Bok - om å lese Jo Nesbøs Hodejegerne

Leste og fikk lest litt Jo Nesbø i ferien.  Ble lest en skikkelig vanskelig matematikknøtt i Hodejegerne.  To primtall som kun har et partall imellom seg kalles tvillingprimtall.  Hvorfor finnes det ikke trillingprimtall?  Det er mer utførlig beskrevet i boken, med følelser og definisjon av primtall.

Dette ble visst gitt som nøtt til fremtidige microsoft ansatte.  Svaret er enkelt:  Et av tallene må være delig på 3.  Men det Nesbø glemmer er at det finnes et sett med trillingprimtall: 3,5,7.  Ble litt nysgjerrig på hva dette var for noe så jeg leste de to første setningene i boken.  Husker ikke første setning, men jeg husker at setning nummer to er helt feil fysikk.  Newton fant ut at F=ma ikke Ft = ma slik Nesbø skriver med ord.

Nå var jeg veldig fordomsfull, så jeg får vel gi ham en sjanse til en gang.

Bok - Natsuo Kirinos Grotesque II

Fikk lest ferdig Grotesk på Geilo i romjulen.  Så boken fikk to turer før den ble ferdiglest.  Boken er litt vestlig i oppbyggingen.  En hovedperson som snakker til ukjent 3. person, andre stemmer kommer inn som brev, dagbøker og rapporter.  Slik at skiftet mellom de involverte personene blir ikke som når det skiftes jeg-person på like fot.  Alle brev og dagbøker kommenteres av den sentrale jeg-personen slik at disse på en måte blir underordnet.

Det er to hovedhandlinger: Ungdomsskolen til 4 jenter, hvor to er søstre og tiden etterpå.  Den ene av jentene blir terrorist og to av dem blir prostituerte.  Den siste blir kun kyniker.  Arbeidsforholdene for kvinner og nedturen for den ambisiøse streveren er veldig bra beskrevet og gir et godt innblikk i samtids-Japan.

Beskrivelsene av prostitusjon er veldig lite erotisk, egentlig ganske kjedelig.  Tydelig at prostituerte har de samme problemene overalt i verden: De er lite verdsatt (moralsk), de utnyttes (halliker), og de kjemper seg imellom.  Synet på at det de driver med er forkastelig virker helt likt her.  Det som overrasket litt var at dop er nesten helt fraværende.  Men det er beskrivelser av prostituerte som venter i kulde, regn, blir lurt, blir slått, slikt er helt likt fra tilsvarende beskrivelse i Berlin (for eksempel).

Får også innsyn hvordan det er å være av blandet opphav i Japan, og litt om hvordan det er å være illegal innvandrer fra Kina.  Mye om reisen fra Kina.

På mange måter en god bok, men jeg synes at de forskjellige synsvinklene var til tider for like og ikke belyste saken forskjellig nok.  Slik var Ute en mer fullstendig bok.

Skitur - diverse turer Havsdalen og omegn i julen 2010

På Geilo var det skikkelig kaldt denne julen.  Da vi kom opp var det rundt -26 og det varmeste vi opplevde var vel -14.  Om dagen var det enten slalåm eller en tur på turski.  Å stå nedover i -26 på slalåm ble kaldt uansett hvordan vi kledde oss.  Bare jeg åpnet munnen, kjente jeg at tennene frøs og at kulden gikk rett ned i halsen.

Om kvelden håpet jeg at det ville være fine stjerneforhold, første natt ødela månen.  Fint med måneskinn, men jeg fikk ikke sett stjernene så godt.  Andre kvelder var det enten skyer eller litt disig.  Fremmedlyset fra Geilo var helt vilt, spesielt det himmelske lyset fra den nye kirken som er vendt skrått oppover mot Orion(?).

Det gikk ikke så fort å gå opp til Prestholt (har vel ikke så gode ski+smurning).  Gikk ikke forbi noen!  Flere av de som gikk forbi meg hadde varmluftsmaske (sikkert veldig lurt) så jeg ønsker meg en slik.  En av dem hadde en slik flott maske og ovale briller som pekte nedover - så helt ut som en alien.  Farten de hadde var iallefall overjordisk.  Merket også at turski stavene mine med store trinser knirket veldig, disse løypestavene har kortere spiss og knirker lite.

Siden jeg var på firmahytten og jeg starter i ny jobb til neste år, blir dette siste tur i dette området på en stund.  Det har vært veldig fint å være på hytten i Havsdalen.

Film - Karate Kid II

Harald Zwarts versjon av klassikeren fra 1984 er ganske bra.  En del likheter med den gamle filmen er det.  Får se en del av kina og får innsikt i noe av tankegangen som "riktig" Kung Fu skal ha.  Som i Matrix - Clear your mind.  Hovedpersonen er også sønn av en av skuespillerne i Matrix III, Jaden Smith.

Siste del er en turnering og her er det ikke så veldig mange muligheter for å gjøre et spennende rent handlingsmessig, men jeg synes at Harald har klart det fint. 

http://www.imdb.com/title/tt1155076/

Film - Quantum of Solace

Spennende tittel, kjedelig film.  Bare en masse vold og kvante er bare et ord.  Mye om makt og penger - sikkert dype greier.  Omtrent alt var kjedelig i denne filmen - riktignok fantes det noen steder i Bolivia som syntes å se fine ut å besøke med sykkel.

En del helt utrolig tåpelige scener.  Orker ikke plukke på detaljene.  Ikke noe humor som det pleide å være.  Bare trist.

http://www.imdb.com/title/tt0830515/

Film - Whiteout

Flott film basert på anerkjent tegneserie.  Det med anerkjent står på DVD boksen.  Plottet er at det første mord i historien har skjedd på Sydpolen.  På forskningsstasjonen Amundsen-Scott finnes en US-marshall som må finne ut av hva som er skjedd.  Masse sne, snestorm og kaldt.  Det med kulden har de fått godt til.  Storm er ikke så lett å få til, men det er rimelig bra gjennomført.  Selve plottet er ikke så veldig spennende, men fint å se kamp med isøkser og massevis av polarklær.  Litt antyding til romantikk, mest er den fraværende.  Vi møter folk som synes det er veldig fint på sydpolen og noen som lengter vekk.  Fine bilder fra det som skal forestille Sydpolen/Antarktis.

Litt dramatikk er laget når vinteren kommer og det blir mørkt i 6 måneder.  Helt på slutten kommer lyspunktet med mørkeperioden - sydlys.

Kate Beckinsale har hovedrollen som US-marshall med stort sett massevis av klær på seg som kvinnen i Fargo. Regissert av Dominic Sena.

http://www.imdb.com/title/tt0365929/

Film - Hulebjørnens klan

En film basert på den berømte bokserien til Auel, Jean M. med Daryl Hannah i hovedrollen.  Steinalder, på den tid det eksisterte neandertalere, mye magi og litt kvinnefrigjøring.  Mye som er lett å tolke inn i moderne tid.  Om å klare og stole på seg selv.  Til tider flotte naturscener - disse kommer fra Canada.  Selve handlingen var ikke noe særlig, men det synes jeg sikkert fordi jeg ikke har lest bøkene.

Filmen er fra 1986 og er regissert av Michael Chapman som blant annet har regissert Taxi driver.

http://www.imdb.com/title/tt0090848/

Film - Tekkonkinkreet

Japansk anime med vestlig regisør om yakyzaen som vil overta en bydel.  To ungdommer, black og white som har mirakelunntaket at de kan hoppe langt og lenge, motsetter seg dette.  Tegningnene er bevisst laget i en naiv stil og handlingen er til tider ganske voldelig.  Litt magi og en merkelig oppbygging av historien - det er mulig å se den vestlige påvirkningen.  Filmen er nemlig regissert av Michael Arias og Basert på Taiyo Matsumoto tegneserie.

Konklusjon:  Innehold noe bra, men var stort sett skuffende:

http://www.imdb.com/title/tt0831888/

Skitur - Redningshytten - Osavatn via Austlirinden

Samme tur som forrige gang jeg var på Redningshytten, men denne gangen var det skiføre hele veien.  Smurte mine ski med ekstra blå som gikk fint hele veien, fikk ikke bruk for fellene.  På Redningshytten så jeg solen og fikk litt sol på meg.  Tenkte som jeg har tenkt tidligere at jeg skulle ha gått opp på fjellet fra sydsiden, da hadde jeg fått mye mer sol.  Altså fra Bontveit.

Denne dagen var jeg den første opp på hytten, klokken 1300.  Så hvis man skal sole seg, bør man være minst en time tidligere (i desember).  Tok frem min termos og bok.  Leste litt i Kirinos Grotesque og syntes det var utrolig mye bedre skrevet enn sist jeg leste i samme boken.  Tenkte en hel del på skriving mens jeg gikk oppover til toppen av Austlirinden.  Så at det kom en til mot hytten mens jeg forsøkte å finne nysneen for det var så hardt å gå på ren skare.

På toppen ble det bare tid til en rask kopp te, for det blåste friskt.  Toppvarden var islagt.

Etterhvert som jeg kom meg nedover skråningen ble det mer og mer nysne og ikke så mye skare, så det siste stykket gikk veldig fint.  Helt nede ved parkeringsplassen møtte jeg to med skikkelig brede ski og med hjelm på seg.  De visste tydeligvis om et annet lurt fjell.

Skriveverksted avansert - avslutning

På onsdag var det siste gang med Skriveverksted avansert i regi av Folkeuniversitetet.  Jeg fullførte 32 timer (eneste! hurra) og fått lært en hel del om dikt, om skriving med følelse, inspirasjon og ikke minst hvordan andre skriver.  Siden det var siste gang hadde jeg med kaker til alle - og det viste seg å være en til og læreren. 

Underlig hvordan noen minner er så godt plassert i hodet.  Her er hva jeg skrev om sløydlærereren på Paradis som en skriveøvelse.  Dette er over 33 år siden og her har jeg tillatt meg å kommentere min egen tekst.

---------------------------
I sløyden irriterte jeg meg over at det var minst femten centimeter mellom varmt- og kaldtvannsspringen i vasken.  På grunn av leiren, måtte jeg vaske hendene mine.  Og det ville jeg gjøre i lunkent vann!  Jeg tok en passende lang planke og passet på at læreren ikke så min vei, skrudde på begge kranene og holdt planken på skrå under.  Fikk såvidt litt lunkent vannpå den ene hånden, da jeg hørte:
- Hva er det du holder på med?
Jeg forsøkte å svare, men ble hele tiden avbrutt med:
- Du ser på meg når du snakker til meg.
Skikkelig dust, tenkte jeg, det er han som snakker til meg.  Til slutt ble jeg tvunget til å se inn i hans kritthvite øyne!  Så det var derfor alle skulle se ham inn i øynene.  Det synet kunne jo skremme hvem det skulle være.  Men jeg så at han ble rødere og rødere, han hoppet av raseri og sa:
- Hva er dette for noe?
- Er du obsternasig?
- Si unnskyld.
- Hva skal du nå gjøre med den ødelagte planken.
Jeg skjønte at han var helt borte og ville vekk.  Da merket jeg et slag mot øyre skulder:
- Se meg inn i øynene.
------------------------------------------

Her gjorde jeg det helt riktige og slapp ikke inn pøbelen.  Altså jeg slapp ikke hans tanker inn i mitt hode.  Jeg har aldri hatt noe ubehag ved denne episoden og minnes den kun som en morsom historie.  Onsdag var første gang jeg skrev det ned og jeg er litt forundret over hvor godt jeg husker det.  Husker også hvor dette skjedde og at etterpå stod vi guttene rundt drikkefontene og snakket om det etterpå.  Tror de beundret meg for min obsternasighet!  Det ville jeg ha gjort.

Film - de elskende på Pount-Neuf (1991) - sluttbemerkning

Endelig ble jeg ferdig med denne franske filmen.  Måtte se den i tre deler.  Den siste halvtimen hadde en del fine bilder og en glad slutt.  Efterpå så jeg at den var ikke så lang, omtrent like lang som en episode i Star Wars.  Fant også ut at Sjostakovich og Benjamin Britten også var kreditert for musikken.

