Filmen var forsåvidt bedre enn boken. Mye flott undergangsbilleder og dødt landskap. En del av de helt håpløse beskrivelsene i boken kommer godt frem i filmen. Merkelig nok har jeg helt motsatt oppfatning av bok og film enn det som jeg finner på imdb:
Unlike the book being beautifully written, in an almost poetic prose, which distracted the reader from the subject, the movie is not beautifully shot.
Jeg fant boken kjedelig skrevet og filmen vakker. Riktignok ikke noen action film eller noe forførende dramatikk. Allerede i begynnelsen ser vi hvor håpløst prosjektet med å slepe handlevogner på ujevne og delvis ødelagte motorveier er. Selv den filmaktige "ødelagte" veien var det vanskelig å dra vognen over. Tenk på å gjøre dette flere kilometer. Bare for å ha et begrep om avstand, la oss si de skulle bevege seg rundt 170 km (tilsvarer avstanden Bergen-Voss, over Kvamskogen). Da ville en slik vogn forsinket dem med en faktor 100 % vil jeg anta. Altså dobbelt så lang tid som hvis bagasjen var båret på ryggen eller slept i en skikkelig trille. Med 5 km/t vil det ta 34 timer eller 10 dager hvis de går litt over 3 timer for dagen. Med trillen kanskje 20 dager eller mer. På sykkel hadde det gått fint å foreta hele reisen på ganske kort tid under en dag (men slike ting som sykkel finnes visst ikke i Mc Carthys univers, som nevnt i tidligere blogginnlegg). I filmen ser vi hvilket håpløst forhold regissøren har til friluftsliv (gjelder forsåvidt forfatteren også). Klærne som brukes i regnet er ikke vanntette, en masse energi blir brukt til å holde ulltepper rundt seg. Og våpen må selvsagt være med, men ikke til jakt for det er ikke noe å jakte på og frykten for de andre.
Det er blitt diskutert hva slags katastrofe som fjerner alt levende og lar mennesker overleve. Det er tydeligvis ikke atomkrig, eller vulkanutbrudd. Det heteste tipset er visst meteornedslag. Hvorfor forsvinner mat som befinner seg under bakken? Hvorfor overlever ikke fluer, mygg og snegler? Spesielt siden det regner hele tiden. OK - det er kanskje litt overdrevent kranglete. Men sykler og solide bagasjetriller overlever.
Vi ser hovedpersonene slå leir nær veien de går på og gjøre opp bål slik at flest mulig kan se dem. Det brennes igrunnen mye bål, noe som gir en koselig stemning. Og så møter de onde mennesker som er organiserte og som jakter og spiser mennesker. De har selvsagt mer våpen.
Både i boken og filmen er det ikke bare mangel på mat, det er nesten helt fraværende. Hvordan overlever man da? Jeg mener at dette ikke kan skje, det er mer sannsynlig at mennesker stryker med av en eller annen ulykke enn at alt annet levende gjør det. Dette tror jeg skyldes forfatterens manglende erfaring med friluftsliv og innsyn i biologi.
Hvis man skal tolke filmen, så er det et bilde på hvordan USA vil bli når ressursene tar slutt. Full av mistro og frykt.
Dramatikken er like kjedelig som i boken. Ingen spesielt interessante konflikter eller utviklingslinjer her. Og ikke noen spesielt interessante personer eller steder heller. Og veldig lite spennende.
Kanskje litt sur kritikk, men det var slik jeg opplevde filmen.
tirsdag 6. juli 2010
Film: The Road (Veien av Cormac Mc Carthy)
Etiketter:
Cormac Mac Carthy,
dyspoti,
film,
The road,
veien,
Viggo Mortensen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar