Film: Skycrawler - japansk anime

Science fiction film om en tenkt fremtid.  Forskjellige firma slåss mot hverandre i forskjellige soner.  Soldatene er kloner som aldri blir voksne.  Vi følger to flygere og deres vennekrets.  Det er litt uklart hvorfor verden er blitt slik.

Det store slaget litt før halvveis er bra laget.

Midtveis i filmen introduseres en flyger som ingen vinner over.  Et mytisk element, så finner hovedpersonene ut at de skal skyte hverandre uten at grunnen til dette er opplagt.  Istedenfor å skyte hverandre vil den mannlige hovedpersonen avsluttet krigen, så han drar ut i krigen og blir skutt ned.  Kanskje dette gir mening for japanske seere, men jeg føler at noe mangler i dramatikken.

Film: Shutter Island

Fin film med Leonardo DiCaprio.  Fine bilder og grei handling.  Forstår hvordan det var ment at filmen skulle tolkes, men velger å tolke den politisk (få spor der).  Nemlig at amerikanske myndigheter tuller med folks hoder og bruker psykiatriske pasienter.  Dette var i 1954.  Mens den mer opplagte tolkningen, ja, den ser man lett.

Inneholder også litt om hva som var skillelinjene i psykiatrien rundt 1954.

I tillegg var Ben Kingsley som ligner på Freud, med og Max von Sydow.

Litteratur: Knausgård om vitenskap

Knausgård skiller mellom "vitenskap" og vitenskap.  Det ene er bra og det andre dårlig.

Skulle tro at det med dette var ganske opplagt at han ikke likte vitenskap, men så feil kan jeg ta.  Grunnen til at det ikke er opplagt er at jeg har hørt (muntlig altså) at han liker vitenskap.  Et problem her er de tause gåseøynene.  Fra spøk til alvor, hva er det egentlig han mener (eller rettere: skriver).  S252 MK5:
"
Påls laboratorium lå i den bygningen, jeg har vært der oppe en gang, gått storøyd gjennom de små rommene med alle instrumentene, jeg elsket "vitenskap", det vil si den auraen som den virksomheten blir omgitt av, ikke vitenskap i seg selv, som jeg foraktet, det var teknisk, instrumentelt, ikke-humant, begrensende rasjonelt.
"
Så går han videre til å forklare hva han mener med "vitenskap", et av eksemplene er: kaptein Nemos undervannsbåt (=science fiction) og et annet er: Darwins dag-til-dag beretning fra Beagle (science non-fiction), og et tredje: Oppenheinheimer og hans krets' splitting av atomet (teknologi?).  Er det forskning og "auraen" omkring han liker, mens han misliker teori?

Uansett han har ikke helt forstått vitenskap, han avslører dette for oss hvor han skriver om at alt snurrer rundt, elektronene rundt atomkjernene som miniatyr solsystemer.  Og så fantaserer han videre om at universet er del av et større hele.  Her har han ikke forstått at det er helt andre regler i mikrokosmos og i makrokosmos.  At han virkelig ikke har forstått kvantemekanikk er kanskje ikke så rart.  Men jeg representerer helt sikkert vitenskap (får håpe det, ja) og ikke "vitenskap". (Jeg fant ikke hvor han skrev det i MK5, han skrev at det var hans kongstanke - så hvis noen får tak i en digital versjon - bruk det som søkeord).

Amalfi - enda en eftertanke: Vann

Ofte når man reiser utenlands drikker man flaskevann.  I Amalfi er det helt unødvendig - iallefall min erfaring.  Vannet smaker ikke dårlig og ihvertfall bedre enn flaskevannet.  Jeg tok også sjansen på å drikke vannet i fossen over byen - og 2 uker efterpå har jeg ikke blitt syk.

Som en test på om springvannet er bra: Puss tennene i det.  Det meste av springvannet i EU er nok drikkelig og relativt ufarlig, men det er ikke sikkert at det er godt.

