CSI Miami - Bad seed og mais

Så bare siste halvdel og tenkte egentlig ikke å kommentere det.  Handlet om enkeltpersoner mot store selskap.  Denne gangen et bandittaktig matselskap som drev med genmanipulering og hadde E. Coli i maten fra noen kyr ved siden.  Om det uheldige med patent på mat, om hvor galt det er å fore kyr med mais.  Forsåvidt fine saker om enn i et litt merkelig perspektiv.

Tidligere så jeg et program om den internasjonale frøbanken på Svalbard.  Her var det også om mais.  Men i Kenya.  En tysk dame forklarte at ble klimaet varmere så ville maisen forsvinne.  Og hun foretok eksperimenter med forskjellige typer mais for å finne en type som var mer varmebestandig enn andre.  Hun lyktes.  Hun forklarte også at naturlig variasjon var mye bredere enn genmanipulert og at genmanipulering var helt unødvendig.  Jeg tenke at hun der jobber med noe nyttig.  Og det synes jeg fremdeles.

Må bare legge til at jeg vet at Bad seed er bibelsk uttrykk for å ikke utnytte sine muligheter.  Det er også navnet på bandet til Nick Cave (riktignok i flertall).

Løpetur til Fanafjellet

Funnet enda en hemmelig vei opp.  Mens jeg løp opp så tenkte jeg at dette her er ikke mye å skrive om.  Men så hørte jeg lyden.  Jeg har kun to ganger hørt folk si "Jeg hater Grieg" og da mente de meg.  Den lyden jeg hørte nede fra Krokeidveien, kan kanskje endre på det.  Det var en isbil som faktisk hadde en melodi av Grieg som kjenningsmelodi (samme som åpner Norge Rundt) - og det låt grusomt.  Men jeg var fornøyd med ruten og glad for at det er såpass tørt at man kan løpe uten å gli.

Løp - Stoltzekleiven opp

På lørdag var jeg med jobben og løp opp Stoltzekleiven.  Det var vel så som så med løpingen, det ble mest gåing.  I det nydelige været fikk jeg ny personlig rekord og jeg er fornøyd med den turen.

Skriveverksted avansert - løyperapport

Dette semesteret går jeg på skriveverksted avanstert som arrangeres av Folkeuniversitet i Bergen med kursholder Are Glambak Bøe.  Vi var tre damer og meg + kursholder.  På forhånd hadde jeg blitt bedt om å ta med noen tekster.  Jeg tok med en julenovelle (ikke på nett) og mitt innlegg fra Bjørn Viskum utstillingen.  Det var ikke så mye tekst fra de andre, så mine to sider ble litt dominerende.  Jeg skal ikke si så mye om de andre for jeg respekterer deres privatliv.  Kursholderen er forsåvidt en offentlig person...  Vi hadde høytlesning av tekstene vi hadde med.  Det var veldig nyttig å høre egen tekst lest av andre.  Da forstod jeg mye bedre hva som fungerte og hva som må skrives om.  Det er en fortelling om en som besøker en avis og blir vist rundt av redaktøren.  De ser journalistene skrive og gjesten sier til redaktøren: -Jeg tror jeg kan plukke ut dine tre beste journalister. -Ja, gjør det sier redaktøren. -Han, han og han. -Helt rett, hvordan visste du det? Jeg kan se at de leser teksten høyt inni seg.

Det er alt for fint vær til å sitte inne å skrive blogg og dessuten skal jeg snart opp Stolzekleiven.

Bok - Espen Stuelands Kjærlighet i tide og utide

Når jeg ikke får sove så leser jeg i Espen Stuelands bok Kjærlighet i tide og utide.  Iallefall har det vært slik siste uke.  Jeg er ikke helt ferdig med boken, så jeg burde ha ventet med en omtale til jeg var ferdig.  Men det får så være.  Får ikke tid til alt.