Bok - Natsuo Kirinos Grotesque

Siden jeg leste Ute har jeg vært fascinert av Natsuo Kirinos fortellerstil.  Har siden lært at den er vanlig for japansk litteratur.  At forskjellig stemmer forteller delvis samme historie.  Da blir spenningen på hvordan noe skjer istedenfor hva som skjer.  Som i Brechts teatertradisjon.  Slik også Grotesque som jeg leser på engelsk siden denne ikke er oversatt til norsk.  Nå har jeg bare lest halve boken, men kan allerede slå fast at Ute er mye bedre.  Et poeng med å se handlingen fra forskjellig synsvinkel er jo at man skal se ting annerledes.  Her svikter det litt i Grotesque.  Stemmene er ikke ulike nok og forteller til tider akkurat samme historie.  Med små vrier for at man skal forstå at synsvinkelen er endret.  Til den navnløse hovedpersonen er det valgt en monolog  som i Camus' Fallet - bra grep.

Film - Kieslowskis Veronikas to liv

Polsk-fransk film som ser ut til å bygge på en indisk ide, nemlig at kropp og ide ikke nødvendigvis er adskilt.  Fine bilder, bra dramatikk, stort sett bra replikker - godt filmarbeid.  Historien er overtydelig den er fortalt i hovedhistorien, i en subhistorie om en forfatter som vil skrive samme historie og i et dukketeaterstykke i filmen.  Noen erotiske scener med masse klær og mye lyd er også med.  Den første delen - den polske var veldig bra og musikken bidro også til dette.  Den delen varte bare en halv time.  Har sett noen av Kieslowskis bud-filmer, men dette er den første langfilmen.

Regisøren og filmen:
http://www.imdb.com/name/nm0001425/
http://www.imdb.com/title/tt0101765/

NRK2: Solsystemets mysterium V

Igår handlet det om betingelser for liv og mulighet for liv andre steder enn på jorden.  Det ble vist - fine bilder - hvor mangfoldig livet på jorden er.  Liv som lever under høyttrykk og i for mennesker giftige omgivelser.  Liv som lever isolert i huler og på de underligste steder.  Men en fellesbetingelse er det for livet på jorden: det er avhengig av vann.  Hvor er det så vann i solsystemet: Mange steder, det finnes i kometene og meteorene.  Det finnes på månen, Mars og Europa.  De to siste stedene i flytende form.  En flott spekulasjon går ut på at Mars har bakterier i hulene som varierer aktiviteten med varmen.  Termiske kartlegginger er blitt gjort på Mars som kan støtte en slik spekulasjon.  Det finnes bakterier i små lommer i breer - her demonstrert ved isprøver fra Vatnajøkulen på Island.  Derfor - stort hopp - kan det finnes bakterier i vannet på månen Europa, som befinner seg utenfor Jupiter.

Mener å sett en spekulasjon som gikk på at det var mulig med liv som ikke var karbonbasert og ikke trengte vann.  Har glemt hvor jeg så det.

Løp: Vinterkarusellen tredje løp 2010-2011

Løp 10 km i halvmåneskinn.  Iskrystallene glitret fint langs veien.  Kom sist i mål og fikk som forrige gang ingen premie - en flaske vann.  Føret var helt fint, ikke så glatt som fryktet og været var supert.  Rundt 0, antagelig litt kaldere.  Det er en imponerende fart de andre løper avgårde i.  Jeg fullførte hele løpet uten å gå en meter og er fornøyd med det.  Neste gang klarer jeg kanskje litt raskere...  Senere på kvelden skulle det visst være meteorstorm, men den dekket skyene effektivt.  Men det var litt fint å se halvmånen i vuggeposisjon mot vesthimmelen da jeg kom hjem.

Skitur - Ljosanbotn og omegn

Kom opp med toget lørdag morgen.  Varmet opp hytten og gikk en tur i våt løssne opp dalen.  tok til venstre opp i dalen og havnet i tåken.  Gled ned i sne som mest lignet på gjørme i konsistensen.   Mine lånte og tynne stålkantski var absolutt ikke ideelle her.  Om kvelden fikk jeg omsider sett Melkeveien.  Har ikke sett en så klar stjernehimmel på flere år.  Det varmet meg selv om det var ganske kaldt.

Idag var det tur i omtrent samme område.  Opp en egg, men idag var det kaldt.  Rundt -12 og sneen var helt fin.  For min del gikk turen opp helt flott for jeg hadde ingen problemer med fellene mine...  På toppen kunne vi se Hårteigen, vi kunne også se nordover.  Det var en fantastisk utsikt.  Jeg blir så beroliget ved å se snekledde fjell i solskinn.
 
Det skyet over mens vi gikk, så vi hadde ikke så fin sikt ned igjen.  Skiene passet bedre, men var fortsatt ikke helt med.

Så tok vi toget tilbake til Bergen. 

Facebook - Løyperapport

Begynner å komme inn i det nu.  Du skriver noe, noen kommenterer det.  Så gjør noen andre det samme og så forsvinner det du skrev først.  Mange som vil skrive om kattene, hestene og hundene sine.  Eller at de sykler, går på ski eller hva det er.  Jeg har skrevet litt om Dirac, om enkle astronomiske begivenheter (månefase) og om meterologiske observasjoner.  Og mine venner liker det (avstemming) eller kommenterer det.

Jeg skrev på onsdag: "Jeg kan ikke dø - jeg har gått på Lillelungårdsvannet (fritt efter monologen i slutten av Blade Runner utført av Rutger Hauer".  Første kommentar gikk på å tro seg udødelig og å ikke strekke det for langt.  Grunnen til at jeg ikke bare kan skrive det inn, er at jeg finner hverken min gamle status eller kommentaren.  Kasnkje jeg har fjernet det selv.  Ingen historikk er tilgjengelig, så jeg vet ikke.

Uansett, hva betyr det jeg skrev? Jeg kan ikke dø, i betydningen du kan ikke spytte innendørs, eller i betydningen det kan sne imorgen, eller betydningen et eple kan falle ned fra treet.  Den første er vel det som fanger best min opplevelse.  Det er utrolig sjelden at det er mulig å gå på Lillelungårdsvann, så derfor er dette et livsforlengende øyeblikk.

Noen har over 1000 venner, jeg har for tiden 68 og det er vanskelig nok å holde følge med disse.

Jeg var dum nok til å bli venner med Michio Kaku, men det var en fan-side og ikke hans side, så jeg fikk en masse mas.  Forsøkte å fjerne vennskapet, men det fant jeg ikke ut hvordan jeg skal gjøre.  Men jeg har fått fjernet innleggene.

Å være venner med døde personer, er trygt.  De skriver ikke så mye, så jeg er venner med Dirac og Feynman.

Film - de elskende på Pount-Neuf (1991)

Fransk film med Juliette Binoche.  Handlingen foregår blant uteliggere ved tre av dem på den berømte broen i Paris.  Rart at av alle uteliggere i Paris, så er det bare disse tre som er/vil være på broen.  Mye av filmen ser veldig teater ut, med kraftig lys og lange monologer.  Juliette virker ikke helt troverdig som uteligger, hun har bustete hår (OK), men hun har alltid rene og til dels hele klær.  De to andre er mye mer troverdige i sine skitne og hullete klær.  Filmen har en flott start, mange fine bilder og til tider også flott musikk.  Handlingen er som i franske filmer, lang og tidkrevende.  Jeg har ennu ikke sett siste halvtime.  Innimellom er det ikke så lett å forstå hva som er drømme-/hallusinasjoner og hva som "sant".

Musikken i filmen var veldig interessant (uten veldig, blir det oppfattet som kjedelig): Iggy Pop, Public Enemy og Johann Strauss.

http://www.imdb.com/title/tt0101318/

Film - de andres liv

Film om overvåkingen i DDR.  Vi forstår raskt at Stasi er slemme, ministrene er slemme og i tillegg er alt grått.  Noen minnes bedre tider og forsøker å holde liv i teateret uten å irritere sensuren.  Dessverre irriterer ministeren, som er ond, og han vil gjøre opprør.  Han arrangerer en test for å finne ut om han er overvåket, og finner feilaktig ut at han er ikke overvåket.

Overgangen fra lydig overvåker til opprører er flott skildret.  Også maktspillet og autoritetsfrykten.

Mye fint her, stemningen fra DDR fanges fint opp.  Frykten og makten blir godt illustrert uten egentlig å bruke så sterke virkemidler.  Vi ser at gatene er nesten tomme for biler, det er mørkt og folk går.  Stort sett.  Bare viktige mennesker har bil.  Scenen med bilpåkjørselen virker helt idiotisk, med så få biler skal det godt gjøres å unngå for en sjåfør og ikke se at noen løper ut i veien.

Litt morsomt hvilken begeistring som vises for Brecht i denne filmen og 

Filmen slutter optimistisk med at muren faller og alle er glade for det.

http://www.imdb.com/title/tt0405094/

Brevskrivekunst * en forsvinnende kunst

Før skrev og fikk jeg mange brev på papir.  Slike håndskrevne brev som kom i konvolutt i posten.  Får og skriver nesten aldri brev på den måten lengre.  Hamsun og Hemingway skrev massevis av brev.  Og Einstein, Bohr, Russel og mange fler.  Disse er utgitt i bokform senere.  Noen av dem var så lure at de skrev brevene med blåkopi slik at de selv hadde en kopi.  Mine brev er forsvunnet ut i den store verden og jeg ser dem neppe noengang igjen.  De fleste av brevene jeg mottok er også forsvunnet.  Få av dem hadde varig verdi.  Men selv de er nok forsvunnet.  Jeg minnes at flere steder jeg mottok brev så var det offentlig kjent at jeg mottok brev.  Da jeg jobbet på SØRAL, i aluminiumsindustrien, fikk jeg brevene tilsendt til "Porten".  Porten var et stort kontor med glassvinduer med vakter som passet på hvem som kom og gikk igjennom, nettopp: porten.  I dette vinduet som alle skiftarbeiderne gikk forbi, ble alle brev til meg plassert.  Så da jeg var på jobb, kunne arbeiderne fra avlsøserskiftet si til meg: -Du har fått brev fra kjæresten din.  Og så spørre om hva som stod i det og gjøre meg litt pinlig berørt.  I militæret ble det også ropt opp hvem det var brev til.

Jeg savner duften av konvoluttene (ikke parfyme, det er bare ekkelt).  Alle brev jeg får har jeg åpnet med kniv - i respekt for avsenderen.  Jeg savner og å se krusedullene nedover sidene - håndskrift.  Flere ganger stått med papirer i hånden, i forskjellig slags vær og lest.  Brevskriverne valgte forskjellig blekk, hadde forskjellig type papirer og selvsagt forskjellig skrift.  Innholdet var selvsagt også veldig forskjellig.  Akkurat det skal jeg ikke gå inn på her.  Men jeg savner både å skrive brev og å motta brev på den gamle måten.  Det blir ikke helt det samme med epost.

NRK2: Solsystemets mysterium IV

Om solsystemets vulkaner og gravitasjon.  Som vanlig mange fine bilder og fine forklaringer på hvordan fysikk virker universelt.  Også forklart at gravitasjon er en svak kraft, men den strekker seg uendelig langt.  Brian Cox viste oss forskjellige aktive vulkaner på jorden og viste oss noen kratere.  Et av dem ved Appalchian Trail, som er en flott og lang tursti på USAs østkyst.  Den har jeg lest om i boken til Bill Bryson.

NRK2: Solsystemets mysterium III

Om atmosfærer på planetene.  Først litt om hvor tynn og viktig atmosfæren vår er, så litt om andre planeters atmosfære.  Mange fine bilder og spektakulært presentert med jagerfly, med foto av meteornedslag og litt om atmosfæren på måner rundt Jupiter og Saturn.  Kunne kanskje vist litt flere bilder av meternedslag og litt mer om vulkansk aktivitet på måner i solsystemet.

Film - Longitude

Flott film om Lengdegrad basert på boken til Dava Sobel.  Handlingen er godt dramatisert og man får se britisk arroganse utfolde seg.  Mens tusenvis av sjøfarere døde på havet fordi de manglet gode klokker for å beregne posisjonen sin (skipene gikk på grunn), diskuterte en kongelig komitee i over 30 år om klokkene til snekker Harrison kunne brukes.  Slurv, intriger og all verdens påfunn ble brukt for å hindre at den geniale klokkemakeren fikk sin premie og enda verre at tusenvis av sjøfolk ikke gikk på grunn.

