Skrivekurs - haikudikt

Vi hopper på gravene
Mor føder
Lillebror får ikke være med

Du har et annet prosjekt
Ja, sa hun
Og forlot meg

Porten er lukket
Låsen er skiftet
Skiltet sier: Velkommen

Første linje skal være en observasjon, andre inneholde noe med tid gjerne med et verb og siste en refleksjon.  Slik ble iallefall haikudikt forklart for oss på skrivekurset med Tomas Espedal.

Skrivekurs med festspilldikter Tomas Espedal - dag 2

Dag to i skrivekurset forteller Tomas Espedal begeistret om biblioteket i New York og om da han gikk i fotsporene til Dylan Tomas.  Han får vi også høre i opptak lese et av sine dikt.  Det var såpass mange gjentagelser av hovedpoenget i diktet at DET fikk jeg med meg.  Akkurat der er jeg helt på linje med Knausgård, jeg liker ikke dikt.  Vet at jeg er istand til å si forbausende mye om dikt, kalles visst analyse i de kretsene, og jeg er flink til det.  Men jeg liker ikke dikt - stort sett.  Tomas Espedal gjør det, og han sa selv at han kan ikke skrive dikt.  Han kom med en del tøffe formuleringer: Jeg hater gode ideer og jeg har ingen venner, senere modifiserte han det til en venn.  En del om å bygge opp en myte om seg selv - og akkurat det han har klart godt.  Mesteparten av dag 2 gikk med til opplesning av novellene som vi hadde med.  Noen hadde med seg noe fra skuffen og noen var ganske lange.  Nå skal jeg ikke henge ut de andre kursdeltagerne - de er ikke offentlige personer - men litt vil jeg nok komme til å si om tekstene deres.

Opplesningen gikk bra, mange ivrige som ville fortelle om minner fra ung- eller barndom.  Om hvordan det var og så ut da.  Litt historie og slikt.  En leste opp en fortelling om den gang han som barn snek seg inn på slakteriet.  Den historien ble jeg kvalm av, masse om blod og detaljert.  Ingen problemer med å se DET for meg.  Etterpå kom det en krimhistorie om et brødremord.  Ikke så kvalmende.  Deretter var det min tur.  Jeg leste opp fortellingen som jeg skrev i løpet av en halv time.  - Du skriver godt, sa Tomas og la til litt om implisitt subjekt (slik som på japansk).  Og ingen andre sa noe.  Jo, en foreslo tittel til fortellingen.  Uhøflig nok, måtte jeg avslå begge forslagene.  Jeg avslørte helt unødvendig at det var en sann fortelling og at navnene var endret for å beskytte de uskyldige.

Deretter (meget mulig at jeg roter med rekkefølgen her) fulgte en historie om en psykiatrisk pasient.  Hun delte ut historien sin slik at vi kunne følge med.  Veldig bra.  Ble litt overrasket da hun ville ha arkene tilbake etterpå - da fikk hun de få rettelsene jeg rakk å skrive ned.  Enda en sykehistorie, utrolig detaljert.  Jeg falt av og begynte å drømme om helt andre ting.  Kom tilbake litt senere og tenkte: - hva i all verden? beskriver hun voldtekt, er det terapitime?  Skjønte litt senere under opplesningen at det var ikke voldtekt, bare litt kosevold - lek som gikk for langt og kunne endt tragisk.  Så spent på Tomas Espedal.  Han var blitt helt rød, tydelig beveget.  Det så ut som han kunne gråte når som helst.  Etter en stund sa han noe slikt som: Perfekt - slik skal det gjøres.

Min sidekvinne leste opp en metafortung novelle.  Jeg sa ingenting, men mange sa mye om bruken av metaforer.  Stort sett var vi så positive og snille at ingen lærte noe som helst...  Kanskje vi lærte at vi kunne skrive FOR bra - må ha litt kanter i sidene og.

Deretter var det mye snakk om andre kurs og hjelp forfattere imellom.  Vi ble takket alle og det ble sagt at vi hadde høyt nivå og at vi måtte fortsette skrivingen.  Og det gjør jeg NÅ.