Boken starter dramatisk med at samboeren til hovedpersonen forsvinner mens de er i butikken.  Da han kommer hjem ser han at hun har tatt med seg alt, til og med "hullene i veggen efter bildene hun hang opp".  Flott start på en bok.  Så fortsetter boken med tilbakeblikk på kjærligheten mellom de to, om kjærlighet i litteratur og mange betraktninger som avsluttes fint.  Disse betraktningene har varierende lengde og har vært for meg av varierende interesse.  Da jeg kom halvveis eller kanskje litt før så savnet jeg at det skulle skje noe mer med handlingen fra starten, men det har ikke skjedd.  Nu er jeg forbi halvparten og har forsåvidt ikke noen forventninger i så måte.  Det er ikke en bok med en egentlig handling.  Slike bøker er det alt for få av.  Det burde være flere slike, med alle mulige tema - helst noen interessante...

Litteratur/Tegneserie - Logicomics - kunst basert på vitenskap

En takk til Victor Norman som anbefalte boken Logicomics.  En absolutt fantastisk bok.  Livet til Bertrand Russel blir presentert som en tegneserie og fantastisk lesing.  Slik burde Dirac, Feynman og mange flere også bli presentert.

Dette følger opp den kanskje litt kryptiske avslutningen jeg hadde på mitt første Viskum innlegg:
"
Hva som er verdt anstrengelse er å lage kunst basert på vitenskap og det følger jeg kanskje opp i en annen tråd.
"
En slik bok er helt riktig.  Dette er stor kunst basert på vitenskap.

I boken står det selvsagt en del om Lewis Carrol og Alice i eventyrland, om Wittgenstein (massevis) og om hytten hans i Skjolden, om Felix Klein, Hilbert og mange andre kjente filosofer og matematikere.

En slik bok burde vel kanskje anmeldes på skikkelig måte, og man må si noe om tegningene og så videre.  Men jeg nøyer meg i første omgang med å gi min hjertligste anbefaling og lenke til boken.
http://www.logicomix.com/en/

DR. House sesong 6 episode 2

Dette er andre del av innledningen og fortsetter på psykiatrisk klinikk.  House tilpasser seg, spiser medisinen han får utlevert, blir sosial og til slutt får han faktisk legelisensen sin tilbake.

Hva er galt med det?  Mye.  En lege får en ukjent medisin med ukjent virkning og godtar det?  Det ble aldri noe inngående studier i psykiske lidelser.  Vi fikk se noen og vi fikk se gruppeterapi og noen spontane remisjoner.  Men vi fikk ikke samme kunnskapen som vi har fått om de kliniske sykdommene i andre episoder.

Litt romantikk og dramatikk - greit nok og ingen lykkelig slutt.  Bare en ny begynnelse.  Egentlig ganske kjedelig.

Løpetur fra jobben

Det er 16 km fra jobb og hjem.  Iforgårs løp jeg denne distansen.  Jeg har gjort det før og vet at jeg kan klare det.  Fordi jeg skulle løpe hjem, tok jeg bybanen for første gang.  Først la jeg merke til hvor mye ståplass det var inne i banen.  Det skulle jeg snart se at var nødvendig.  Banen ble efterhvert smekkfull.  Noen forsøkte å plinge kortene sine (få dem verifisert) og for hvert kort tok det vel 3 sekunder.  En hvilken som helst skiheis er raskere.

Men det var løpeturen hjem som skulle være tema.  Jeg løp på høyre side i sykkelfeltet og tenkte at det egentlig er feil, men det er slik syklistene også forventet det.  Efter en stund kom personer på rulleski og rulleskøyter forbi meg.  Det så ut til at rulleskøyter er mest effektivt.  Kom hjem efter forferdelig lang tid.  Ingenting å skrive om, men jeg løp nesten hele veien.  Det var en bakke hvor jeg gikk litt...