Løp - Maratonkarusellen 4. løp

Fint vær og litt glatt.  Denne gang klarte jeg å løpe hele veien.  Da jeg kom til Hamre, var jeg ganske sikker på at jeg ville bli forbiløpt av en dame som kom bakfra.  Vi løp et stykke noenlunde samlet, da en fyr kom slentrende opp bak oss.  Jeg så på luen hans at det stod Jesus på den og noe mer.  Han fortalte at han var sjømann og at Gud styrte skrittene hans, eller fortalte hvor han skulle løpe og når.  Det var en litt bisarr opplevelse.  Han tok av seg luen og spurte om jeg kunne lese engelsk.  Tror jeg sa at nei det kunne jeg ikke, luen hans hoppet for mye opp og ned.  Jeg kan stå stille sa han og borte var han.  Jeg skulle visst stoppet jeg også.  Men det tok ikke så lang tid før han fortalte meg hva som stod på luen.  Jesus er min trener (Jesus is my coach). Akkurat da begynte hovedfeltet å komme tilbake i motsatt retning.  Derfor hadde han ikke lengre så stor plass til å misjonere på.  Han sa noe om eget tempo og galninger (de som kom imot) og gud før han slentret videre i ganske stor fart.  Damen som også var blitt utsatt for misjonering puttet øreproppene inn i øret igjen og la seg 10 meter bak meg.

Ved saftstasjonen ved vending tok hun meg igjen og vi snakket litt om løypen.  En stund hadde vi løypen for oss selv igjen, men det var faktisk 2 til bak oss.  Denne gangen klarte jeg å løpe fra alle tre og så henne ikke igjen før i mål.  Misjonæren traff jeg igjen i bakken ved Fana stadion.  Han kjente ikke meg igjen, og så helt vill ut i blikket.

Flere ganger holdt jeg på å skli, så jeg måtte ta det litt med ro.  Gitt det glatte føret er jeg godt fornøyd med tiden.

I fotsporene til Heidegger

Kanskje noen av mine (7?) ivrige lesere kan hjelpe meg her.

Heidegger forekommer som viktig i læreboken jeg hadde i filosofi til forberedende, den som er skrevet av Skirbekk.  Det som står der er relativt enkelt og litt kjedelig.  Men forsøker man å lese Heideggers hovedverk blir man som regel bare slått i bakken av undring: -Hva er dette for noe?  Sikkert smart, fyren var jo professor.

Nu vet jeg ikke hvordan Heidegger presenteres for forberedende idag.  Er han viktig?
Da jeg fikk vite at Betrand Russel mente at filosofien hans var "skrot", så har jeg nøyd meg med det siden og har gitt opp noen forsøk på å forstå eller lese filosofien hans.  Men det forhindrer meg ikke i å være nysgjerrig på personen Heidegger.

Det jeg har funnet ut (søk på internett er flott) er at Heidegger har hatt innflytelse i Japan siden 1920 (det visste jeg) og at han har hatt ganske så stor innflytelse på deler av psykiatrien.  Psykiateren Medard Boss forsto heller ikke filosofien hans, men samarbeidet med Heidegger om filosofi og psyikitri.

Hva gjør vi med denne kunnskapen?

Jeg tror at innflytelsen er mye større enn man først får inntrykk av.  I Einar Kringlens bok (2008 - 9. opplag) Psykiatri er hverken Boss eller Heidegger nevnt.  Men jeg ser stadig uttrykk som Eksistensiell psykoterapi og lignende uttrykk.

Er det den kjente Zen historien om igjen?
En mester peker på et flagg og spør studentene sine:
- Hvorfor beveger flagget seg?
- Flagget beveger vinden, sier 1.
- Vinden beveger flagget, sier 2.
- Sinnet beveger flagget, sier 3.

Kort oppsummert.  1 - intensjonell annen person får noe til å skje (politikk, intriger osv), 2 - fysisk realitet (Russels ståsted), 3 - solipsistisk ståsted, mennesket lager sine egne forestillinger (Heidegger, Zen og selvutvikling).  I alle sammenhenger er det ikke mulig å si at det ene ståstedet er bedre enn det andre.