Skrivekurs med festspilldikter Tomas Espedal - dag 1

En liten sort annonse i BT annonserte at årets festspilldikter Tomas Espedal kunne hjelpe skrivelystne med startkabler.  Kurset ble holdt i skrivekunstakademiets lokaler på verftet.  Faktisk kjente jeg igjen lokalet fra beskrivelsen til Knausgård.  Tidligere har jeg vært med på Tomas Espedals lansering av boken Gå som skulle vise seg å bli en slik stor suksess.  Denne gangen møtte jeg ham i en litt mindre forsamling og hans væremåte var helt annerledes.  Han gav selv en forklaring på det.  Han var akkurat ferdig med sin siste roman.  Da kunne han slappe av, treffe folk, snakke med folk, han kunne til og med snakke i telefon forstod vi.  Og tydeligvis kaste bort to kvelder på betalende pensjonistkvinner med nattbordet fullt av manuskripter.  Tre menn og tolv kvinner.  Det var en munter og hyggelig stemning - først skulle vi alle presentere oss og si litt om oss selv.  Slike seanser pleier jeg å grue meg veldig til, hører knapt hva de andre sier, bare gruer meg til min tur og er redd for å si noe dumt.  DET klarte jeg denne gangen også.  Første dame hadde sagt at hun likte fri flyt (ikke på ski - skriving) og skrev for skuffen.  Andre fulgte dette opp.  Jeg sa at jeg likte stram og presis litteratur og var dum nok til å legge til: -Jeg liker ikke fri flyt.  Huff og huff, tenkte jeg.  Mange av deltagerne hadde skrevet fagbøker eller i aviser.  Mange hadde skrevet mye før og noen hadde gitt ut bøker.  Hva kan jeg skryte av?  Mer enn hundre blogginnlegg?

Etterpå fortalte han litt om sin skriving og sine vaner - dette kan man lese i en av bøkene hans (beklager, husker ikke hvilken) og litt om livet sitt mer generelt.  Det var riktig underholdende.  Jeg følte meg helt på pensjonisttreff.  Ikke misforstå - det var hyggelig, ikke ironisk ment.  Deretter skulle vi skrive Haiku-dikt.  I norsk variant.  Kanskje jeg legger ut noen av mine dikt.  Disse ble så lest opp og kommentert av de som ville.  Til dagen etterpå skulle vi skrive en novelle - eller ta med en hvis man ville.  I pausen fikk jeg sagt til noen at min yndlingsforfatter er Albert Camus og Ernest Hemingway (i den rekkefølgen) og skrytt litt av mitt romanmanus på 137 sider.

Etter pausen drakk jeg te fra termos - det hadde jeg fått lov til av kursleder - hjemmelaget haiku.  Husker veldig lite av det.  Min hukommelse for dikt er visst som en murstein.

Blogg - fortsetter hos wordpress

Etter den enorme psykiske påkjenningen det var å være uten mulighet for å legge inn nye innlegg og endre på eksisterende, så opprettet jeg ny blogg hos wordpress.  Så takk til Google så langt.  Bloggen min fortsetter her:

http://jgrieg.wordpress.com/

Skrivekurs - minner - rampestrek 2 - Eksperimentet

Eksperimentet

- Hva skjedde?
Plutselig så jeg ingenting og all lyd hørtes ut til komme langt borte fra.  Jeg luktet svidd hår og strevde med få opp øynene som var klistret igjen.  Fra langt borte syntes jeg at de yngste speiderne ropte:
- Bjarte brenner.
Han hadde akkurat stått rett ved siden av meg.  Jeg merket at jeg fortsatt holdt en fyrstikkeske i venstre hånd.  Tok høyre hånd til øynene og merket at jeg ikke lengre hadde øyenbryn eller øyebryn.  Da jeg kjente speiderlederens hånd på skulderen min, klarte jeg å få øynene litt opp.  Jeg kunne skimte rullesteinene langs elven og så opp mot gressletten.  Hit famlet jeg meg bort og satte meg.  Fikk øye på Bjarte og Stein og tre av de yngre speiderne.  Kunne se at Bjarte ikke lengre brant, men han hadde fått ny frisyre.  Speiderlederen ropte til meg og til slutt oppfattet jeg:
- Du må gråte litt, da blir øynene fine.
- Du er helt sort i fjeset.
- Hva skjedde?
Tenkte på min morfar som slo meg i sjakk - han døde uken før.  Men jeg gråt ikke.  Får tenke mer på triste ting senere, tenkte jeg.  Følte meg svimmel og alt var uklart.  Den sterke lukten av svidd hår sved fortsatt i nesen.
- Gjør det en gang til, ropte de yngste.  Kunne høre at de løp omkring på rullesteinene langs elvebredden.  Av og til kastet de steiner på bilvrakene som hadde ligget nedgravd ved elven i flere år.  Elven fyllte vrakene med stein og sand hver høst.  Nå var de halvt begravet.  Det var umulig å få beveget bildørene.  Hørte at Bjarte bannet og gråt:
- Jeg som akkurat har klippet meg.
- Hva skal jeg si til Mamma?
Etterhvert som jeg så tydligere kunne jeg også gå mer stødig.  Jeg gikk bort til elven og vasket ansiktet.  Mitt høyre kinn sved da jeg tok kaldt vann på det.  Nå kommer jeg til å få buksevann, tenkte jeg dystert.