Veldig lang film.  Foregår i tre tider: nåtid, før krigen og 1700 tallet.  Nåtiden bare i starten og slutten.  Disse overgangene glir fint.

http://www.imdb.com/title/tt0192263/ Med Jeremy Irons.  Regisert av Charles Sturridge

Film - Tim Burtons versjon av Alice i eventyrland

Dette er en type oppfølgerfilm hvor mye er tatt fra Lewis Carrols Alice i eventyrland.  All logisk spissfindighet er ryddet bort, massevis av vold og skumle scener.  Johnny Depp forklarer i bonussporet hvorfor det heter gale hattemakere.  Det er fordi hattemakerne ble gale av alt kvikksølvet som var i limet som ble brukt til å lage hatter.  Så marshare og hattemaker som gale gir jo mening.  Filmen er dyster.  Her dør folk når de mister hodet.  Humoren er av den vokale typen (rim (Alice - malice), rare ord, ordspill) og er som nevnt ikke lengre logisk.  Og det var akkurat disse britiske og logiske spissfindighetene som var det fine med Alice-boken.

Den alternative verden vi har inni oss er her fremstilt som virkelig, mens det var viktig for Lewis Carrol å poengtere at det var en drømmeverden.  Det er en mer moderne tanke (i vesten) at vi kan ha en slik alternativ virkelighet med oss.  I zen-tradisjon er det ikke noe spesielt.

Tror jeg vurderer filmen til middels på grunn av fjerningen av Logisk spissfindighet og økt uhygge.  Men fine bilder var det, og jeg var ikke helt forberedt på at det bare skulle være DET. 

Fjes-, fjas- eller masebok

Opprettet facebook konto på mandag og fire dager efter har jeg 31 venner.  Flott.  Hva vil gamle venner som jeg ikke har hørt noe fra på 25 år?  Snakke om at endelig fikk jeg konto.  Skrive at de ser på TV og at de liker slik og slik.  Siden jeg ikke er dreven i det, savner jeg personlig tilpasning og mer innrettet mot mine greier.  Men jeg finner vel ut av det efterhvert.  Takk til alle som sender meg venneforslag.  Noen av dem har vært nyttig, stort sett nøyer jeg med å bekrefte venner og foreslår få selv.

Film - Chihiro og heksene

Flott japansk anime om en 10 år gammel jente som må redde foreldrene si fra å bli forvandlet til griser.  Også denne så jeg med japansk lyd og norsk teksting.  Denne filmen foregår i et japansk miljø, alle skilt er på japansk, bygningene, broene og veiene ser japasnke ut.  Den underliggende symbolikken kan være hard og umulig for utenforstående å forstå.  Det gjør at filmen ikke blir forutsigbar selv om hovedplottet er forutsigbart.  Det er ikke alltid så lett å forstå hvem de snille er, hovedpersonen er selvfølgelig snill.  Hva er egentlig et bad for slitne guder?

Også denne er laget av Hayao Miyazaki.

http://www.imdb.com/title/tt0245429/

Film: Two Lovers

En film om en mann som må velge mellom den utvalgte som foreldre velger ut og en han blir betatt av - et fremmedelement i leilighetskomplekset han bor i sammen med sine foreldre.  Slutten ligner på en film jeg så med Jack Nicholson og Kathleen Turner: Prizzis ære (http://www.imdb.com/title/tt0089841/).  Morsomt hvordan mørk, rutete skjorte signaliserer Taper lang vei.  Forutsigbar slutt.  Hadde sine øyeblikk, men dem var det få av.  Egentlig flott med den mørke settingen i Brooklyn, synd det ikke ble bedre film av det.  Og som i Heights, tar de også en tur opp på taket en gang i blant.

Regiserert av James Gray.  Hovedroller: Joaquin Phoenix, Gwyneth Paltrow,Vinessa Shaw og Isabella Rossellini i en sentral birolle som mor.  Denne gang i en rolle hvor ingen blir partert.

http://www.imdb.com/title/tt1103275/

Tur - Møsnuken (451 moh) opp

Igår var jeg en rask tur opp på Møsnuken.  Har mange ganger sett opp på fjellet og tenkt at der er det jammen lenge siden jeg har vært.  Igår fom jeg meg altså avgårde.  Først gikk jeg opp den veien jeg husker fra tidligere.  Øverst husket jeg at vi gikk over en myr - nå går veien opp til venstre ved myren.  Da jeg kom opp på platået så jeg hvor nydelig Folgefonna, Kvamskogfjellene og Gulfjellet var.  Helt hvitt, sol og litt skyer.  Noe kald vind er det.  Nydelig å gå på frosne myrer, tenkte jeg.  Ned igjen tok jeg en annen vei som jeg så en jogger hadde brukt.  En veldig bratt vei ned ryggen til fjellet.  Møtte tre på vei opp selv om solen snart ville gå ned.  På steinene så jeg streker efter piggskoene til joggeren.  Frisk tur - anbefales som motbakketrening.

Øistein Kristiansen: Livets kruseduller

Dette er en mer dyp bok en det kan se ut som ved første øyekast, spesielt hvis man leser undertittelen: Aktivitetsbok for hele familien.  Flott at Øistein Kristiansen har en visjon og den formidler han flott.  Hele verden skal tegne en bedre verden.  Stikkordene er tegne og bedre verden.  Han viser hvordan man ved kruseduller, slikt som man rabler ned med en penn, kan lage all verdens frodige scener.  Han skriver også at han lider av overkreativitet - og jeg tror han gjerne.  Fint å høre om det og fint å vite hvordan han fokuserer.  Dette minner litt om selvhjelp - slik jeg kjenner den fra litteraturen og til dels også i film.  Over pulten min har jeg det periodiske system hengende på høyre side.  Jeg vet at det er mulig å lage det periodiske system på sirkulær form, men jeg begynte å tenke på hvordan det skulle kunne gjøres med bobler.  Alt kan gjøres med bobler og puddinger ifølge Kristiansen.  Selve boken er lett å lese og det går fort, hvis det bare er det man vil.  Det som tar tid er selvsagt øvelse og praktiseringen - altså å tegne.  Han er motstander av å tegne på datamaskin - mener man må tegne på papir og scanne inn tegningene etterpå.  Men man kan lage templates (hva er det på norsk) ved hjelp av datamaskin.  Og det kan være puddinger.

Har også sett filmen som han har laget om tegning hvor han lærer barn å tegne aper, isbjørner, flaggermus og giraffer.  Det slår meg hvordan han enkelt dekomponerer det han skal tegne til noen grunnformer, ovale sirkler, firkanter, trekanter, lange buer.  Det er to egenskaper han har her: Først evnen til å se disse grunnformene, dernest evnen til å tegne og plassere dem riktig.  For skriving er grunnformene ordene og de igjen er satt sammen av bokstaver (tekstens atomer).  Grunnformene kan settes sammen til litt større enheter, som øyne, munn, hår.  Dette kan helt sikkert analyseres mer grundig, og kanskje jeg skriver litt om det.  Om hvordan man kan bruke splines og plassering av grunnformer.  Har jo faktisk litt erfaring med det fra før (langt tilbake).

En annen ting han såvidt nevner er hvordan matematikk kan gjøres mer spennende med tegning.  Og det vil jeg gjerne komme tilbake til.

I tegnenes rike - japansk anime helg og litt om tegning

I helgen har jeg sett tre anime filmer:
Det Levende slottet
Laputa : himmelslottet
Kikis budservice

Alle sammen laget av  Miyazaki, Hayao som også laget filmen Skycrawlers som jeg har skrevet om før.  Filmene er japanske, men foregår i et europeisk miljø.  Det er europeiske hus, biler, mat, kirker og tildels også skilt.  Felles for disse filmene er mirakelunntaket om å kunne fly uten spesielle hjelpemidler.  Og litt magi.  Graden av magi varier veldig.  Det levende slottet er fullt av det, mens Kikis budservice har ganske lite.  At barn er i hovedrollene er helt vanlig for japansk anime og at det er store katastrofer.  Her er det bare stor katastrofe i Det levende slottet.  Jo nyere filmene er, jo mer innponerende er den tekniske kvaliteten.  Den eldste har to-lags teknikken med fast kamera, som var vanlig før.  Det levende slottet har den mest underlige historien.  De to andre er greie å forstå.  Har sett alle filmene med japansk lyd og norsk tekst.  Omvendt er ikke mulig...  Men det er mulig med norsk lyd.  Likte vel best himmelslottet, selv om jeg syntes noen av kampscenene var litt kjedelige.  Det er ikke alltid så enkelt å se hvem som er skurker og hvem som er snille i slike filmer - og det er bra.  De med grove øyenbryn på skrå ned mot nesen er ikke nødvendigvis skurker.  Eldre er ofte snille og mange som ser skumle ut er det også.  Folk som ser ut som forretningsfolk eller militære er som regel slemme.

Etter å ha lest litt om tegning i Øistein Kristiansens bok Livets kruseduller, har jeg tenkt en del på det med tegning og legger merke til en del når jeg ser tegnefilmer.

Hjemmesnekring på hjemmeside

Igår fant jeg ut at jeg savnet en del av de mest brukte lenkene efter at jeg la om hjemmesiden min.  Derfor har jeg nok en gang endret den litt.  Jeg burde sikkert ha tatt med enda litt mer.  Burde jeg hatt en lenke til mine elendige løperesultater?  Eller er det best at det godt gjemt?

Hvis noen synes dette blir  i overkant masete, er det helt riktig.  Jeg sitter å lurer på hva jeg egentlig skal skrive mens jeg venter på avløsing som barnevakt.

At jeg går glipp av Dr. house gjør ingenting, det har vært lenge siden høydepunktene der.

Opplevelse av en bokhandel

Litt reklame.  Var innom norli bokhandel i Galleriet i eftermiddag.  Viktig: Jeg kom inn fra andre etasje, altså innsiden av Galleriet.  Først ser jeg massevis av bøker av Richard Dawkins, så ser jeg Seligmans bok, jeg finner Freakonomics (super og vanlig), jeg ser bøker i psykologi og religion.  Ser at reiselitteratur har flere hyllemetre enn religion og at religion har flere enn fysikk (OK - bare lærebøker for gymnaset).  Ned trappen, finner jeg reklame for Øistein Kristiansens nye bok, Tegn en bedre verden, mange tegninger og noe reklame.  Jeg kikker litt i boken hans og blir fascinert.  Tegne har jeg aldri kunnet, men dette så jo morsomt ut.  Og spesielt i filosofisk sammenheng hvis vi virkelig skal ta tittelen på alvor (og det skal vi visst).  Selv har han tegnet seg til å bli en internasjonal TV-stjerne (i Asia og Norge).

Videre inn i butikken ser jeg at Kants Kritikk av den rene fornuft ligger fristende på et bord (riktignok sammen med Hegel, men det får vi tilgi norli for).  Akkurat hva man vil kose seg med en eftermiddag!  Men det er mer som Åslaug Haga sa i sin tid, flere hyllemetre med filosofi.  Skal jeg i det hele tatt orke en Aquinas bok, jo det gjør jeg.  Fin bok, annenhver side på latin og norsk, med mange noter og greie forklaringer.  Leser litt og finner ut at dette er ikke SÅ vanvittig som jeg hadde trodd.  Noe virker jo helt forståelig.  Men jeg finner ingenting om englene som danser på en nålespiss...

Oppløftet av hvilken glimrnede bokhandel vi har midt i blant oss, orker jeg ikke en eventuell skuffelse ved å prøve skjebnen på en annen bokhandel.  Tviler på at det klarer å toppe denne.

Fraværet av Heidegger trenger knapt noen tilgivelse, det burde kanskje heller gis eget takkebrev til norli for dette.

Øistein Kristiansen kan du treffe samme sted som jeg var imorgen klokken 17.

Transiteateret: Ressentement, pavane til en død prinsesse

Igår var vi på teater.  Stykke går på DNS småscenen.  Bra stykke, jeg burde gå mer på teater.  Har sett for alt for mye musikaler og "store" stykker.  Stykket handler om Seligmans berømte eksperiment om "tillært hjelpeløshet".  Anbefaler i samme slengen boken til Seligman om Autentisk lykke, flott bok.  I stykket får vi se observasjoner av mus, vi er inni en boks som vi ikke slipper ut av, evalueringssituasjoner: Det var ikke det vi spurte om.  Mange ganger.  Om makten ved å ha definisjonsmakt, om makten i teknologi og utsiling i samfunnet, om stress og plager, om valg på vegne av andre.  Mye fint.  La merke til at litt av matematikken var litt feil, kanskje bevisst?

Mye humor omkring Skavlan, Harald Eia og spesielt Kristin Klemet. 

Vi er vel ikke tillært hjelpeløse vel?