Men er dette noe å bry seg med?

Film: Che - part two

På omslaget står det "geriljakrigeren", vet ikke hvorfor den ikke fikk det som tittel.  Dette er en fortsettelse av "Che - argentineren".  Her får vi se Che Guevara som geriljaleder i Boliva.  Noe som kjent både mislyktes og kostet ham livet.  Grunnen til at mislyktes var manglende støtte fra lokalbefolkningen og den politiske opposisjonen.  Uenighet gikk også på bruk av vold.  Men det var gode grunner for endring her også.  Stor grad av fattigdom, analfabetisme og dårlig helsestell.  Filmen blir dystrere siden man vet utfallet.  Ikke fullt så fengslende som første.

Film: Che - Argentineren

En flott og rolig film om hvordan Che Guevara sammen med Fidel Castro lyktes med revolusjonen på Cuba.  Filmen er laget av Steven Soderbergh som er kjent fra filmer som Trafic, Ocean 11++.  Han har også laget Scanner Darkly som jeg har skrevet om tidligere.  I filmen snakkes det spansk og det er bra.  Litt engelsk er det innimellom, men i en naturlig sammenheng.  Det er en del vold, men det er ikke malt ut og man kan se lidelsen.  Litt morsomt at romantikken er helt tonet ned.  Man blir presentert for mange argumentene for en revolusjon (om fattigdom, utnyttelse av bønder, lav leseferdighet og så videre) og det blir forsåvidt stilt spørsmål om hvorfor det må en voldelig revolusjon til og hvorfor man trenger et demokrati.  Che blir fremstilt som en rettferdig, klok og på alle måter snill mann.  Mange bilder av det fine landskapet på Cuba, og veldig mange bilder av tøffe karer som røker sigarer (det gjør de hele tiden).  Man skjønner også hvorfor revolusjonen lyktes: Godt organisert og med bred støtte fra lokalbefolkningen og middelklassen.

Film: State of play

State of play (Spillets tilstand?) av Kevin Macdonald er en thriller med Russel Crowe som spiller journalist.  Her er det virkelig dynget på med stereotopier.  Russel er en ærlig, hardtarbeidende journalist som kjører en 1990 modell Saab og jobber i en avis som holder på å gå dårlig.  Avisen har ikke tid til all den undersøkende journalistikken og dessuten er det mye raskere med blogg.  Føler at noen gjør narr av oss (tilskuerne) når de dytter langt hår og rutete skjorte på Russel og sier at Nu er du journalist.  Ben Affleck har alltid vært kjedelig, og det er han her også.

Lurte litt på om jeg skulle like bloggeren (Rachel McAdams), men kom frem til at hun var ikke så interessant.  Kommer ikke opp mot Winona Ryder i det hele tatt.

I det hele tatt en ganske kjedelig film om et sikkert veldig viktig og interessant tema i USA: Nemlig private hærer.

film: Heights (2005)

Så omigjen Heights igår.  Flott film.  Laget av Chris Terrio.  Handlingen er sentrert omkring medlemmer av kultureliten i New York som tilsynelatende ikke har så mye med hverandre å gjøre.  Når de vil ha ro i sjelen, går de opp på taket.

Filmen har en fin rytme og jeg likte godt å se på den kvinnelige hovedskuespilleren (ikke Glenn Close) og ser at hun stort sett ikke har hatt SÅ seriøse roller.

http://www.imdb.com/title/tt0382073/

Amalfi - eftertanke

Som alltid kommer man til å tenke på noe som ikke ble sagt i forrige innlegg.  En av de virkelig merkelige tingene som ble solgt i Amalfi var plakater med Mussolini side om side men Marylin Monroe.  Og det andre som ikke ble sagt er at Ibsen skrev et Dukkehjem her.

Harald påpekte helt riktig at i Logicomix så gikk Bertrand Russel og så Ghosts av Ibsen på teateret.