Film - Coco Chanel and Igor Stravinsky

Filmen fortsetter der den franske filmen sluttet, nemlig med at kjæresten hennes døde (et bittelite overlapp er det).  Annen skuespiller er Chanel og mannen i hennes liv denne gang er altså Igor som spilles av Mads Mikkelsen.  Ikke spesielt spennende film.  Kunne vært gjort så mye mer om forholdet til kunsten, til penger, til samfunnet, til andre mennesker.  Innholdet i Stravinskis stykke Vårofferet vet vi ingenting om efter å ha sett denne filmen.  Det kunne sikkert vært klippet inn sammen med livene til hovedpersonene.  Moten som Coco er så berømt får får vi bare sett såvidt.  Vi får inntrykk av en kynisk, kald og streng forretningsdame.  Det er ikke så lett å forstå at forholdet mellom dem var så gnistrende, så DET viser de oss.

Vi får svar på hvordan (tematisk, ikke prosess) og kanskje hvorfor verdens mest berømte parfyme ble laget.  Coco snuser på massevis av blomsteressenser og velger nr 5 efter å sagt at parfymen skal lukte kvinne og ikke rose.  Utrolig lite spennende laget.  Får ikke vite noe som helst om fremstillingen av parfymen, heller ikke egentlig hvordan den lukter (det vet sikkert alle utenom meg).  Denne historien er heller ikke koblet sammen med noen annen del av historien = dårlig dramatikk.

Helt mot slutten får vi et lite flash forward og det var et spennende grep, men det varer bare noen sekunder.

Dr. House - sesong 6 - sesongpremiere

Efter å ha blitt kvitt sin avhengighet av Vicodin forsøker Dr. House å skrive seg ut fra den psykiatriske institusjonen han frivillig la seg inn på.  Det kan han gjøre, men da får han ikke praktisere som lege.  Så han må bli på en psykiatrisk klinikk - iallefall i denne omgang.  Med dette har serien fornyet seg veldig.  Det vanlige mønsteret med diagnose og intriger er brutt og vi får forhåpentligvis også litt innsikt i psykiatriske lidelser - og det er bra for det var det lite av i de forrige sesongene.  Og helt nye mennesker rundt dr. House - og rollene snudd, han er pasient og må finne seg i påfunnene til andre leger.  Litt minnet om Feynmanns berømte samtale med en psykiater - han ble som kjent underkjent som frisk av en psykiater.  Alle - unntatt viste det seg, pykiatere, lo da han senere fortalte om dette.

Åpning av Morten Viskums utstilling på Kabuso 2010

Ved åpningen av utstillingen til Morten Viskum, så hang vi oss på forsamlingen som stod klar til å se på utstillingen.  De var sikkert spesielt invitert.  Det var lokale kulturpersonligheter, kunstneren, en fiolinist og en forfatter som jeg snart skal komme tilbake til.  Først ble vi geleidet inn i auditoriet hvor vi fikk en introduksjon til temaet disseksjon i kunsten opp gjennom tidene.  Vi fikk se et av Rembrandts berømte malerier ave en disseksjon og parodier på det samme.  Dette ble presentert av forfatter Espen Stueland som har skrevet boken Gjennom kjøttet.  Forfatteren var nabo for mange år siden da vi begge bodde på Fjøsanger.  Efter foredraget så var det fiolinspill og blomsterutdeling før vi slapp inn i selve utstillingen.

Kunstneren sa noen ord og svarte på spørsmål.  Han fortalte blant annet om sin bakgrunn med veteterinærstudiet og den gang han plasserte mus i sylteagurkglass som han plasserte i butikker rundt om i Norge.  Jeg la merke til at han var veltalende og virket veldig engasjert - dessuten var han pen i tøyet, som en forretningsmann - tenkte jeg.  I eftertid syntes jeg han ble mer og mer ekstrem - fundamentalistisk uten egentlig budskap.