NRK2: Solsystemets mysterium II

Sist tenkte jeg at dette var ikke noe særlig, men jeg gav professor Cox en sjanse til.  Han startet med å snakke om at vi har årstider fordi jorden heller og fortsatte med å forklare planetenes vandring over himmelen.  Han opplyste om noe jeg syntes var veldig interessant, nemlig at Atlasfjellene er et av de beste stedene i verden å observere stjernehimmelen på.  Mye av programmet handlet om Neptun, ringene og månen.  Ringene ble sammenlignet med isen i på Island og slik det tidlige solsystemet var.  Analogier er det massevis av.  Tornadojakten var litt kjedelig.  Rart han ikke nevnte Io utenfor Jupiter, den har også vulkaner.  Ellers var det en del om platetektonikk og om periodebinding (grunnen til største sprekken i Neptuns ringer).  Jeg likte dette programmet mye bedre enn det første, sikkert fordi jeg lærte litt mer av det og siden jeg hadde løpt 5 km på vinterkarusellen.

Løp - vinterkarusell i måneskinn

Ikke så glatt som forrige gang, men det var kaldt.  Og flott fullmåne (var igår).  Jeg løp ut med 10 km og lurte en stund på om jeg virkelig skulle løpe så langt.  Det gikk fint, jeg hadde jevn fart, men ingen løp like sakte som meg så jeg ville nok ha blitt sist.  Full av innvendige unnskyldninger snudde jeg ved 5 km merket.

Da jeg kjørte (huff) tilbake så jeg at det var flere i løypen som ville ha vært noen minutter raskere enn meg hvis jeg hadde løpt 10 km (tøff nå som jeg sitter her med en kopp te og knaster).

Bok: Paolo Giordano:Primtallenes ensomhet

Omsider fikk jeg lest ferdig Primtallenes ensomhet.  Jeg har lest den på toget, på bussen på vei til tur, på tur og på bussen på vei fra tur og idag efter jeg hadde sett Pokemon på fjernsynet.

Boken skuffet.  Greit at den ikke har så mye dypt om primtall og om teorien for Riemanns zetafunksjon, men den kunne gjort mer ut av det.  Slik som i Onkel Pedro og Goldbachs formodning.  Ok - der var det kanskje litt mye, men litt mer i den retningen.  Mye beskrivelse av hva hovedpersonene tenker og hva de gjør.  Perspektivet skifter mellom de to hovedpersonene.  Det er bra.  Slik som i japansk litteratur.  Men alt dette snakket, alle disse merkelige analogiene, alle disse asossiasjonene og en del av avsporingene.  Selve hovedplottet er vel kilt inn med hammer.

Poenget her er noe slikt som at vi velger selv vår lykke og at vi er fullt i stand til å velge en ulykke også.  Sikkert flotte greier i Berlosconis Italia, men ikke spesielt dypt.  Mye ensomhet og lite primtall.

Skitur - Redningshytten - Osavatn

Idag bar jeg skiene nesten helt opp til Redningshytten.  Jeg visste jo at det var sne der (se innlegget om fredagens tur).  På parkeringsplassen ved Osavatn var det speilglatt og +grader.  Slik var det også på veien et godt stykke.  Hyttevakten sa at å gå på ski idag var for spesielt interesserte.  Det har jeg hørt før og det var nok positivt ment.  Inni hytten var det ca 12 personer.  Denne gang var det sikkert 20+ inni hytten og 2+ utenfor.  Mens jeg drakk te inni hytten, kom en løper innom, skrev navnet sitt i hytteboken og løp videre oppover mot toppen.  Utenfor hytten tok jeg på skifellene og startet bestigningen av Austlirinden på ski.  Flere ganger krysset jeg sporet mitt fra to dager tidligere.  Sneen var våt de første to hundre høydemetrene og derefter var sneen helt fin.  Da traff jeg noen som slet seg avgårde til fots.  På toppen kunne jeg se en åpning i skydekket og litt rødfarget hav.  Mot Tysnes var det også en liten åpning.  Folgefonna var flott og beroliget meg som vanlig.  Turen ned på ski gikk flott, måtte styre litt unna gress og steiner stadig oftere jo lengre ned jeg kom.

Litt nedenfor kulen hvor jeg tok av meg skiene, møtte jeg en familie hvor jeg ble spurt: Hvor langt er det igjen?  Til hva, spurte jeg.  Til sneen, ja, det var jo selvsagt... Til toppen er vel noe man spør om om sommeren.  Jeg anga det geografisk så diskuterte vi litt hvor lang tid det ville ta å nå opp, men den diskusjonen døde da jeg ville vite hvor lang tid de hadde brukt så langt.

Rett før broen ved parkeringsplassen løp enda en jogger forbi meg.  Han må ha hatt piggsko og ikke forstår jeg hvordan han kunne løpe med joggesko i all den sneen som var på toppen.

Gåtur - Haugsdalen - Bontveit over Austlirinden

Fredag morgen tok jeg bussen til Nesttun, skiftet til Osbuss til Kalandseid og skiftet buss igjen til Huagsdalen.  I siste buss var jeg eneste passasjer.  Da jeg gikk av bussen på snuplassen i Haugsdalen, merket jeg at det var kaldt.  Bitende kaldt.  Det ble varmere lengre oppe.  Jeg gikk i et forfrossent landskap og så på de solbelyste fjellsidene.  Ikke før jeg var kommet opp til Redningshytten fikk jeg sol på meg.  Her var det også så mye sne at jeg tok på meg gamasjene.  Lurt å ha med.  Inni Redningshytten leste jeg litt i Primtallenes ensomhet og drakk litt te.  Inni hytten var det +2 og utenfor -4.

Det var mer enn nok sne til å gå på ski fra Redningshytten og oppover, flere ganger trakket jeg dypt nedi.  Utsikten var fin og det var fin sne.  Litt vind av og til.  Jeg hadde tenkt å gå helt hjem, men gikk raskeste vei ned til Dyrdalen (den går på skrå sydvest).  I Dyrdalen gikk jeg over noen frosne myrer og følte meg skikkelig overlegen.  På Bontveit prøvde jeg å finne ut når bussen gikk, men det var ikke slått opp noe sted.  Skulle akkurat til å gå da bussen kom.  Sjåføren forklarte at egentlig satt jeg på med en skolerute, så jeg var heldig.  Han var interessert i å vite om hvor mye sne det var og om det var mulig å gå på ski - så nå vet han det.

Håndarbeid - om å sy

I forbindelse med noe jeg skriver på kom jeg til å tenke på jentene som strikket under forelesningene.  Jeg har en bunke med klær som mangler en knapp eller har små hull (som hansker og gensere).  Jeg tok med meg mine sysaker, bokstavlig talt, på skriveverkstedet og noen av disse klærne.  Mens vi diskuterte litteratur fikk jeg sydd en hanske og stoppet noen hull i genseren.  En merkelig avslappende aktivitet.

Det kan sikkert sies mye morsom om menn som syr og om kvinner som ikke gjør det. 

Men det alvorlige, synes jeg, er at under vitsingen ligger en holdning om likegyldighet eller kjekkaseri, hvorfor ikke bare kjøpe nytt.  Et par sykkelhansker koster rundt 102 -652 NOK hos cyclecomponents.com og det kan man vel kjøpe en gang i året?  En skjorte og en genser er heller ikke så dyre.  En slik sløsing er ikke bare usunt for miljøet, det kan også være farlig.  Hvis hanskene revner på en fjelltur er det en stor fordel å kunne sy dem - ikke bare fordel det kan være livsnødvendig.  Det er ikke for ingenting at speiderne før måtte kunne sy, og soldatene: man kan fort bli ganske hjelpeløse i friluft hvis ingen kan sy.  Men slik er det visst ikke lengre.

Litteratur: Jonathan Franzen

Så et intervju med Jonathan Franzen i D2 og jeg ble litt fascinert.  Nu har jeg akkurat sett ham intervjuet for bokkprogrammet også.  Jeg får gi ham en sjanse og lese hans siste bok.  Han har gitt ut en mengde bøker før han ble litterær superkjendis.  Bret Easton Ellis skrøt av ham.  Det er første gang jeg ser ham på TV.  Han har skrevet en bok og oppfører seg som en overlegen snobb - noe han sikkert er - og slik beskriver han seg selv også.  Men American Psycho fikk han til - siden har det bare gått nedover med ham.  Jeg er litt skeptisk til å slenge med på litteratur som "alle" anbefaler, men hva skal man egentlig gå efter?

Fysik: Kvantesammenfiltring

Fant en interessant artikkel om kvantesammenfiltring:
http://www.sciencenews.org/view/feature/id/65060/title/Everyday_Entanglement
Og selve nettstedet er også interessant, kommer til å legge det ut på min hjemmeside.

Les artikkelen og se det som står som spekulasjoner helt nederst (før kommentarene) om en mulig forbindelse med biologi.  Kan biologi endelig bli forståelig? (haha) eller i det minste interessant? (høhø)

Biologi er spennende, men det er et felt jeg ikke har brydd meg om i mange år.  Med moderne genetikk og statistiske metoder er jeg blitt mer interessert.

NRK2: Solsystemets mysterium

"
Solsystemets mysterium

(Wonders of the Solar System) Dokumentarserie frå BBC. Dette er ein fantastisk serie om ulike astronomiske fenomen, solformørking, nordlys og enorme vass-massar som blir transporterte ved hjelp av sola sine naturlege krefter rundt planetane.
"
Fra nrk sine nettsider.  Så første del igår.  En brite reiser rundt i verden, fine bilder og mye snakk.  Mye interessant, men jeg vet mesteparten av dette, så det var ikke så veldig spennende.  Han var blant annet en tur til Nord-Norge på vinterstid - og det er jo alltid bra...

Løyperapport: Geilo 13.-14. november 2010

Ikke så mye sne på Geilo enda.  I trekket var det åpnet 3 løyper og to heiser.  Øvelser foregikk i den ene av løypene så det var ganske redusert tilbud.  Sneen som var laget med snekanon var hard, klumpete og full av is.  Det var delvis tåke og litt sne innimellom.  Dagen efter var det fint vær og nesten vindstille.  Litt spor var tråkket opp og vi gikk en tur til Vedalskrysset i Budalen.  Ikke oppkjørt spor fra toppen av bakken opp fra Havsdalen.  På skituren prøvde jeg noen gamle ski jeg fant i boden.  Disse fungerte helt flott.  De har stålkanter og ganske tynne.  Fikk til diagonalgang med dem og fikk lyst til trene på rulleski.

Bok: Michel Houellebecq, Utvidelse av kampsonen

Boken kom ut i 1994 og noen vil innbille oss at den har kultstatus.  Oversatt til norsk 10 år senere.  Boken har en sjokkartet start og jeg tenker at dette er bra, hvordan kan dette gå?  Men det går jevnt nedover for så å stige mot slutten.  Boken har 3 deler og mange kapitler hvor mange av disse er på 2 eller tre sider.  Rundt 143 sider (haha).  Mer riktig: maksimum 143 sider.

I starten leser vi om hans jobb med IT og kundebesøk.  Dette er morsomt for de som har kjent IT-bransjen en stund.  Man kan lese slikt som:
"Jeg liker ikke denne verden.  Jeg liker den ikke i det hele tatt.  Samfunnet jeg lever i, fyller meg med avsky; jeg blir kvalm av reklamen; jeg må spy av informasjonsteknologien.  Alt jeg gjør som informatiker, er å skape enda flere data, kryssreferanser, rasjonelle beslutningskriterier.  Det har ingen mening.  For å være helt ærlig er effekten egentlig negativ: en helt unyttig overbelastning av nevronene.  Det siste verden trenger er mer informasjon."

Mens han reiser rundt med en kollega for opplæring i et IT-system, leser vi litt om bakgrunnen hans, om hans tidligere kjæreste som gikk i terapi og et oppgjør med psykoanalysen, om alle de ekle menneskene han treffer, om hans gåturer rundt i franske byer, om hans betraktninger.  I siste del rakner hans verden.

Kanskje litt vel sur bok, men det er mye bra her.  Typisk for slike gjennomtragiske bøker er at de til tider må bli morsomme.  Som hans samtale med en tannlege ved sjørøverhuset.  Stakkars tannlegen har ikke en sjanse.  Og det har ingen andre heller, ikke han selv en gang.

Sproget flyter flott.  Jeg beundrer de korte setningene og det skarpe sproget.

Film: A time-travelers wife

Kunne vært så mye bedre.  Fix ide, men det bar ikke helt frem.  En hel del løse tråder, slik som: Hva var det egentlig med faren til kvinnen i filmen?  Var det egentlig noe poeng at foreldrene hennes var republikanere og jegere?  På grunn av en genetisk feil (gave?) så spretter hovedpersonen frem og tilbake i tid.  Men han husker alt i den rekkefølgen han opplever det i.  Med tidsreiser så er det alltid noe med tro, tvil og bevis hentet fra fremtiden.  Og selvfølgelig å styre verden på rett kurs og å prøve å forhindre at noe galt skjer.