Bok - Knausgårds Min kamp5

Idag leverte jeg boken tilbake til biblioteket og merker at jeg savner den.  Jeg ble ikke ferdig, så jeg fikk ikke vite hvordan det gikk med Espen Stueland.  Har ikke savnet hans bok Kjærlighet i tide og utide, selv om den sikkert er mye bedre (og den har jeg fornyet mange ganger).  Den er jo eldre også...

NRK2 - Det globale matfatet - Brasil

Engelsk tittel: Jimmy`s Global Harvest.  Dette programmet går 22:30 hver mandag.  Jeg er blitt veldig opptatt av dette og synes det er veldig interessant med hvordan vi kan lage mat på en miljøvennlig måte.  Dagens program var fra Brasil hvor man først fikk vite hvordan man kunne dyrke tilsynelatende udyrkbar mark ved å tilsette kalk.  Derefter var det hvordan man kunne dyrke sukkerrør for å lage biobrennstoff.  Og så hvordan man alte opp kaimaner for å hindre krypskyttere og redde bestanden.  Siste del var hvordan bønder tjente mer på å bevare regnskogen enn å hugge den ned.  Ulempen her var at man måtte alliere seg med europeiske storbanker som betalte for nettopp det - at man bevarte regnskogen.  Litt mye roping og visuelle effekter (som brenning av ugress for å få frem sukkerrørene), men hovedpoengene kom greit frem.  En litt underliggende politisk naivitet, men greit nok, kan ikke få alt.  Ingen spørsmål om hvorfor noen kan eie så enorme områder i Brasil.

For å få politisk korrekt syn på regnskogen, les den gode boken til Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo. (Svarer heller ikke på spørsmålet over...)

Bok: Min Kamp av Karl Ove Knausgård bind 5

Grunnen til at jeg leser bind 5 (som består av del 6 og 7) er at den har handling fra Bergen og at den handler om hans tid ved Skrivekunstakademiet.  Akkurat det han skriver om Skrivekunstakademiet er morsomt.  Jeg synes det var festlig å lese om hvordan han opplevde diktanalyse.  Sproget hans er kjedelig og han har gjort enkelte grep for å gjøre det mer spennende kan jeg se.  Dialogene er til tider helt forferdelige.  Her er en:
"
...
-Jeg får se på det, sa jeg, tok arket han rakte meg og la det på skrivebordet. -Vil du ha mer kaffe, eller?
-Må stikke snart.
-Yngve har forresten fest på lørdag. Har du lyst til å komme? Han ba meg spørre deg.
-Ja, det hadde vært kjekt.
-Jeg tenkte å ha et vorspiel her først.  Så kan vi ta en taxi opp dit etter hvert.
-Bra!
...
" (side 121, Min kamp 5)
Folk sier Ja og Hva og Altså i et sett.  Tar litt mer sitat:
"
-Ingvild!
-Ingvild! sa han.
-Ikke si at du kjenner henne? sa jeg.
-Nei, nei. Hun er student?
-Ja.
-Er dere sammen?
-Nei.
-Like gammel som deg?
-Ja.
" (MK5 side 66)

Det går jo fort å lese slikt og sikkert tar det ikke så lang tid å skrive det heller.  Omtrent som å skrive vektorene som stående søyler istedenfor liggende kolonner.  Av og til har jeg inntrykk av at han har kopiert slike dialoger og kanskje rettet litt på dem efterpå.  Utenom slike dialoger er det også metervis med observasjoner.  Tar med en tilfeldig:
"Jeg reiste meg og gikk bak til kiosken, kjøpte kaffe og en Daim, og idet jeg foldet ned bordklaffen og satte kaffekoppen ned i den veste runde forsenkningen, ble fortøyningstrossen kastet ombord, landgangen hevet og motorens turtall øket." (MK5, side 163).  Setningene er ofte lange og beskrivelsene er ofte helt blottet for spenning.  Massevis av beskrivelser av fyll og vold (og sykkeltyverier, skam deg Karl Ove).  Kjedelige greier.


