tilsvarer avstanden Bergen-Voss, over Kvamskogen). Da ville en slik vogn forsinket dem med en faktor 100 % vil jeg anta. Altså dobbelt så lang tid som hvis bagasjen var båret på ryggen eller slept i en skikkelig trille. Med 5 km/t vil det ta 34 timer eller 10 dager hvis de går litt over 3 timer for dagen. Med trillen kanskje 20 dager eller mer. På sykkel hadde det gått fint å foreta hele reisen på ganske kort tid under en dag (men slike ting som sykkel finnes visst ikke i Mc Carthys univers, som nevnt i tidligere blogginnlegg). I filmen ser vi hvilket håpløst forhold regissøren har til friluftsliv (gjelder forsåvidt forfatteren også). Klærne som brukes i regnet er ikke vanntette, en masse energi blir brukt til å holde ulltepper rundt seg. Og våpen må selvsagt være med, men ikke til jakt for det er ikke noe å jakte på og frykten for de andre.
Det er blitt diskutert hva slags katastrofe som fjerner alt levende og lar mennesker overleve. Det er tydeligvis ikke atomkrig, eller vulkanutbrudd. Det heteste tipset er visst meteornedslag. Hvorfor forsvinner mat som befinner seg under bakken? Hvorfor overlever ikke fluer, mygg og snegler? Spesielt siden det regner hele tiden. OK - det er kanskje litt overdrevent kranglete. Men sykler og solide bagasjetriller overlever.
Vi ser hovedpersonene slå leir nær veien de går på og gjøre opp bål slik at flest mulig kan se dem. Det brennes igrunnen mye bål, noe som gir en koselig stemning. Og så møter de onde mennesker som er organiserte og som jakter og spiser mennesker. De har selvsagt mer våpen.
Både i boken og filmen er det ikke bare mangel på mat, det er nesten helt fraværende. Hvordan overlever man da? Jeg mener at dette ikke kan skje, det er mer sannsynlig at mennesker stryker med av en eller annen ulykke enn at alt annet levende gjør det. Dette tror jeg skyldes forfatterens manglende erfaring med friluftsliv og innsyn i biologi.
Hvis man skal tolke filmen, så er det et bilde på hvordan USA vil bli når ressursene tar slutt. Full av mistro og frykt.
Dramatikken er like kjedelig som i boken. Ingen spesielt interessante konflikter eller utviklingslinjer her. Og ikke noen spesielt interessante personer eller steder heller. Og veldig lite spennende.
Kanskje litt sur kritikk, men det var slik jeg opplevde filmen.
mandag 5. juli 2010
Hva er ikke galt med Mac Donalds?
Jeg tok litt hardt i da jeg sa at alt er galt med Mac Donalds. Riktignok overdrev jeg litt da jeg sa at det eneste var positive var at de hadde gratis og rene toaletter. Jeg har nu fått høre fra informerte kilder at toalettene ikke er rene. Men det finnes faktisk en ting som jeg glemte og som er positivt med kjeden. Lett å overse, men slike feil kan man gjøre.
Det jeg kom til å tenke på er den fraværende eller den overflatiske servicen eller kundepleien man får. Det er ikke mange steder man opplever slikt, de fleste anstrenger seg for iallefall å late som de bryr seg om kundene sine. Mac Donalds har tvert imot satt inn stoler som er så vonde og har så skarpt lys at folk ikke skal få lyst til noe annet enn å forsvinne fra stedet + å utføre litt hærverk. Dessverre er det en del som opplever lysten til hærverk litt forsinket og kaster fra seg bosset på vei opp mot Fanafjellet istedenfor å la det gå ut over inventaret eller utsiden av bygningen til Mac Donalds.
Det jeg kom til å tenke på er den fraværende eller den overflatiske servicen eller kundepleien man får. Det er ikke mange steder man opplever slikt, de fleste anstrenger seg for iallefall å late som de bryr seg om kundene sine. Mac Donalds har tvert imot satt inn stoler som er så vonde og har så skarpt lys at folk ikke skal få lyst til noe annet enn å forsvinne fra stedet + å utføre litt hærverk. Dessverre er det en del som opplever lysten til hærverk litt forsinket og kaster fra seg bosset på vei opp mot Fanafjellet istedenfor å la det gå ut over inventaret eller utsiden av bygningen til Mac Donalds.
torsdag 1. juli 2010
Hva er galt med Mac Donalds?
Svaret er alt.
Jeg liker ikke maten, jeg liker ikke måten maten er laget på, jeg liker ikke matproduksjonen, jeg liker ikke måten 'det' er organisert på (hierarkisk som en mafia), jeg liker ikke logoen, jeg liker ikke bygningene, jeg liker ikke interiøret, jeg liker ikke maskoten (klovnen), jeg liker ikke reklamene, jeg liker ikke plastgreiene, jeg liker ikke drive-in restauranter, og spesielt liker jeg ikke bosset som jeg finner oppover Fanafjellet tydelig merket med dobbel bue. Men jeg liker at de har gratis og rene toalett.
Enorme mengder ressurser går med til å lage og pakke inn maten på MD og mye av maten blir kastet, både den solgte og den som ikke blir solgt.
Jeg liker ikke maten, jeg liker ikke måten maten er laget på, jeg liker ikke matproduksjonen, jeg liker ikke måten 'det' er organisert på (hierarkisk som en mafia), jeg liker ikke logoen, jeg liker ikke bygningene, jeg liker ikke interiøret, jeg liker ikke maskoten (klovnen), jeg liker ikke reklamene, jeg liker ikke plastgreiene, jeg liker ikke drive-in restauranter, og spesielt liker jeg ikke bosset som jeg finner oppover Fanafjellet tydelig merket med dobbel bue. Men jeg liker at de har gratis og rene toalett.
Enorme mengder ressurser går med til å lage og pakke inn maten på MD og mye av maten blir kastet, både den solgte og den som ikke blir solgt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)