Litt trist, men denne filmen blir nok fort glemt.

http://www.imdb.com/title/tt0452694/

Film: Zen

Thailands film som forsøker å kopiere Jackie Chan.  En del litt merkelige scener, men så var filmen igang med omtrent bare underholdningsvold.  Ikke alt var like bra laget.  Greit å få se film fra gatene i Thailand.  Var vel ikke så lett å tolke noe særlig budskap inn i filmen, noe med at det er best å være grei og det er ikke greit å være syk.

Ser at filmen heter sjokolade på engelsk...
http://www.imdb.com/title/tt1183252/

Hjemmeside: Oppdatert

Har slitt litt med HTML og CSS, men nu har jeg fått opp en ny og oppdatert hjemmeside.  Den er ikke så veldig spennende, men den inneholder ting jeg synes er interessant og nyttig.

http://home.online.no/~jgrieg/
Bakgrunnsbildet viser bilder av Venus tatt hver kveld ved solnedgang.  NASA har mange slike bilder.  Lurte litt på om jeg skulle finne på noe morsomt med javascript, men har funnet ut at jeg lager en egen lekegrind for slikt.

Vikingtour.no - 2011 løypen er klar

Jeg ser at det er en flott løype til neste år også.  Enda har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal delta.  Det er en del andre ting jeg må orrdne først.  Men løypen ser fin ut og jeg vil anbefale arrengementet til alle som liker å sykle.

http://www.vikingtour.no/

Her er det mulig å lese mer om løypen.  Skal jeg delta så får jeg planlegge litt hva jeg skal ta med meg denne gangen.  Og så bør jeg trene litt på forhånd.

Litteratur: Michel Houellebecq

En av mine yndlingsforfattere har nu fått en pris.  Han er fransk som min ydlingsforfatter, Albert Camus.  I den anledning hørte jeg oversetteren hans si at bøkene hans stort sett er tilgjengelige på norsk.  Det siste jeg har lest om ham er fra forskjellige aviser hvor han snakker om å lage film.

Akkurat som Hemingway, også en yndlingforfatter, så kan man forundres over hans valg av tema.  Men jeg liker sproget, setningsoppbyggingen, jeg liker flyten i det han skriver og oppbyggingen av romanene.  Muligheten av en øy, må jeg innrømme at jeg ikke syntes noe særlig om.  Men disse to er glimrende og anbefales hjertlig:

• De grunnleggende bestanddeler
• Plattform

Lurer du på hva du skal lese først, ta dem i den rekkefølgen du får tak i dem.  Sikkert best på fransk...

NRK2 - Det globale matfatet IV - Kenya

Var spent på avslutningen og ble litt skuffet.  Har sett så mye interessant fra Cerradoen i Brasil til fikse teknikker i Australia i denne serien, at jeg ventet meg noe mer.  Cerrado er spansk for stengt har jeg lært annet sted.  http://no.wikipedia.org/wiki/Cerrado

Hva var galt og hvorfor var det galt?  Programmet er britisk engelsk, så det er ikke så rart at han besøker tidligere kolonier (unntaket er Brasil).  I dette programmet var det hvordan hvite menn vet best.  Han finner en stakkar som har fått møll i maisåkeren sin og en ugressplante.  Han snakker litt med naboen (ikke hvit han heller) som vet hvordan dette skal fikses.  Man planter bare en eller annen busk imellom maisen.  Fikst - omtrent som de tidligere programmene.  Men hvor kommer denne busken fra?  Er det lokal kunnskap?  Ingen ulemper?  Hvorfor har ikke naboen hjulpet ham?  Er det hemmelig?  Noe var rart her.

Han dro videre til en som forsket på bananer og finner frem til motstandsdyktige typer.  Bra.  Slik skal det gjøres.  Og til og med en kvinne som forsker.  Syntetisk veksthormon for å dyrke frem sykdomsfrie planter.  Vitenskap, men ikke genmanipulering.  Helt flott. 

Jimmy drar videre til Masaiene som har spesielle sauer som ikke er så plaget av innvollsormer slik andre sauer er plaget av.  Mer forskning trengs, men ideen er tydeligvis å finne ut hvorfor disse sauene ikke blir syke.  Stikkord her er lokal tilpasning.  Bra.  Kan brukes på sauer over hele verden.

Til slutt stor nedtur.  Kenya eksporter mat og mangler mat.  Hva er løsningen?  Eksport av roser!  Det er sikkert riktig at energimessig er det bedre å fly rosene til London enn å dyrke dem i drivhus utenfor Amsterdam.  Farmen bruker rovmidden photoseiulus: http://www.defenders.co.uk/pest-solutions/biological-red-spider-mite-control.html til å bekjempe midd på rosene og så brukes geotermisk varme til oppvarming av drivhusene.  Begge deler forsåvidt økologisk bærekraftig. En hvit mann forklarer at drivhusene hans gir arbeid/mat til flere tusen (>5000) og at det er energimessig beste løsning.  6 ganger mindre CO2 per rose enn å produsere rosene i Nederland.  At jord brukes i et land som mangler mat til å dyrke roser, får jeg ikke til å virke bra.  Jeg forstår jo at arbeiderne kan kjøpe mat for pengene de tjener, men jeg kan ikke forstå at det er bedre for Kenya at arbeiderne er avhengig av blomstermoter i Europa, valutasvingninger, flybensinpriser, store selskapers politikk enn å utvikle sitt eget jordbruk til bruk for egen befolkning.  Dette virker som typisk kolonialisme (sikkert mulig å finne mange positive eksempler der også).  Firmaet har helt sikkert bruk for en del vann også, men det blir ikke nevnt.

For dramaturgiens skyld har jeg byttet om rekkefølgen på de to siste avsnittene.

Det som ikke ble sagt, var at Kenya opplever at temperaturen øker og at vannmengden minker.  Derfor forskes det på å få frem varmebestandig mais.  Slik jeg har kommentert i et annet innlegg i en annen tråd.

Coco Chanel og Che Guevara

Coco: født 19. august 1883 i Samour i Frankrike, død 10. januar, 1971 i Paris i Frankrike
Che: født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina, død 9. oktober 1967 i La Higuera i Bolivia

Begge var storrøkere og begge var/er best kjent ved sitt kallenavn.  Som vi ser er Cocos livsintervall utenpå Ches.  Begge to er berømt for sine sitater og sin væremåte.  Begge to drev med frigjøring, ene for kvinner den andre for alle undertrykte.  Ulikhetene er nok flere: De opererte på hver sin side av Atlanterhavet med helt forskjellige slag.  Begge to var populære hos det annet kjønn. 

Jeg ser i Boals (som var fra Brazil) bok om Regnbueteater at Che tydelig er en slags revolusjonær Kristus i Latin-Amerika.  Noe tilsvarende kan nok ikke sies om Coco.

Interesserte kan selv lese:
http://en.wikipedia.org/wiki/Coco_Chanel
http://en.wikipedia.org/wiki/Che_Guevara

Teater - Boals frigjørende teater

Leste om Boals frigjørende teater eller teater for de undertrykte.  Augusto Boal måtte flykte fra Brazils diktatur efter å ha satt opp to stykker av Brecht.  I Europa reiste han omkring i flere land og observerte at istedenfor å være redd for politiet (eller militæret) så hadde folk andre redsler som han kallte "de indre politiene" (eller som jeg leste det på dansk: De indre strisserne).  Han laget derfor en teaterform som kunne brukes som terapi. 

Under demonstrasjon av hva forskjellige europeere mente med familie, fikk han dette bildet presentert i en by i Tyskland: Far kjører bil, mor passer hunden og kjefter på barna som slåss i baksetet.  Han fikk forklart dette bildet med at for tyske menn så er rangordningen: Først bilen, så konen, så hunden og så barna.  Da han i en annen tysk by ble presentert akkurat det samme bilde på en familie, tenkte han at han skulle si hva han hadde hørt i en annen by.  Da han sa rekkefølgen var det en mann som protesterte kraftig.  Boal unnskyldte seg og sa at han bare refererte hva han hadde hørt og ville gjerne høre hvordan andre oppfattet det.  Mannen forklarte: Først er det bilen, så hunden, så konen, og så barna.

Augosto Boal

Bertolt Brecht

Film: Fidel & Che

Engelsktalende film for det meste om Fidel Castro og hva slags skurk han ble.  Che Guevara er såvidt med.  Det er den samme historien om hvor ille det var på Cuba under Batista og at revolusjonen hadde folkets støtte.  USA presset den nye regjeringen på Cuba i armene på Sovjetunionen ved å legge stort press på landet.

Mot slutten får vi se hvordan diktaturet utvikler seg.  Ikke så bra film.  Tendensiøs og ikke med den roen som var i de spansktalende filmene.

Film: Motorsykkeldagbøkene

Fin film om Che Guevara før revolusjonen på Cuba.  Vi får se ham og en venn kjøre omkring i spansktalende del av sydamerika og se hvor fattige og syke folk er.  Det tar litt tid før hans samvittghet våkner.  Litt dramatikk og humor må det jo være i en road-movie.  I dokumentaren som følger med kan man se intervjuer med folk som fortsatt husker ham.  Han fremstår virkelig som en sann idealistisk revolusjonær med sympati for de fattige og syke.  Og det samme gjør hans venn som har hatt ansvar for å bygge opp sykehusene på Cuba.  Lyden i filmen er på spansk og det gir en egen autensitet.  Fin film.

Film: Coco Chanel

Dette er den siste av de filmene biblioteket har om Coco Chanel.  Denne filmen er med Bobulova, Barbora og er regissert av Duguay, Christian og er vel den kjedeligste.  Mulig at dette har vært en TV-serie, den er ihvertfall veldig lang.

Det stod mye om CC i D2 (dagens næringslivs ukeblad), her stod det at hun hadde sagt mye rart om barndommen sin og at derfor var mye ikke riktig.  Hun skal visstnok ha hatt nazistiske sympatier under krigen.  Men dette er det ingenting om i filmen.  I denne filmen er det heller ingenting om Igor Stravinsky, men de andre elementene fra de to andre filmene er med: Kloster, barnløs, Boy, greve, opprør mot moten.  Her er det også litt om første verdenskrig.  En mann kommer innom med en koffert med parfymer, hun sniffer på dem og sier, denne tar jeg.  Det er nummer 5, sier en, da kaller vi den det.  Unnagjort på under 5 minutter.

Mote er visst veldig spennende, det som står igjen efter å sett disse filmene er inntrykk av stramme klær med få farger.  Klærne er nær mannlige klær også.  Det som gjorde mest inntrykk når jeg nu har sett alle de tre, var huset hennes i Coco og Stravinsky.  Alt var sort og hvitt med noe gull.

Vitenskap - Kvantesammenfiltring ved høyerer temperaturer

Hele bloggen min skal jo også handle om vitenskap.  Det har vært litt lite av det, så her er en gladnyhet:

Bringing Entanglement to the High Temperature Limit Fernando Galve, Leonardo A. Pachón, and David Zueco

Dette er en teoretisk artikkel om muligheten for kvantesammenfiltring ved høyere temperaturer, så høyt som 50K for sammenflitrede oscillatorer.  Dette er jo oppløftende.  Les artikkelen om artikkelen:
http://focus.aps.org/story/v26/st17

Bok: Knausgård - Min kamp 5 - avsluttende bemerkninger

Endelig ferdig.  Boken er vel cirka 5 ganger for lang.  De beste delene er hvor han skriver om skrivekunstakademiet og spesielt om dikt.  De som fungerer dårligst er om fyll og angst.  Og det er det mye av.

Oppdaget et kontinuitetsbrudd som man sier i filmkritikk. Side 579:
"Jeg la på og snudde meg mot Tonje, ... - Det er en anmeldelse i Dagbladet idag, sa jeg. - Jeg stikker opp og kjøper det."
s. 580:
"Jeg stakk avisen under armen og gikk hjem igjen, og laget meg en kopp te, ...Så ringte jeg til Tonje.  Hun hadde nettopp sett det, og var strålende glad på mine vegne."
Ingen vits i å ringe Tonje, hun er i samme rom som ham.  Og det er han som har avisen.

Det finnes sikkert flere slike brudd, spesielt hvis man går mellom forskjellige kapitler og bind.