Jeg har lest om de jeg kjenner i del 6.  I del 7 dukker Espen Stueland opp, så jeg får lese det også, men biblioteket vil ha tilbake boken så det får bli en annen gang.  Men jeg må innrømme et deler av 5 er bedre enn det jeg har lest av 1 og 2.  Men som en sa: Dette kunne jeg ha skrevet.  Og det bør alle gjøre: skrive.

Min kode for prosjektet står fortsatt ved lag:
Verdens lengste blogg

Bok: Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug

Flott bok, men jeg likte bedre Mengele Zoo (som burde hett Sommerfuglkrigerne).  Det er tydeligvis mye Nygårsdhaug vil si og av og til blir det litt mye.  Her er det mye om fysikk, regnskogen, arkitektur og politikk.  Regnskog og politikk klarer han mye bedre i Mengele Zoo.  Han bruker riktige latinske navn, bruker reell historie som bakgrunn og han liker vitenskap.  Det er ikke så rart at han ikke skriver 11 sider i døgnet slik Karl Ove Knausgård gjør.  Disse to forfatterne er da også motpoler.  Den ene opptatt av navnlen sin og den andre av samfunnet.  Gjett hvem som er hvem.

Boken handler om en norsk fengselsfugl som blir uskyldig dømt til fengsel i 18 år.  Slipper ut med en fantastisk erstatning og har lest seg opp på mye.  (Akkurat som hovedpersonen i Lucky man leser seg opp på Bertrand Russell i fengsel).  Noe av boken er i forttid og noe i presens med hovedpersonen som forteller.  Det er tre hovedhistorier: Før og i fengsel, efter jungelen og i jungelen.  I jungelen er den som fungerer best.  Fint å lese en forfatter som ikke er redd for å vise at han har kunnskap om det han skriver om.

Amalfi - høstferie 2010

Første inntrykket av Amalfi var at det er litt mer spennende enn et kjøpesenter.  Amalfi er den største byen på amalfikysten og ligger ca 25 km fra Salerno som er en stor by med jernbane.  Altså i Italia.  Fra Salerno er det mulig å ta båt eller buss.  Hele amalfikysten er om sommeren en 55 km sammenhengende trafikkork sier guideboken og det er nok riktig.  Mange kommer også til byen fra cruisebåter og derfor er det ikke så rart at byen først virker som et kjøpesenter.  Men ved nærmere eftersyn ser man at alle butikkene er lokale og selger hovedsaklig lokalproduserte varer.  Mye farverik keramikk og papir.  Byen er stolt over å være en av de første i Europa med papirproduksjon.  Det finnes et eget museum for dette her også.  Gatene er trange og for det meste er det smug og trapper.  Men byen har noe som virkelig gjør den verdt en tur.  Den har over 1000 meter høye fjell rett bak seg.  Ved å ta trappene til høyre kan man komme høyt opp i fjellet.  Til venstre (trappen opp bak skolen) kan man ta trappen opp til Pogerola og derefter gå innover i dalen og komme rundt for så til slutt å gå ned igjen trappen på byens høyre side (øst).

Første dagen vi var i Amalfi, løp jeg innover gatene så langt jeg kom og tok trappen til venstre.  Stien ble mindre og mindre og til slutt måtte jeg klatre.  Det regnet tett, så jeg ville ikke ta frem kartet og ødelegge det.  Jeg fulgte en sti jeg fant i terrenget langs fjellveggen i vest og kom til slutt tilbake.  På veien så jeg massevis av boss som tydeligvis kom ovenifra og at det hadde vært jordras for ikke så lenge siden.

Dagen efter var det mye bedre vær, da tok jeg bilveien mot vest forbi tunellen og gikk opp trappene her.  Ingen skilting.  Da endte jeg opp på en eselsti ovenfor Pogerola (heller ikke skiltet).  Også her så jeg at det var rast stein og jord ut på stien.  Til slutt fant jeg trappen ned til Amalfi (den er rett til venstre for torvplassen).  Her er kartet ganske unøyaktig og viser feil startpunkt.  Nede i Amalfi gikk jeg forbi skolen og hilste på mange skoleelever (selvsagt på italiensk).