Selv om jeg holdt fyrstikkesken og Bjarte mistet litt av håret sitt, var det ikke selvsagt at det var jeg som hadde gjort det.  Jeg kunne se at speiderlederen var rolig og alvorlig.  Bjarte var den ville og jeg var den nysgjerrige, så det var en mulighet for at han ville få skylden.
- Gjør det en gang til, ropte de minste.
De var bare et år yngre enn Bjarte og meg, de var ikke så unge.  Men jeg syntes at jeg var mye eldre og ansvarlig som var 12 år gammel.  Jeg visste jo så mye mer enn dem.
- Puttet dere en fystikk ned i bensintanken?
Speiderlederen hadde gjettet hva som hadde skjedd.
- Vi skulle bare se om det var vann i tanken.
Bilvraket hadde stått på elvebredden i flere år og manglet lokk på bensintanken.  Regn og kanskje elven hadde sikkert vasket vekk all bensin fra tanke.  Trodde jeg.

Da forstod de minste hva de skulle gjøre og grep etter fyrstikkesken min.  De ble stoppet av speiderlederen.
- Dette må gjøres av en ansvarlig leder.
Jeg gikk noen meter tilbake og så at alle unntatt Bjarte og jeg stod i halvsirkel rundt det andre bilvraket.  Lederen holdt hodet under tankåpningen da han hev en brennende fyrstikk ned i røret.

Ingenting skjedde.  De var veldig skuffet.
- Du skulle sett hvordan det så ut da dere gjorde det.
- Flammen stod som en søyle - tolv meter opp.
- Et brøl hørtes over hele dalen - og ekkoet hørtes godt.

Den kvelden la jeg meg tidlig - for første gang på speiderleir.  Lå i soveposen og hørte gjennom teltduken på at de andre diskuterte hvordan de kunne gjenta eksperimentet.  Tenkte igjen på min døde morfarm forsøkte å bli trist.  Men klarte det ikke denne gangen heller.  Et minne for livet, tenkte jeg, og fikk rett i det.  Hvordan kan noe eksplodere? Hvorfor skjedde det?  At det jeg hadde gjort var utrolig dumt og kunne vært livsfarlig, forstod jeg ikke før flere år senere.


Fotnote: Buksevann er en straff speiderne bruker seg imellom.  Går ut på å henge en gutt opp ned i et tre eller fra et egnet stativ og helle iskaldt vann ned langs buksebena.

Blogg - fortsetter hos wordpress

Etter den veldig psykiske belastningen å være utestengt for oppdatering og innlegging av bloggen min, så flytter jeg nå til et bedre sted (håper jeg):

http://jgrieg.wordpress.com/

Minner - rampestreker 1

Selv om det ikke ser slik ut og er vanskelig å tro idag - så har jeg vært ung en gang - og jeg har utført rampestreker, eller vært med noen.  Jeg tar dem kronologisk eller i den rekkefølgen jeg husker.

Speidertur i Haugsdalen 1:  I speideren lærte jeg mye - blant annet å spille poker.  Jeg husker at vi lå i telt i Haugsdalen der hvor elven går på begge sider av en gresslette.  Ovenfor gressletten er det sand og stein rett før elven deler seg i to.  Her pleide det å ligge to bilvrak som var dumpet.  Vi løp omkring her og likte godt at solen stod så sent opp i dalen siden Svinningen lå i syd og hindret solen i å lyse på teltet om morgenen.  Om kvelden lå vi i soveposene og snakket sammen, delte det lille vi hadde av snop og spilte kort.  Har gode minner fra disse kveldene.  Av og til hendte det at våre speiderledere fant på at vi skulle ha nattmanøver, som det ble kalt, vekking og litt løping rundt omkring i skogen med løsing av noen oppgaver.  En kveld var vi voldsomt ivrige med kortspillet og ville dra det ut (som om vi skulle være unger - og det var vel nesten rett).  Speiderlederen vår sovnet og vi stilte klokken slik at han ikke skulle vekke oss for tidlig.  Selvsagt stilte vi alle andre klokker også.  Etter å ha sovet en eller to timer lengre enn vi egentlig skulle, spiste vi frokost og speiderlederen forsøkte å gjøre oss klar for tur før vi skulle gå til bussen.  Da måtte vi si at vi hadde stilt alle klokkene, heldigvis husket vi hvor mange timer vi hadde stilt klokken hans tilbake.  Så det ble bare tid til å pakke teltet og gå til bussen.

Film - Cornelis

Flott film om trubadurens liv.  Jeg visste litt om ham, at han hadde skadet en transvestitt, at han drakk mye og at det var noe med prostituerte og at han kom fra Nederland.  Selvsagt visste jeg at han var en en Sveriges mest berømte visesangere.  Men jeg visste ikke at hans karriere virkelig gikk i store bølgedaler og at det sto skikkelig ille til med ham mot slutten - rett før hans musikk fikk en ny rennesanse også blant yngre.

Filmen er også kjent for at Hank von Helvete som Hans Erik Dyvik Husby kaller seg, spiller hovedrollen.  Mye av musikken blir spilt på en interessant og illustrerende måte.  Konfliktene og opp- og nedturene er godt skildret.  Selve historien minner litt om Jim Morrison - bare at Cornelis ikke var like karismatisk.

http://www.imdb.com/title/tt1609790/

Sykkelritt - Gulfjellet rundt 2011

Forrige uke var det pent vær og rundt 10 grader og enda kaldere om morgenen.  Flott derfor at det idag var 21 grader og solskinn da Gulfjellet rundt startet fra Fana stadion klokken 10 imorges.  Ruten var lagt litt om slik at turen ble litt kortere enn tidligere.  Bare 85 km mot tidligere litt over 90.  Gjennomførte på rundt 3 timer - skal oppdatere tiden når jeg vet den.  Først syklet vi ut fra Fana stadion bak en masterbil igjennom Troldhaugtunnelen, Hopsbroen, Nesttun og fri fart fra bakken etter Nesttun.  I starten la jeg meg helt bak og forsøkte å finne meg et passende felt å henge med i.  Fant et felt på flaten mot Midttun og fant enda et felt lengre foran etter Grimesvingene.  Dette ble jeg liggende i til Trengereid.  Opp bakken var jeg med i en utrbytergruppe (skikkelig tøft å kunne si det).  Etter bakken og innover mot Rolvsvåg var vi rundt 5-6 som samlet oss i et lite felt. (Grunnen til det omtrentlige antallet er ikke at jeg ikke kan telle så langt, men at en kom til og en gikk ut av feltet.)  Til tider var det sterk vind, både imot og en sjelden gang bakfra.

Ved Ulven forsøkte jeg meg nok en gang på et brudd, bare for å oppdage at feltet foran meg var en gruppe fra BCK på trening.  De syklet så rykkvis at jeg til slutt ble nådd igjen av mitt gamle felt.  Opp mot Fanafjellet var det full fart - i den grad noen orket det.  Noen syklet forbi meg og jeg syklet forbi noen.

Oppsummert: Nok mat og drikke, nok klær (litt for mye), grei fart og ingen tekniske problemer.

Film - Maskeblomstfamilien

Trist film basert på en bok av Lars Saabye Christensen.  Som i mange norske filmer: Mørke rom, uklar tale og til dels dårlige dialoger.  Interessant med setting på rundt 1950 - miljøet her er fint presentert.  Om å vokse opp som annerledes.  Gutten i filmen er tydeligvis født med to kjønn og foreldrene velger å la han vokse opp som gutt.  Når han nærmer seg puberteten, får han veldig lyst til å gå i dameklær og det er det eneste kvinnelige ved ham.  Faren hans tar livet av seg og moren hans flytter inn hos sin lege - så blir han hjemme med sin tante.

Noe greier med å sette opp et skoleteaterstykke og en nabo som dør og litt om fotografering.  Teateret er det mye av - helt tydelig at det skal speile den andre handlingen.  Litt om mobbing og så er filmen slutt.

http://www.imdb.com/title/tt1711487/

Løpetur med Ø til Hamre bro

Utrolig nok ville Ø bli med meg på en liten kveldsløpetur.  Været var fint, litt kjølig og litt vind.  Vi løp i rolig tempo opp til Hamre bro og snudde et stykke etter gården ved Kalandsvannet.  Og løp like rolig tilbake igjen.  På vei tilbake ble vi forbiløpt av en med barnevogn - kanskje ikke så imponerende, men jeg kjente igjen barnevognføreren, han er den beste langdistanseløperen i Bergen.  Selvsagt så vi syklister og selvsagt snakket vi sammen hele veien.  Nå er det offisielt at jeg ikke sliter ut de jeg er på tur med...

Film - Mr. Nobody

Fin film om alternative liv.  Hva ville skje hvis jeg nådde/ikke nådde toget?  Hva ville skje hvis jeg hadde sagt/ikke sagt det eller det til den jenten jeg var forelsket i.  I denne filmen skjer alt sammen.  Hvis man er kjent med hinduistisk mystikk er det mystisk i det hele tatt.  Eller hvis man klarer å følge den veldig enkle forklaringen på hvorfor det muligens finnes flere tidslinjer.  Til tider er filmen overtydlig og går litt sent.  Men alt i alt - en bra gjennomført historie basert på en komplisert ide.  På slutten løses alt opp - men det kan vi se bort fra, mye av fysikken er riktig (brukt riktige begrep og forklart tildels riktig).  Fint med filmer som nevner entropi, tidens retning, big bang, sommerfugleffekten og universets dimensjoner.