I utstillingen var det døde mus på glass, lemlestet rotte på et kors og en video hvor han morer seg med en død hånd - han sa iallefall at det var en død hånd og virket troverdig.  Men det kan godt være at det er en falsk død hånd og at kunsten hans ikke er sann - det er vel kunst det også.  Jeg orket ikke se på videoen med den døde hånden og gikk bort for å snakke med Espen Stueland.  Mens jeg snakket med ham, så jeg bildene av den lemlestede og kosfestede skapningen bak ham.  Jeg følte meg egentlig bare litt svimmel, men merket plutselig uten at jeg så noen direkte kobling til det at jeg ble dårlig.  Blodet forsvant fra hodet, jeg fikk hodepine og ble veldig svimmel og følte at jeg måtte ha frisk luft.  Vel ute følte jeg at jeg kunne svime av hvert øyeblikk og fikk tak i noen seigemenn.  Og det hjalp.  På vei ut gikk jeg forbi kunstneren som spiste kake.  Jeg lurte på om jeg skulle opplyse ham om at utstillingen hans hadde gjort meg syk, men lot det være.  Sannsynligvis ville han blitt svært fornøyd.  Kanskje jeg også hadde blitt det hvis jeg var kunstner.

Hva er egenltlig galt med å bruke døde mennesker i kunsten?  Vi har visse innebygde regler i oss og for de fleste er dette ganske selvsagt.  Vi skal respektere de døde (iallefall kroppene).  Vi lager ikke sepe av døde.  Kanskje de gjør det av fett fra fettsuging (Fight Club).  Tror ikke jeg utdyper dette mer.  Egentlig bryr jeg veldig lite om hva edle motiv han måtte ha - hele greien er bare helt vanvittig.

Han sier at han er imot dyreforsøk eller var det unødvendige dyreforsøk - spiller forsåvidt ingen rolle.  Han har ikke lenger noe som helst troverdighet for meg.

I eftertid har jeg lurt på hva var meningen med dette og så videre.  Men det er ikke verdt anstrengelsen.  Hva som er verdt anstrengelse er å lage kunst basert på vitenskap og det følger jeg kanskje opp i en annen tråd.

Tur til Øystese 2010

I helgen var vi i Øystese.  Det tok omkring en og en halv time å kjøre dit og det er vel omtrent den tiden det tar til Bergsdalen eller nesten til Voss.  Vi lurte litt på hva vi skulle finne på i Øystese.  Vi var sent ute på året til å ta en tur til Botnen og fant ut at det skulle være en åpning av utstillingen til Morten Viksum dagen efterpå i Kabuso.

Dagen efter var vi en tur til Norheimsund og gikk en tur oppover Fitjardalen i ganske vått vær.  Her så vi skiltet til Breidablikk som lå høyt oppe i tåken.  Der får vi gå en annen gang.  Samme retning er også Skrott (1320 moh) http://www.westcoastpeaks.com/Peaks/skrott.html som brukes til bratte skiturer om vinteren.  Turen som er T-merket til Fugladalen skal visst være veldig bløt siden den går igjennom en masse myrer så det er kanskje like greit å holde høyden.  Efter turen dro vi tilbake til fjordhotellet i Øystese, dusjet og spiste lunch før vi gikk på utstillingen som vil få et eget innlegg.

Oppsummert:
Øystese er ikke så langt unna og har flott turterreng.  Det er sikkert mulig å finne stier å sykle på også, men jeg så ikke efter det denne gangen.

Sammenleggbar - sykkel, kano og tralle

Sykkel:
I Norge er sikkert Brompton mest kjent for sine sammenleggbare sykler.  Disse distribueres av SLF eller kan skaffes ved direkte bestilling over internett.  Fordelen med sammenleggbare sykler er at de tar mindre plass når de er slått sammen og dermed lettere kan tas med på fly og tog eller i bil.  Ulempen er ofte at syklene er litt kronglete.  Bromptons har innvendige gir og ser ut som bysykler.

Jeg har observert en syklist på en swiss bike, en sammenleggbar terrengsykkel som han var veldig fornøyd med.  Disse lages av nettopp swissbike.  Disse har utvendig gir og robuste terrengsykler og skal være veldig enkle å folde sammen.  Det selges også singel speed sykler med navnet Boston med merket Montague Folding bikes.  http://www.montaguebikes.com/2010-folding-bikes/

Kano:
Ally kanoene er godt kjent her i Norge, men det finnes også et alternativ som ser vel så bra ut.  Nemlig PakCanoe som visstnok skal ha mer tilleggsutstyr med som standard.  Begge to ser ut til å greit ta med seg en sammenlagt sykkel med trille.  Eventuelt en pakkramme.  Med ca 20 kg så blir det uansett litt mye å dra på.  Ser av fora på nettet at begge får veldig med skryt.