I denne boken er også hans program skrevet ned (s.582):
... hva var det jeg ville med den, å, det var bort fra det minimalististiske, det var inn på det maksimalististiske, det svulmende og voldsomme, barokken, Moby Dick, meni ikke på noen episk måte, det jeg hadde forsøkt å gjøre, var å ta den lille romanen, den som handler om ett menneske, hvor det ikke skjer noen store ytre bevegelser, men alt handler om indre forflytninger, og bre den ut i et episk format, skjønner du hva jeg mener?"  (setningen er nesten dobbelt så lang - så jeg klippet den i starten)  Her snakker han om en annen bok, men det er lett å se at dette er fortsatt hans prosjekt.  Min Kamp bøkene er virkelig som en tørr svamp som har trukket mye vann.  Eller et bilde som jeg har fra Jan Kjærstad:  Du tar med deg en bok på stranden, og når du kommer tilbake er boken blitt større - det har kommet sand mellom sidene.  I Knausgårds bok er det mye sand.

Men bare for å være helt klar.  Jeg liker minimalistiske bøker.  Les Den fremmede av Albert Camus, hvis du lurer på hvor lang en roman trenger å være.  Eller Hemingways: Og solen går sin gang.

Tur - Gulfjellet over til fots

Igår avspaserte jeg og gikk over Gulfjellet.  Her nede i lavlandet finnes det ikke tegn til vinter - iallefall var det slik igår.  Rundt 5 grader og bart på veien og alt det jeg kunne se av fjell (Fanafjellet, Stendafjellet, Sotra) var også bare.  Tok bussen og fikk en overgang helt til Gulbotn for bare 25 kroner.  Turen med buss og bybane gikk akkurat som det skulle.  Ingen klager på hverken bybane eller buss.  Gikk rett på bussen til Norheimsund som går over Gulbotn og Kvamskogen.  Tips: Si at du skal til toppen av Trengereidsbakken og vis overgangsbilletten.  Dette stoppet er nemlig i Bergen kommune.  Spør derefter pent om å få bli med til Gulbotn.  Mulig at det er vel så lurt å faktisk gå av på Gulbotn.  På bussen leste jeg en del i Knausgård Min Kamp 5.

Da jeg startet turen, så jeg sne.  Massevis av sne.  Toppen av Gulfjellet var fullt av det.  Fjellet fremkom større enn det pleier (det er jo fortsatt like stort).  Jeg gikk på stien med fjellstøvler og det gikk fint helt til det begynte å bli mye sne.  Da savnet jeg mine skigamasjer.  I mangel av disse bandt jeg regnbuksen ned i skolissene slik at jeg ikke fikk sne ned i støvlene.  Fungerte helt fint.  På toppen snedde det friskt og var tåke.

På vei opp hadde det vært litt regn og litt sol, men fra toppen var det bare overskyet og nedbør.  Jeg måtte gå bokstavelig fra varde til varde.  Måtte gå helt bort til enkelte før jeg så neste.  Dermed er det ikke sagt at man kan gå trygt i rett linje mellom vardene.  Mange av vardene er lagt på små stup.  Med sne overalt og duggete briller hadde jeg problemer med å se hvor det var bratt.  Da jeg kom ned til middagsdalen, gav tåken seg.  Her bestemte jeg meg for å gå ned til Redningshytten.  Jeg ombestemte med da jeg var kommet ned til platået nedenfor Markskilsfossen og gikk mot stien ned til Osavatn.  Ved fossen så jeg minneplaketten for de to som omkom der i Styrkeprøven rett vest.  Herfra og ned var det ikke så mye sne.

Kom meg greit ned til Osavatn og haiket med to fra Polen ned til bussen.  Tips: Gå av bussen ved stoppet ved biblioteket, da kan du nå en buss tidligere enn hvis du drar helt til endestoppet.

Turen tok en god del lengre tid enn planlagt siden det var ganske mye sne på toppen.  Kunne kanskje gått på ski fra Markskilsvannet.

Lærdom utstyr: Ta med gamasjer hvis det er fare for å tråkke i sne og snebriller.  Og ta med nødduken jeg fikk på Styrkeprøven rett vest.  Ta med en letter bok (i gram).

Sykkelnytt - innvendig krankgir

Endelig en flott sykkelnyhet:
Innvendig krankgir (de tidligere omtalte innvendige girene er navgir) har jeg hørt om tidligere, men da enten for utforsykler eller den spesielle sveitsiske varianten med to gir.  Slik ser det ut:
http://www.pinion.eu/en/produkt.html#
Kan se bilder med en sykkel med dette giret her:
http://www.flickr.com/photos/49223699@N05/ Endorfin G-18.

Ser virkelig vakkert ut.

På leting efter Heideggers skygge

Har fått tak i to bøker som brukes til forberedende. 

Tollefsen, Torstein (Nicolaisen, Rune Fritz;Syse, Henrik):

Tenkere og ideer : filosofiens historie fra antikken til vår egen tid Stigen, Anfinn: Tenkningens historie . 2 . Den nyere tid : fra 1600-tallet til vår egen tid Begge gir litt plass til Heidegger, begge har markert at det ikke er pensum.  Så det er forsåvidt ikke sentralt i norske lærebøker.  Begge steder står det ingenting om hans innflytelse på psykiatri eller beslektede felt. Jeg lurte litt på dette med hans innflytelse og vil sitere fra en epost jeg fikk.   Jeg har tatt bort avsenderen.  Hvis vedkommende vil ha navnet sitt i bloggen min, bare si ifra, så skal jeg ordne det.  Les filen som er lenket inn på slutten.  Her kan man lese en del om Rudolf Carnap.  Resten er fra eposten. Kan du hjelpe meg med noe som jeg lurer litt på? Hva er Heideggers status idag?  Er han sentral? Kuriøs? Det korte svaret er (dessverre) at han i dag regnes som en av det 20. århundres mest sentrale filosofer. Han har jo også hatt stor innflytelse på andre filosofer som Sartre, Foucault, Derrida osv. osv. Kanskje han er mer sentral i noen deler av filosofi eller andre fag - jeg vet ikke.  Og han er kanskje mer populær i noen land fremfor andre. Jepp, -- innenfor analytisk filosofi regnes han stort sett som en irrelevant tåkefyrste. Siden analytisk filosofi er mest utbredt i den angloamerikanske verden studeres han mindre der enn i det kontinentale Europa. Men siden han i en periode var fullstendig avvist av de filosofiske miljøene i USA, ble han tilsvarende mer populær i litteraturvitenskapelige miljøer der. Dette har senere bredt seg til litteraturvitenskapelige miljøer i Europa, der filosofi i Heidegger-sjargong går under navnet "teori". Her er en morsom artikkel: http://www.wittgenstein-network.dk/home/papers/Logik%20og%20intet.pdf

Film: Shrink

Flott film fra 2009 med Kevin Spacey som psykoterapaut.  Shrink er som kjent kosenavnet for nettopp psykoterapauter og psykiatere (i noen tilfeller også psykologer), men betyr også å krympe.  Og det er akkurat det denne psykiateren gjør.  Han klarer knapt å holde på sin jobb, han røker marihuana, drikker og er deprimert.  Vi får også innblikk i noen av hans pasienters liv.  Det er laget slik som i Heights ved at kamera plutselig følger en annen enn den personen du tror det handler om, for eksempel når de går forbi hverandre på gaten.  Mange fine, triste bilder fra Hollywood.  Ble sittende å lure på hvordan Kevin fikk de posene under øynene, antagelig lagt på kunstig. for plutselig er de borte (da går livet bedre for ham, ja).

Skal ikke avsløre for mye av handlingen, men at den har et element av Knausgård i seg.  Når jeg har skrevet cirka 10 innlegg til skal jeg forklare det.  Så se filmen i mellomtiden.

Tema som er med i filmen: Kjærlighet, film, selvmord, vennskap, narkotika, dyremishandling, minner, skriving

det globale matfatet III - USA

Fra Australia til USA.  Begge landene driver jordbruk i stor skala.  En del av utfordringene er også like.  Jeg vet ikke hvordan Australia stiller seg genmanipulering generelt og genmanipulert mat spesielt.  I USA er det i allefall ikke så stor skepsis.  En tomatbonde plantet tomater stive som tennisballer for at de skulle være lette å høste med digre maskiner.  Maskinen kunne skjelne mellom røde og grønne tomater, ble det sagt, mens vi så hvordan maskinen nesten rakte hele tomatbusken bar.  Så ut som når veivesenet driver kantklipp langs norske veier.

I tillegg rev tomatbonden ned trærne så de ikke skulle ta alt vannet han trengte.  Siden jeg har sett hva det førte til i Australia, kan det jo være interessant om det fører til salt i jordene.  Og om metodene for å spare vann som ble brukt i Aus kunne overføres til Usa.  Men det ble det ikke sagt noe om.

Så var det besøk på en stor industriell grisefarm.  Grisene der hadde det ikke bra.  Det var tydelig industrielt landbruk.  Men det er billig.  Ble sagt litt om avfallshåndtering - ble brukt til å plante mais på.  Det ble ikke sagt hva grisene ble foret på, mais?

Reintroduksjon av bøffel, ligner litt på geitefangerne i Australia.  Forsåvidt et fint tiltak, men som det ble sagt, ikke spesielt effektivt.  Men det var effektivt i den forstand at det hindret ørkenspredning.

En annen bonde hadde en ide om at kyrne måtte stå trangere, men til gjengjeld ble de flyttet på hvert år.  Det var visst effektivt.  Også her litt om avfallsbehandling og vekselvirkning med annen type gårdsbruk.

Savnet litt kritisk blikk på genmanipulering og på industriell matproduksjon.  Og jeg savnet litt om økologisk landbruk og naturvern.  Det må da eksistere i USA også?

Sykkelturblogg: Kapp til kapp

Det stod om disse spreke guttene i Bergens Tidende.  Fra bildet i avisen så jeg at de hadde innvendig gir og ble nysgjerrig.  Her er bloggen: http://www.kapptilkapp.no/.  Her kan vi lese at de hadde omtrent identisk utstyr og like sykler.  Alle med Rohloff.  Morsomt å lese om turen og lese litt om uhellet de hadde med giret (huff!), men jeg skulle likt å sett Shimano yte tilsvarende service for deres havarerte gir.

NRK2 - Det globale matfatet II - Australia

Ikveld sendes tredje episode.  Men jeg ser at jeg har ikke laget innlegg på andre episode i denne fine serien.  Fra Brasil gikk turen videre til Australia.  Her er det faktisk noe av samme problemene som i Brasil, nemlig overdreven hugging av skog.  Konsekvensene er helt forskjellige.  I Australia fører nedhuggingen av skog noen steder til at salt som ligger i bakken forflytter seg oppover og gjør jordsmonnet ikke dyrkbart, iallefall ikke for hvete.  Dette har jeg selv forsøkt i bak i hagen, under treplattingen.  Ja, salt virker - men så mye som det regner her så løses vel saltet fort opp.  Løsningen i Australia var selvsagt å dyrke trær igjen.  Og da dyrket bonden trær som gav nøtter som kunne selges.  Lurt.

Et annet problem var at sauehold ikke lengre lønnet seg på grunn av lave ullpriser (skulle ikke tro det hvis man kjøper en genser fra Dale).  Løsningen her var jakt på villgeiter med terrengående ATV og helikopter.

Tredje problem var lite vann.  Man fant ut hvis man bare vannet plantene på den ene siden, så ville plantene gå inn i vannsparemodus (fordampingen ble redusert).  Samtidig kunne planten få vann fra andre siden slik at den ikke tørstet.  Lurt triks.  Det burde de få vite de som planter mais i Kenya.  Se tidligere innlegg.

Fjerde problem var også knyttet til lite vann.  Vannet tørket så fort opp og gikk ikke så langt ned i jorden.  Her var løsningen som i Brasil og tilsette kjemikalier til jorden.  Noen helt andre kjemikalier får jeg tro.

Av en eller annen grunn tenker jeg på sykling når jeg ser Australia.  Fine veier, nesten flatt (verdens lengste rettlinjede vei ligger her i nord), men jeg vet at det blåser mye og er ufattelig varmt.  Trafikken er også ekstrem og farlig.  Og vann er dyrt - må visst kjøpes.