Samtidig er det en del kjærlighetshistorier som går på kryss og tvers - om løfter for evigheten, om ord som ikke skulle blitt sagt, om liv som ikke ble som forventet.

+ for at filmen har musikk av Pixies. En del annen bra musikk også for å gi riktig tid.

http://www.imdb.com/title/tt0485947/

Skitur - Sydpolen med Even

Søndag 1. mai var en fantastisk fin morgen.  Solen skinte og jeg hadde fått melding om at det var nok sne på Gulfjellet for skitur fortsatt.  Min venn Even ville bli med, så jeg kjørte opp og hentet ham.  Fra Osavatn gikk vi opp til Fallgropen, her hadde jeg trodd det skulle være nok sne, men vi måtte gå et stykke til.  Vi tok en rast og på fellene ved Raudebotn rett før redningshytten.  Ingen navneskriving i hytteboken denne gang.  Ved Korketrekkeren bestemte vi oss for å gå opp til Sydpolen.

Når man er kommet opp til toppen av Korketrekkeren kan det være fristende å knekke rett over, men det lure er å gå vinterløypen til kjelkehuset og så knekke over.  Avhengig av føret, så er det forskjellige veier opp.  Denne dagen var en skrå rute lurest.  På toppen møtte vi tre andre.  Utrolig fin utsikt fra toppen.  Fint føre for nedturen.  Sneen var smeltet passelig til at det gikk helt greit å styre skiene.  Veien ned gikk vi Markskilsfossen.  Sneen var fast med et mykt lag øverst.  Ingen steder var sneen spesielt råtten (gjennomslagsføre).

Flott tur og flott turfølge.  Vårt eget lille 1. mai-tog - helt uten paroler.  Vi diskuterte noen, men ingen fikk flertall.

Film - Gamer

Forsåvidt en gammel ide gjort ny ved hjelp av dataspill.  Istedenfor at noen flytter inn i et dataspill, så flyttes dataspillet ut av datamaskiner til den virkelige verden - populært kalt rl.  Dødsdømte fanger får delta i et voldelig spill hvor de kontrolleres av ungdommer som kan spille.  Selvsagt kan karaktererene - avatarene - settes fri for kortere eller lengre perioder.

Bortsett fra bra musikk og til tider fine bilder, så var dette kjedelige greier.  Historien er ikke fullt så forutsigbar som man skulle tro.  Her var det veldig mye vold og er sikkert hentet ut fra supervoldelige dataspill (det har jeg faktisk ikke greie på).  Hovedskurken spilles av samme som spiller Dexter og han er flink til å spille gal morder.

Så er det de vanlige greiene med, hvem trekker i trådene, hvor er grensen for spiller, hva er det egentlig som er virkelig og hva er ikke det?  Heller ikke her spesielt elegant håndtert.

http://www.imdb.com/title/tt1034032/

Sykkeltur - Gulfjellet rundt

Siden sykkelen min er på verksted (bosset er gåen og egentlig hele bakfelgen), så spurte jeg en nabo pent om jeg kunne låne hans Trek Madone 5.2.  Jeg visste at det er en mye bedre sykkel en min.  På naboens sykkel var det også SPD-pedaler - akkurat som jeg bruker.  Først var han litt skeptisk, men jeg fikk låne den og syklet avgårde etter Verdibørsen og syklet til Midttun hvor jeg skulle treffe en tidligere kollega, H, som jeg har vært på mange ski- og sykkelturer med.  Det var et fantastisk fint vær og turen til forbi utbyggingen av den nye bybanetraseen gikk helt greit.  På Midttun tok jeg igjen et stort BCK-felt.  Dette dro i fra meg mens jeg ventet på H.  Sendte noen SMS og til slutt sa han at jeg bare kunne dra.  Og det gjorde jeg.  Syklet i god fart og håpet å finne noen å sykle med.  Tok igjen to ved Arna, men de syklet for sakte, så de syklet jeg bare forbi.

Forbi Gulbotn kunne jeg konstatere at det var mye sne på toppen av Gulfjellet.  Det er bra siden jeg skal på skitur der etter Pokemon idag.