Tralle:
De fleste trallene til sykkel er laget for transport av barn.  Sykkelbutikken selger denne som er sammenleggbar og har en kapasitet på 45 kg og kan brukes som en vanlig tralle. http://www.croozerdesigns.com/travel.html Det finnes også en del traller med trekk og forskjellige ekspansjonsmuligheter.  Noen kan du koble sammen omtrent som et tog.  Og noen ser ut som stiger med hjul.

Løpetur - Linkstasjonen på Fanafjellet

Istedenfor Stendafjellet løper jeg nu opp på Linkstasjonen på fanafjellet.  Egentlig skal man vel hemmeligholde sine favorittruter og det gjør jeg, men avslører målet.  Turen opp tar rundt 30 minutter (for meg) med 10 minutter på asfalt.  Løypen går i terrenget som skifter mellom bratt og veldig bratt, mellom terrengvei, sti, steiner og skogsbunn.  Efter styrkeprøven rett vest, har jeg tenkt på at jeg må finne en mer kupert løype - og det har jeg nu funnet.  Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive om hver gang jeg løper opp, men skal nevne det fra tid til annen.

Uansett er Fanafjellet et fint sted å teste løpesko på.

Film - Coco før Chanel

Forsåvidt fin film om hvordan kvinners stilling var i Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet.  Vi får se hvordan Coco sliter med datidens kvinnesyn og kvinnemote som hun mente var for pyntet, upraktisk og tildels ondskapsfull.  Vi får se en masse tull fra datidens borgerskap og vi får se hvordan kvinner håndterte nål, saks og symaskin.  Menn håndterte sigarer, polokøller og hester (og selvsagt kvinner).  Litt spenning, romantikk og konflikt er dyttet inn, men spenningen gikk mest på når får hun suksess slik at hun ikke blir sett ned på?  Hovedrollen er spilt av Audrey Tautou, tidligere kjent for bl.a. Da Vinci-koden og Den fabelaktige Amélie fra Montmartre.

Det ble laget tre filmer om Coco Chanel ifjor, dette var den eneste på fransk.

Styrkeprøven rett vest 2010 - 4 dager senere

Dagen efter løpet eller den lange fjellturen, var jeg helt låst i bena.  Hadde en vanvittig gangsperre.  Kjørte på jobb og brukte stokk hver gang jeg skulle reise eller sette meg. Dagen efter klarte jeg heller ikke å sykle, men klarte å sette og reise meg uten stokk.  Unngikk trappene men klarte å gå på flate strekninger greit.  Igår og idag har jeg syklet på jobb og gått i trapper. Fortsatt ikke helt kvitt gangsperren, tror jeg er det imorgen.  Fantaserer om lange nye turer og om løping i terrenget og fjellet.

Bok - Harens år av Arto Paasilinna

Denne boken anbefalte Martin og jeg forsøkte å få tak i den i Fjærland i sommer, men fikk altså tak i den fra biblioteket.  Har allerede skrevet at det står om marsharen i boken.  Handlingen i boken er at en journalist blir lei alt og tar en solid rundttur i Finland sammen med sin hare.  Det er skog, fiske, skogbrann, myr, tjern, ski,  tømmerfløting, drikking, bading, Kekkonen, svært ubehagelige maktmennesker og selvsagt badstu.  Folk er stort sett sympatisk skildret og skrevet i et jordnært og klart sprog.  Litt merkelig slutt.  Boken er fra 1975 og kom ut på norsk i 2005.  På biblioteket var det utstilt en mengde av hans bøker + harens år som lydbok.  Og som lydbok passer den sikkert fint siden det er en reiseberetning.

Underholdende og godt skrevet bok med en god del humor.