Løp: Vinterkarusellen første løp 2010-2011

Under oppvarmingen på Fana stadion så merket jeg at det var glatt.  I tillegg var det mørkt da vi kom ut på gamle osbanen.  Jeg løp vel på min vanlige tid.  Veldig mange var med på 5 km og jeg følte at jeg løp i dem.  Så en gjeng som løp ganske sakte (sammenlignet med tetfeltet).  Jeg ble glad da jeg så dem over en time senere, da jeg var på vei hjemover.  Kanskje jeg skal prøve meg på 10 km neste gang, uansett hva tid jeg hadde idag?

Vanligvis sykler jeg, men jeg liker ikke å sykle når det er glatt. 

Film: Skycrawler - japansk anime

Science fiction film om en tenkt fremtid.  Forskjellige firma slåss mot hverandre i forskjellige soner.  Soldatene er kloner som aldri blir voksne.  Vi følger to flygere og deres vennekrets.  Det er litt uklart hvorfor verden er blitt slik.

Det store slaget litt før halvveis er bra laget.

Midtveis i filmen introduseres en flyger som ingen vinner over.  Et mytisk element, så finner hovedpersonene ut at de skal skyte hverandre uten at grunnen til dette er opplagt.  Istedenfor å skyte hverandre vil den mannlige hovedpersonen avsluttet krigen, så han drar ut i krigen og blir skutt ned.  Kanskje dette gir mening for japanske seere, men jeg føler at noe mangler i dramatikken.

Film: Shutter Island

Fin film med Leonardo DiCaprio.  Fine bilder og grei handling.  Forstår hvordan det var ment at filmen skulle tolkes, men velger å tolke den politisk (få spor der).  Nemlig at amerikanske myndigheter tuller med folks hoder og bruker psykiatriske pasienter.  Dette var i 1954.  Mens den mer opplagte tolkningen, ja, den ser man lett.

Inneholder også litt om hva som var skillelinjene i psykiatrien rundt 1954.

I tillegg var Ben Kingsley som ligner på Freud, med og Max von Sydow.

Litteratur: Knausgård om vitenskap

Knausgård skiller mellom "vitenskap" og vitenskap.  Det ene er bra og det andre dårlig.

Skulle tro at det med dette var ganske opplagt at han ikke likte vitenskap, men så feil kan jeg ta.  Grunnen til at det ikke er opplagt er at jeg har hørt (muntlig altså) at han liker vitenskap.  Et problem her er de tause gåseøynene.  Fra spøk til alvor, hva er det egentlig han mener (eller rettere: skriver).  S252 MK5:
"
Påls laboratorium lå i den bygningen, jeg har vært der oppe en gang, gått storøyd gjennom de små rommene med alle instrumentene, jeg elsket "vitenskap", det vil si den auraen som den virksomheten blir omgitt av, ikke vitenskap i seg selv, som jeg foraktet, det var teknisk, instrumentelt, ikke-humant, begrensende rasjonelt.
"
Så går han videre til å forklare hva han mener med "vitenskap", et av eksemplene er: kaptein Nemos undervannsbåt (=science fiction) og et annet er: Darwins dag-til-dag beretning fra Beagle (science non-fiction), og et tredje: Oppenheinheimer og hans krets' splitting av atomet (teknologi?).  Er det forskning og "auraen" omkring han liker, mens han misliker teori?

Uansett han har ikke helt forstått vitenskap, han avslører dette for oss hvor han skriver om at alt snurrer rundt, elektronene rundt atomkjernene som miniatyr solsystemer.  Og så fantaserer han videre om at universet er del av et større hele.  Her har han ikke forstått at det er helt andre regler i mikrokosmos og i makrokosmos.  At han virkelig ikke har forstått kvantemekanikk er kanskje ikke så rart.  Men jeg representerer helt sikkert vitenskap (får håpe det, ja) og ikke "vitenskap". (Jeg fant ikke hvor han skrev det i MK5, han skrev at det var hans kongstanke - så hvis noen får tak i en digital versjon - bruk det som søkeord).

Amalfi - enda en eftertanke: Vann

Ofte når man reiser utenlands drikker man flaskevann.  I Amalfi er det helt unødvendig - iallefall min erfaring.  Vannet smaker ikke dårlig og ihvertfall bedre enn flaskevannet.  Jeg tok også sjansen på å drikke vannet i fossen over byen - og 2 uker efterpå har jeg ikke blitt syk.

Som en test på om springvannet er bra: Puss tennene i det.  Det meste av springvannet i EU er nok drikkelig og relativt ufarlig, men det er ikke sikkert at det er godt.

Løp - Maratonkarusellen 4. løp

Fint vær og litt glatt.  Denne gang klarte jeg å løpe hele veien.  Da jeg kom til Hamre, var jeg ganske sikker på at jeg ville bli forbiløpt av en dame som kom bakfra.  Vi løp et stykke noenlunde samlet, da en fyr kom slentrende opp bak oss.  Jeg så på luen hans at det stod Jesus på den og noe mer.  Han fortalte at han var sjømann og at Gud styrte skrittene hans, eller fortalte hvor han skulle løpe og når.  Det var en litt bisarr opplevelse.  Han tok av seg luen og spurte om jeg kunne lese engelsk.  Tror jeg sa at nei det kunne jeg ikke, luen hans hoppet for mye opp og ned.  Jeg kan stå stille sa han og borte var han.  Jeg skulle visst stoppet jeg også.  Men det tok ikke så lang tid før han fortalte meg hva som stod på luen.  Jesus er min trener (Jesus is my coach). Akkurat da begynte hovedfeltet å komme tilbake i motsatt retning.  Derfor hadde han ikke lengre så stor plass til å misjonere på.  Han sa noe om eget tempo og galninger (de som kom imot) og gud før han slentret videre i ganske stor fart.  Damen som også var blitt utsatt for misjonering puttet øreproppene inn i øret igjen og la seg 10 meter bak meg.

Ved saftstasjonen ved vending tok hun meg igjen og vi snakket litt om løypen.  En stund hadde vi løypen for oss selv igjen, men det var faktisk 2 til bak oss.  Denne gangen klarte jeg å løpe fra alle tre og så henne ikke igjen før i mål.  Misjonæren traff jeg igjen i bakken ved Fana stadion.  Han kjente ikke meg igjen, og så helt vill ut i blikket.

Flere ganger holdt jeg på å skli, så jeg måtte ta det litt med ro.  Gitt det glatte føret er jeg godt fornøyd med tiden.

I fotsporene til Heidegger

Kanskje noen av mine (7?) ivrige lesere kan hjelpe meg her.

Heidegger forekommer som viktig i læreboken jeg hadde i filosofi til forberedende, den som er skrevet av Skirbekk.  Det som står der er relativt enkelt og litt kjedelig.  Men forsøker man å lese Heideggers hovedverk blir man som regel bare slått i bakken av undring: -Hva er dette for noe?  Sikkert smart, fyren var jo professor.

Nu vet jeg ikke hvordan Heidegger presenteres for forberedende idag.  Er han viktig?
Da jeg fikk vite at Betrand Russel mente at filosofien hans var "skrot", så har jeg nøyd meg med det siden og har gitt opp noen forsøk på å forstå eller lese filosofien hans.  Men det forhindrer meg ikke i å være nysgjerrig på personen Heidegger.

Det jeg har funnet ut (søk på internett er flott) er at Heidegger har hatt innflytelse i Japan siden 1920 (det visste jeg) og at han har hatt ganske så stor innflytelse på deler av psykiatrien.  Psykiateren Medard Boss forsto heller ikke filosofien hans, men samarbeidet med Heidegger om filosofi og psyikitri.

Hva gjør vi med denne kunnskapen?

Jeg tror at innflytelsen er mye større enn man først får inntrykk av.  I Einar Kringlens bok (2008 - 9. opplag) Psykiatri er hverken Boss eller Heidegger nevnt.  Men jeg ser stadig uttrykk som Eksistensiell psykoterapi og lignende uttrykk.

Er det den kjente Zen historien om igjen?
En mester peker på et flagg og spør studentene sine:
- Hvorfor beveger flagget seg?
- Flagget beveger vinden, sier 1.
- Vinden beveger flagget, sier 2.
- Sinnet beveger flagget, sier 3.

Kort oppsummert.  1 - intensjonell annen person får noe til å skje (politikk, intriger osv), 2 - fysisk realitet (Russels ståsted), 3 - solipsistisk ståsted, mennesket lager sine egne forestillinger (Heidegger, Zen og selvutvikling).  I alle sammenhenger er det ikke mulig å si at det ene ståstedet er bedre enn det andre.

Men er dette noe å bry seg med?

Film: Che - part two

På omslaget står det "geriljakrigeren", vet ikke hvorfor den ikke fikk det som tittel.  Dette er en fortsettelse av "Che - argentineren".  Her får vi se Che Guevara som geriljaleder i Boliva.  Noe som kjent både mislyktes og kostet ham livet.  Grunnen til at mislyktes var manglende støtte fra lokalbefolkningen og den politiske opposisjonen.  Uenighet gikk også på bruk av vold.  Men det var gode grunner for endring her også.  Stor grad av fattigdom, analfabetisme og dårlig helsestell.  Filmen blir dystrere siden man vet utfallet.  Ikke fullt så fengslende som første.

Film: Che - Argentineren

En flott og rolig film om hvordan Che Guevara sammen med Fidel Castro lyktes med revolusjonen på Cuba.  Filmen er laget av Steven Soderbergh som er kjent fra filmer som Trafic, Ocean 11++.  Han har også laget Scanner Darkly som jeg har skrevet om tidligere.  I filmen snakkes det spansk og det er bra.  Litt engelsk er det innimellom, men i en naturlig sammenheng.  Det er en del vold, men det er ikke malt ut og man kan se lidelsen.  Litt morsomt at romantikken er helt tonet ned.  Man blir presentert for mange argumentene for en revolusjon (om fattigdom, utnyttelse av bønder, lav leseferdighet og så videre) og det blir forsåvidt stilt spørsmål om hvorfor det må en voldelig revolusjon til og hvorfor man trenger et demokrati.  Che blir fremstilt som en rettferdig, klok og på alle måter snill mann.  Mange bilder av det fine landskapet på Cuba, og veldig mange bilder av tøffe karer som røker sigarer (det gjør de hele tiden).  Man skjønner også hvorfor revolusjonen lyktes: Godt organisert og med bred støtte fra lokalbefolkningen og middelklassen.

Film: State of play

State of play (Spillets tilstand?) av Kevin Macdonald er en thriller med Russel Crowe som spiller journalist.  Her er det virkelig dynget på med stereotopier.  Russel er en ærlig, hardtarbeidende journalist som kjører en 1990 modell Saab og jobber i en avis som holder på å gå dårlig.  Avisen har ikke tid til all den undersøkende journalistikken og dessuten er det mye raskere med blogg.  Føler at noen gjør narr av oss (tilskuerne) når de dytter langt hår og rutete skjorte på Russel og sier at Nu er du journalist.  Ben Affleck har alltid vært kjedelig, og det er han her også.

Lurte litt på om jeg skulle like bloggeren (Rachel McAdams), men kom frem til at hun var ikke så interessant.  Kommer ikke opp mot Winona Ryder i det hele tatt.

I det hele tatt en ganske kjedelig film om et sikkert veldig viktig og interessant tema i USA: Nemlig private hærer.

film: Heights (2005)

Så omigjen Heights igår.  Flott film.  Laget av Chris Terrio.  Handlingen er sentrert omkring medlemmer av kultureliten i New York som tilsynelatende ikke har så mye med hverandre å gjøre.  Når de vil ha ro i sjelen, går de opp på taket.

Filmen har en fin rytme og jeg likte godt å se på den kvinnelige hovedskuespilleren (ikke Glenn Close) og ser at hun stort sett ikke har hatt SÅ seriøse roller.

http://www.imdb.com/title/tt0382073/

Amalfi - eftertanke

Som alltid kommer man til å tenke på noe som ikke ble sagt i forrige innlegg.  En av de virkelig merkelige tingene som ble solgt i Amalfi var plakater med Mussolini side om side men Marylin Monroe.  Og det andre som ikke ble sagt er at Ibsen skrev et Dukkehjem her.

Harald påpekte helt riktig at i Logicomix så gikk Bertrand Russel og så Ghosts av Ibsen på teateret.

Bok - Knausgårds Min kamp5

Idag leverte jeg boken tilbake til biblioteket og merker at jeg savner den.  Jeg ble ikke ferdig, så jeg fikk ikke vite hvordan det gikk med Espen Stueland.  Har ikke savnet hans bok Kjærlighet i tide og utide, selv om den sikkert er mye bedre (og den har jeg fornyet mange ganger).  Den er jo eldre også...