Langs skyggestrand ble det ganske kjølig.  Det var rundt 16 grader til Arna og helt nede i 11 ved Trengereid.  På andre siden var det 22 grader.  Da jeg suste ned fra Gulbotn, så merket jeg hva slags sykkel jeg hadde.  Her har jeg sust ned flere ganger med min racer og når den kommer opp i fart så merkes farten virkelig.  Naboens sykkel lå helt støtt, ingen risting og jeg merket knapt at farten var oppe i 65 km/t.  Da jeg kom til bollebutikken i Hegglandsdalen, så jeg at ryktet om at den var nedlagt var riktig.  Ingen boller der.  Her møtte jeg en som hadde falt av sin gruppe.  Han syklet jeg med til Os.  Jeg skulle videre på vernissage på Galleri Vedholmen.  Siden jeg hadde god tid, stoppet jeg på butikken på Vedholmen og spiste en is.  Her kom jeg i snakk med to andre syklister.  Vi syklister har en god og kemeratslig tone.  De ville gjerne sykle med meg tilbake over Fanafjellet, men jeg forklarte mitt ærend og da viste det seg at den ene syklisten var kulturell også.  Han hadde kunst fra galleriet hjemme.

Interiør - ominnredning

Som bildet viser har jeg nå ominredet.  Boken, Kosmos, er rotert 90 grader og åpnet.  I tillegg er det lagt en bok til - en om interiør og en bærbar datamskin er også lagt på bordet.

Fjelltur - Linken 26. april 2011

Inviterte min venn Ø på løpetur, men det ble en fjelltur opp den hemmelige veien opp til linkstasjonen på Fanafjellet.  Vi gikk opp noe som ser ut som en gammel stølsvei og brått er vi oppe.  Været var fantastisk bra og vi kom tørrskodd opp til toppen.

Mens vi gikk der, møtte vi en god del andre som også gikk på tur.  Alle sammen, vi også, hadde mye å snakke om.  Vi tok også en del bilder.  Selvsagt snakket vi om utsikten.

Det var litt disig denne dagen så det var ikke så lett å se veldig langt.  Vi fikk ikke et godt overblikk over Folgefonna.  Til slutt - omsider kanskje - gikk solen ned og da gjorde vi det også.

Tur - Nøttveitveten 1. påskedag 2011

En tur med mye fin utsikt.  Dette er en tur de lokale går ofte og boken på toppen vitnet om det.  Over tre hundre hadde vært oppe samme dag.  Veien går over en del åser før den stiger rett opp mot toppen.  Her var det sur vind.  Denne dagen var det overskyet og fare for regn, men det var mulig å gå tørt hele veien med joggesko til toppen.

Tur - Herdla 2. påskedag

En påskedag ut mot sjøen og til stranden.  Det var overskyet og litt grått på Herdla denne dagen.  Senere begynte det å regne.  Herdla er kjent for sitt rike fugleliv og er et flott sted å gå tur.  Jeg minnes de mange gangene jeg var der som barn og lekte i betongruinene etter krigen.  Den gang kunne vi også finne autentisk skrot fra krigen - 20 år etter krigen.  Det så ikke ut til å være noe problem med å finne ved til å brenne bål i fjæren.  Deler av stranden er fredet og det bør man respektere for fuglenes del.

Å se på en rolig sjø er ikke helt det samme som en sjø med litt bølger.  Denne dagen var det litt kjølig så det var ikke lett å sitte for lenge på stranden.

Film - Departures

Flott og rørende film om liv og mye om død.  Interessant å se livet utenfor storbyene i Japan.  Handlingen er enkel, men allikevel fengslende.  Her er det ikke mye dramatikk, vi får se mange bilder av fjell med sne.  Vi får se hvordan begravelse i Japan foregår og vi blir presentert for en familiehistorie som inkluderer cello.  Kjærlighetshistorien er enkel og litt rørende.

http://www.imdb.com/title/tt1069238/

Film - The Day of the triffids : the human race has had its day

Forsåvidt en god ide, men denne filmen var både forutsigbar og for lang.  Ideen er at planter tappes og seljen brukes som erstatning for olje og redder verden fra global oppvarming.  En veldig solstorm gjør de fleste på jorden blinde.  Så fomler de få seende rundt på jorden mens de blinde forsøker å få hjelp mens de kjøttetende plantende visstnok har mutert og spiser mennesker.

Filmen har to episoder og jeg har bare fått sett den første episoden.  Tror jeg forstår hvordan det går i episode to.  Dette skulle liksom være science-fiction, men det var ikke mye science her.  Ikke en gang et forsøk.  Noen få av scenene var litt severdige og noen var ufrivillig morsomme, de var vel ment å være alvorlige eller skremmende.

http://www.imdb.com/title/tt1332653/

Film - Mr. Brooks

Igårkveld så jeg denne filmen på NRK.  Var en del interessante poeng, men filmen blir nok ganske fort glemt.  En journalist tar bilder av en kvinnelig nabo over gaten som liker å ha gardinene for når hun har besøk av menn.  Han får tatt bilde av da hun blir myrdet.  Han vil gjerne lære å bli morder og bruker bildene som pressmiddel overfor morderen.  Ingenting går som noen planlagger - spesielt ikke når datteren til morderen arver en egenskap han ikke setter pris på hos seg selv pluss at hun er blitt gravid.  Vi får se hvordan morderen snakker med sin alter personlighet.  Akkurat dette er ganske underholdende.  Spesielt spennende er ikke filmen.  En del av bildene er riktig fine.

http://www.imdb.com/title/tt0780571/

Film - The Fountain

En australsk film om livets tre.  Handlingen foregår på forskjellige plan - et effektivt grep som gir filmen en ny mening.  Jeg ble så fascinert av nebulaen, Xibaba/Orion Nebula, som skulle være sentral i mayamyten om livet og døden.  Vi får sett denne mye, samtidig som det er mye snakk om moderne medisin og forskning på medisin som skal hindre at vi dør.

På grunn av de mange teaterkulissene og at deler av handlingen ikke var så interessant, er ikke dette en topp film.  Synes jeg.  Men det er mye bra og hvis man er interessert i mayamyter og spansk historie sikkert enda mer spennende.  Likte godt de scenene med sne. (Ja, jeg må si det.)  En del scener var himmelropende ulogiske.  For eksempel da hun går ut for å se på nebulaen og han ikke finner henne.  Vinduet står åpent en vinternatt og han kommer ikke på at hun kan være ute?

Kjærlighetshistorien her var ikke spesielt gripende og var til dels uforståelig (for meg).  Den var mellom en conquistador som selvsagt fant livets tre og dronningen av Spania.

http://en.wikipedia.org/wiki/Orion_nebula
http://en.wikipedia.org/wiki/Xibalba
http://www.imdb.com/title/tt0414993/

Skitur - Karistølstangen - Hallingskarvet + en liten kveldstur

Onsdag før skjærtorsdag dro jeg med toget opp til Haugastøl.  Det var et utrolig fint vær og etter Voss ble det mer og mer sol og sne.  Hver gang toget kom ut av en tunnel var det helt hvitt utenfor - jeg gledet meg mer og mer til å komme meg på ski.  Ble hentet og fraktet til hytten med bil og er glad for det.  Om kvelden gikk min bror E og jeg en kveldstur og rakk akkurat solnedgangen.  Selv om det var plussgrader var bakken blitt steinhard.  All fuktigheten i sneen stivnet med en gang solen gikk ned.  Vi gikk så det knaket i stivnet slush.  Flere steder var det begynt å bli lite sne kunne vi se.

Dagen etter kom jeg meg tidlig avgårde for å gå på Hallingskarvet.  Bakken var knallhard. slik som kvelden før, men solen stod allerede på himmelen så jeg visste at det ikke ville vare.  Jeg kom meg ganske langt i retning Folaskaret før sneen begynte å bli myk.  Etter en stund begynte mine nye skistøvler å trekke vann, så jeg tok meg en pause på en stein.  Drakk litt te, tørket sokker, leste litt om supermarkeder i Japan og sov litt i solsteken.  Det var fint føre og nydelig sikt og helt vindstille.  For akkurat den dagen hadde jeg nok for mye klær med, men det kan man aldri vite.  Siden jeg ikke trengte skispor, det gikk like fort alle steder, så gikk jeg bare rett mot Folaskaret.  Mot bakken opp Folaskaret så og møtte jeg de første andre skigåerne denne dagen.  På toppen tok jeg nok en lese- og sokketørkpause.  Det begynte å skye til og jeg håpet at det føret ikke ville bli knallhardt for nedturen.
 

Planen min var å gå ned Hyllum, men jeg snudde på toppet og gikk samme vei ned igjen.  Nedturen fra Hallinskarvet var virkelig flott.  Sneen var rekrystallisert og ikke smeltet.  Det betyr at den var ikke våt, og helt fin å svinge skiene på.  Jeg suste ned Folaskaret og så noen holde på med å slå opp telt.  Jeg så også mange andre som gikk på sine tynne ski.  Som ofte før, ble jeg litt overrasket over hvor langt det er tilbake.  Da jeg kom helt ned var sneen våt.   Da var den smeltet og blandet seg med vann.  Kom frem til hytten etter å ha vært ute i over 10 timer.

Bok - Satoshi Azuchi: Supermarket

Satoshi Azuchi bok Supermarket er en bok om hvordan man i begynnelsen av 1960-årene lyktes med å danne store supermarkeder etter amerikansk mønster.  Som nesten alle japanske bøker så har også denne refereranser til krigen.  Stilen til forfatter er knapp og nøktern og innholdet er til tider interessant.  Forfatteren var med på å bygge opp en supermarkedkjede og det er ikke så vanskelig å forstå hvem som er helten i boken.  En liten supermarkedkjede ansetter en ny direktør som er fetter til eierne, to brødre.  Noen ønsker ikke dette velkommen og danner en fraksjon imot den nye direktøren.  På stiftelsesmøtet undertegner de troskap til en av de gamle direktørene med blod.  Sikkert mulig i Japan rundt 1965.  Litt mystikk er det også, men mest er det om distribusjon, om lojaltitet, jobbing og om butikkprosedyrer og salgsstrategier.  Dette er forsøkt gjort så spennende som mulig ved å legge inn litt konflikter de ansatte imellom og litt om skurkene.  Tidlig tegner det seg opp hvem som er skurk (helt er helt opplagt) så da er sikkert ikke ham.