NRK2 - Det globale matfatet - Brasil

Engelsk tittel: Jimmy`s Global Harvest.  Dette programmet går 22:30 hver mandag.  Jeg er blitt veldig opptatt av dette og synes det er veldig interessant med hvordan vi kan lage mat på en miljøvennlig måte.  Dagens program var fra Brasil hvor man først fikk vite hvordan man kunne dyrke tilsynelatende udyrkbar mark ved å tilsette kalk.  Derefter var det hvordan man kunne dyrke sukkerrør for å lage biobrennstoff.  Og så hvordan man alte opp kaimaner for å hindre krypskyttere og redde bestanden.  Siste del var hvordan bønder tjente mer på å bevare regnskogen enn å hugge den ned.  Ulempen her var at man måtte alliere seg med europeiske storbanker som betalte for nettopp det - at man bevarte regnskogen.  Litt mye roping og visuelle effekter (som brenning av ugress for å få frem sukkerrørene), men hovedpoengene kom greit frem.  En litt underliggende politisk naivitet, men greit nok, kan ikke få alt.  Ingen spørsmål om hvorfor noen kan eie så enorme områder i Brasil.

For å få politisk korrekt syn på regnskogen, les den gode boken til Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo. (Svarer heller ikke på spørsmålet over...)

Bok: Min Kamp av Karl Ove Knausgård bind 5

Grunnen til at jeg leser bind 5 (som består av del 6 og 7) er at den har handling fra Bergen og at den handler om hans tid ved Skrivekunstakademiet.  Akkurat det han skriver om Skrivekunstakademiet er morsomt.  Jeg synes det var festlig å lese om hvordan han opplevde diktanalyse.  Sproget hans er kjedelig og han har gjort enkelte grep for å gjøre det mer spennende kan jeg se.  Dialogene er til tider helt forferdelige.  Her er en:
"
...
-Jeg får se på det, sa jeg, tok arket han rakte meg og la det på skrivebordet. -Vil du ha mer kaffe, eller?
-Må stikke snart.
-Yngve har forresten fest på lørdag. Har du lyst til å komme? Han ba meg spørre deg.
-Ja, det hadde vært kjekt.
-Jeg tenkte å ha et vorspiel her først.  Så kan vi ta en taxi opp dit etter hvert.
-Bra!
...
" (side 121, Min kamp 5)
Folk sier Ja og Hva og Altså i et sett.  Tar litt mer sitat:
"
-Ingvild!
-Ingvild! sa han.
-Ikke si at du kjenner henne? sa jeg.
-Nei, nei. Hun er student?
-Ja.
-Er dere sammen?
-Nei.
-Like gammel som deg?
-Ja.
" (MK5 side 66)

Det går jo fort å lese slikt og sikkert tar det ikke så lang tid å skrive det heller.  Omtrent som å skrive vektorene som stående søyler istedenfor liggende kolonner.  Av og til har jeg inntrykk av at han har kopiert slike dialoger og kanskje rettet litt på dem efterpå.  Utenom slike dialoger er det også metervis med observasjoner.  Tar med en tilfeldig:
"Jeg reiste meg og gikk bak til kiosken, kjøpte kaffe og en Daim, og idet jeg foldet ned bordklaffen og satte kaffekoppen ned i den veste runde forsenkningen, ble fortøyningstrossen kastet ombord, landgangen hevet og motorens turtall øket." (MK5, side 163).  Setningene er ofte lange og beskrivelsene er ofte helt blottet for spenning.  Massevis av beskrivelser av fyll og vold (og sykkeltyverier, skam deg Karl Ove).  Kjedelige greier.


Jeg har lest om de jeg kjenner i del 6.  I del 7 dukker Espen Stueland opp, så jeg får lese det også, men biblioteket vil ha tilbake boken så det får bli en annen gang.  Men jeg må innrømme et deler av 5 er bedre enn det jeg har lest av 1 og 2.  Men som en sa: Dette kunne jeg ha skrevet.  Og det bør alle gjøre: skrive.

Min kode for prosjektet står fortsatt ved lag:
Verdens lengste blogg

Bok: Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug

Flott bok, men jeg likte bedre Mengele Zoo (som burde hett Sommerfuglkrigerne).  Det er tydeligvis mye Nygårsdhaug vil si og av og til blir det litt mye.  Her er det mye om fysikk, regnskogen, arkitektur og politikk.  Regnskog og politikk klarer han mye bedre i Mengele Zoo.  Han bruker riktige latinske navn, bruker reell historie som bakgrunn og han liker vitenskap.  Det er ikke så rart at han ikke skriver 11 sider i døgnet slik Karl Ove Knausgård gjør.  Disse to forfatterne er da også motpoler.  Den ene opptatt av navnlen sin og den andre av samfunnet.  Gjett hvem som er hvem.

Boken handler om en norsk fengselsfugl som blir uskyldig dømt til fengsel i 18 år.  Slipper ut med en fantastisk erstatning og har lest seg opp på mye.  (Akkurat som hovedpersonen i Lucky man leser seg opp på Bertrand Russell i fengsel).  Noe av boken er i forttid og noe i presens med hovedpersonen som forteller.  Det er tre hovedhistorier: Før og i fengsel, efter jungelen og i jungelen.  I jungelen er den som fungerer best.  Fint å lese en forfatter som ikke er redd for å vise at han har kunnskap om det han skriver om.

Amalfi - høstferie 2010

Første inntrykket av Amalfi var at det er litt mer spennende enn et kjøpesenter.  Amalfi er den største byen på amalfikysten og ligger ca 25 km fra Salerno som er en stor by med jernbane.  Altså i Italia.  Fra Salerno er det mulig å ta båt eller buss.  Hele amalfikysten er om sommeren en 55 km sammenhengende trafikkork sier guideboken og det er nok riktig.  Mange kommer også til byen fra cruisebåter og derfor er det ikke så rart at byen først virker som et kjøpesenter.  Men ved nærmere eftersyn ser man at alle butikkene er lokale og selger hovedsaklig lokalproduserte varer.  Mye farverik keramikk og papir.  Byen er stolt over å være en av de første i Europa med papirproduksjon.  Det finnes et eget museum for dette her også.  Gatene er trange og for det meste er det smug og trapper.  Men byen har noe som virkelig gjør den verdt en tur.  Den har over 1000 meter høye fjell rett bak seg.  Ved å ta trappene til høyre kan man komme høyt opp i fjellet.  Til venstre (trappen opp bak skolen) kan man ta trappen opp til Pogerola og derefter gå innover i dalen og komme rundt for så til slutt å gå ned igjen trappen på byens høyre side (øst).

Første dagen vi var i Amalfi, løp jeg innover gatene så langt jeg kom og tok trappen til venstre.  Stien ble mindre og mindre og til slutt måtte jeg klatre.  Det regnet tett, så jeg ville ikke ta frem kartet og ødelegge det.  Jeg fulgte en sti jeg fant i terrenget langs fjellveggen i vest og kom til slutt tilbake.  På veien så jeg massevis av boss som tydeligvis kom ovenifra og at det hadde vært jordras for ikke så lenge siden.

Dagen efter var det mye bedre vær, da tok jeg bilveien mot vest forbi tunellen og gikk opp trappene her.  Ingen skilting.  Da endte jeg opp på en eselsti ovenfor Pogerola (heller ikke skiltet).  Også her så jeg at det var rast stein og jord ut på stien.  Til slutt fant jeg trappen ned til Amalfi (den er rett til venstre for torvplassen).  Her er kartet ganske unøyaktig og viser feil startpunkt.  Nede i Amalfi gikk jeg forbi skolen og hilste på mange skoleelever (selvsagt på italiensk).

3. dagen visste jeg mye om terrenget rundt byen og satset på en langtur.  Jeg ville opp i fjellet.  Først gikk jeg opp trappen til Pogerola, så fant jeg stien innover dalen.  Denne stien går delvis på platåer i fjellet og mange steder er det mer utsikt enn man kanskje liker.  Noen steder så jeg ned 60 meter rett ned 10 cm fra stien.  Jeg hørte bjeller og tenkte at snart kommer det noen sauer, kanskje med en bonde.  Men det jeg møtte var 3 hunder med bjeller og en bonde som samlet sopp.  Hundene var redd meg og gikk i bue rundt meg (lær det bøndene på Kreta!).  Jeg gikk rett under noen enorme gule fjellmassiv og lurte veldig på hvordan jeg skulle komme meg opp til toppen.  Ifølge kartet var det en merkelig vei rundt og oppå kanten.  Denne fant jeg aldri, men jeg fant en vei opp.  Først var det advarsel om at veien opp: 1. hadde ujevne høyder i trappene, 2. kunne mangle rekkverk, 3. løse steiner kunne forekomme.  Alt dette var riktig.  Det var veldig mange løse steiner på grunn av jordras og noen steder var stien vasket helt vekk.  Et sted var en bro i fjellet vasket vekk, så jeg måtte klatre litt.  På toppen forsøkte jeg å finne den alternative veien ned og fant mange stien som endte på kanten av stup som var minst 200 meter høye.  Da var jeg i 1000 meters høyde på et platå over Amalfi.  Hele platået er dekket av flere meter med stein fra Vesuvutbruddet med litt jord på toppen.  Efter mye rot i torden og regnvær, gikk jeg samme vei som jeg kom opp, ned igjen.  Nu lurer jeg på om det var mulig å gå opp veien inne ved fossen, det var ihvertfall en rød pil der.  Pilstien mangler helt på kartet.

Siste dag badet vi i Middelhavet og jeg svømte inn i en grotte i fjellet.  På eftermiddagen fant jeg veien innover dalen.  Veien går på høyre side (der bommet jeg første dagen).  En fin gåvei innover elven, forbi nedlagte møller og andre hus.  Her så jeg både nye og gamle akvadukter.  Fant nye stier og var overrasket hvor godt det var skiltet.  For skiltingen er veldig tilfeldig og veldig dårlig omkring start- og krysspunkt.  Jeg prøvde også noen stier som hverken var merket eller på kartet og en av dem førte faktisk frem til stien som går rundt dalen.

Som sykkelby er Amalfi helt fjern, det finnes ikke sykkelutleie.  Veien passer vel egentlig ikke for buss og bil i det hele tatt, men de er der.  Hvis man sykler (fra Sorento?) kan man få noen fine oppoverbakker i fjellet.  Stiene jeg gikk på kunne man kanskje ha syklet terrengsykkel på.

Sykkel - navgir og utvendig gir

Canyon sykler er kjent for å tenke nytt og utradisjonelt i sykkeldesign (les på hjemmesiden deres).  Nu har de laget en sykkel som kombinerer utvendig gir med navgir.  Istedenfor 3 gir fremme legges disse girene i navet.  Spennende løsning, et skritt i riktig retning.  Kunne de ikke lagt en del av girene i kranken også?

http://www.canyon.com/_en/eurobike2010/mtb2011/project-144.html

Film - Fargo

1996 film med Buscemi og Stormare går på TV2-filmkanalen denne måneden.  En kjent Cohen film.  Det er vinter og personene har svensklignende navn.  Vi kan se frostrøken ut av munnen på skuespillerne og det ser virkelig kaldt ut der de går med både lue og hatt.

En gravid politi er filmens helt og det er mange fine og en del groteske scener.

På mange måter en flott film - særlig utendørsscenene.

Verdibørsen på NRK

Denne gang om biologisk varsling og varlsing på jobben.  Begge deler var interessant å høre om.  Et flott program som alle burde høre på.

Når det gjelder første tema tror jeg det er best å ikke vite for mye om genene sine - tviler på at det kommer noe godt ut av det.

TV - Knausgård på Skavlan

Ble litt nysgjerrig på hva Knausgård hadde å si og han sa en del om prosjektet sitt.  Og kalte det for nettopp det, prosjektet sitt.  Det han sa var forsåvidt ikke så interessant, men måten han sa det på vil nok imponere mange.  Uklar, med halve setninger og unnvikende blikk, prøvde han å forklare at han måtte gjøre det han gjorde.  Akkurat det, altså måten, imponerer mer enn HVA han sa.  Mange ganger før har jeg observert at journalister lar seg imponere av slikt.

Jeg har allerede lest en del referater fra samtalen han hadde med Skavlan på NRK.no:
"
Jeg har sent ut boken til alle involverte før den ble gitt ut. Jeg tok denne diskusjonen med alle sammen. Alle har sagt ja til å figurere med fullt navn, sier han og legger til: ...
"
Han sa faktisk ikke dette.  Og det er heller ikke riktig, mange er anonymisert, og ikke alle gav godkjennelse for eksempel hans x-kone.