Alle næringslivsledere som gjør suksess burde skrive en roman.

Boken er litt vel lang - over 330 sider.

Det har tatt litt tid å lese boken.  Har lest den på toget, på hytten i påsken og på tur til Hallingskarvet.  Til slutt ble jeg ferdig med den.

Film - Nausicaä : prinsessen fra vindens dal

Japansk anime fra 1984 laget av Hayao Miyazaki.  Filmen har et tydelig økologisk budskap, er imot krig og har en del fine luftscener.  Ved å drive krig mot insektene har jorden blitt mer og mer ubeboelig.  Et krigersk folk mener at løsningen er å vekke til live en svær superkriger som ligger begravet under sanden.  Denne superkrigeren styrter i Vindens dal hvor prinsesse Naiscaä lærer seg hvordan man skal bli venner med alt levende og bruke naturen til beste både for naturen og mennesker.

Det blir mye snakk om denne superkrigeren, men det skjer ikke så mye med ham.  Han vekkes opp og tas to ganger i bruk helt på slutten av filmen.  Skal det symboliser atombombene?  Mange fine tegninger.  Enorme menneskemengder og mange personer som skal være i fokus.  En av de mer voldsomme filmene fra Miyazaki.  Litt mytologi (om en profeti) er det plass til, men ingen magi denne gangen.

http://www.imdb.com/title/tt0087544/

Film - W.

Oliver Stones berømte film om W. Bush.  Vi får se Bush som fyllik og når han får kjeft av faren sin.  Vi får se hvordan det blir trukket i tråder og hvordan alt ordner seg for ham.  På DVD står det slike ting som:  Alle kan vokse opp til å bli president og Ingen andre enn han selv hadde tro på ham - men det var nok.  Carl Rove fremstilles som sentral og det var han også.  Morsomt å se hvordan kretsen rundt Bush  snakker forbi hverandre og hvordan Bush virrer mellom noen få fikse ideer til å leke med hunder og se på base-ball. 

Dette er en film for politisk interesserte.  Verdt å nevne også Donald Rumsfeld som Bush til slutt sier at befinner seg i en annen verden - han er helt fornøyd med at et land er angrepet på feil grunnlag.  Han kom i sin tid med de berømte ordene: Afganistan har ikke noe infrastruktur, bomb Irak.  9/11 nevnes mange ganger, men det er ingen bilder fra de berømte angrepene, det er bra.  Det er heller ingenting fra de mange morsomme og ufrivillige pinlige uttalelsene til Bush.  Fokuset er på Irak-krigen og Bush gis en nesten sympatisk rolle her (han ble lurt).  Andre deler av politikken hans nevnes ikke, som den økonomiske, krigen mot evolusjonslæren og så videre.

http://www.imdb.com/title/tt1175491/

Stone kunne lett ha fremstilt Bush som rablende gal, men det er han bare nesten her i filmen.

Fotografering - erfaringer

For ikke så lenge siden fikk jeg mitt første speilreflekskamera.  Før har jeg bare hatt kompaktkamera.  Siden jeg var overbevist om at jeg ikke kunne fotografere, har jeg ventet så lenge.  Det som overbeviste meg selv, var følgende argumentrekke:  Jeg trenger et kamera for å ta bilder av snedekte fjell og jeg kan ikke fullstendig bomme på dem, når jeg først har tatt et slikt bilde så bør det bli bra -> speilrefleks.  Fordelen med digitalt speilrefleks er at det bruker lite strøm og at jeg får en annen nærhet til bildet når jeg holder kameraet rett foran øyet.  Med stabilisator og autofokus har noen av bildene ikke blitt så verst synes jeg selv.

Først var jeg opptatt av å ta fine bilder.  Etterhvert som sneen har smeltet har jeg funnet ut at det er mer underholdende å ta bilder som ikke har fine motiv.  Hvis jeg ser at fjellet jeg skal ta bilde av forstyrres av en strømledning, så forsøker jeg å få med flest mulig ledninger.  Også slik med boss og rot.  Tar med noen eksempler som viser min fotokarriere.

Men jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal ta bilder når jeg løper og når jeg sykler, så jeg trenger muligens et bra vanntett kompaktkamera også.