3. dagen visste jeg mye om terrenget rundt byen og satset på en langtur.  Jeg ville opp i fjellet.  Først gikk jeg opp trappen til Pogerola, så fant jeg stien innover dalen.  Denne stien går delvis på platåer i fjellet og mange steder er det mer utsikt enn man kanskje liker.  Noen steder så jeg ned 60 meter rett ned 10 cm fra stien.  Jeg hørte bjeller og tenkte at snart kommer det noen sauer, kanskje med en bonde.  Men det jeg møtte var 3 hunder med bjeller og en bonde som samlet sopp.  Hundene var redd meg og gikk i bue rundt meg (lær det bøndene på Kreta!).  Jeg gikk rett under noen enorme gule fjellmassiv og lurte veldig på hvordan jeg skulle komme meg opp til toppen.  Ifølge kartet var det en merkelig vei rundt og oppå kanten.  Denne fant jeg aldri, men jeg fant en vei opp.  Først var det advarsel om at veien opp: 1. hadde ujevne høyder i trappene, 2. kunne mangle rekkverk, 3. løse steiner kunne forekomme.  Alt dette var riktig.  Det var veldig mange løse steiner på grunn av jordras og noen steder var stien vasket helt vekk.  Et sted var en bro i fjellet vasket vekk, så jeg måtte klatre litt.  På toppen forsøkte jeg å finne den alternative veien ned og fant mange stien som endte på kanten av stup som var minst 200 meter høye.  Da var jeg i 1000 meters høyde på et platå over Amalfi.  Hele platået er dekket av flere meter med stein fra Vesuvutbruddet med litt jord på toppen.  Efter mye rot i torden og regnvær, gikk jeg samme vei som jeg kom opp, ned igjen.  Nu lurer jeg på om det var mulig å gå opp veien inne ved fossen, det var ihvertfall en rød pil der.  Pilstien mangler helt på kartet.

Siste dag badet vi i Middelhavet og jeg svømte inn i en grotte i fjellet.  På eftermiddagen fant jeg veien innover dalen.  Veien går på høyre side (der bommet jeg første dagen).  En fin gåvei innover elven, forbi nedlagte møller og andre hus.  Her så jeg både nye og gamle akvadukter.  Fant nye stier og var overrasket hvor godt det var skiltet.  For skiltingen er veldig tilfeldig og veldig dårlig omkring start- og krysspunkt.  Jeg prøvde også noen stier som hverken var merket eller på kartet og en av dem førte faktisk frem til stien som går rundt dalen.

Som sykkelby er Amalfi helt fjern, det finnes ikke sykkelutleie.  Veien passer vel egentlig ikke for buss og bil i det hele tatt, men de er der.  Hvis man sykler (fra Sorento?) kan man få noen fine oppoverbakker i fjellet.  Stiene jeg gikk på kunne man kanskje ha syklet terrengsykkel på.

Sykkel - navgir og utvendig gir

Canyon sykler er kjent for å tenke nytt og utradisjonelt i sykkeldesign (les på hjemmesiden deres).  Nu har de laget en sykkel som kombinerer utvendig gir med navgir.  Istedenfor 3 gir fremme legges disse girene i navet.  Spennende løsning, et skritt i riktig retning.  Kunne de ikke lagt en del av girene i kranken også?

http://www.canyon.com/_en/eurobike2010/mtb2011/project-144.html

Film - Fargo

1996 film med Buscemi og Stormare går på TV2-filmkanalen denne måneden.  En kjent Cohen film.  Det er vinter og personene har svensklignende navn.  Vi kan se frostrøken ut av munnen på skuespillerne og det ser virkelig kaldt ut der de går med både lue og hatt.

En gravid politi er filmens helt og det er mange fine og en del groteske scener.

På mange måter en flott film - særlig utendørsscenene.

Verdibørsen på NRK

Denne gang om biologisk varsling og varlsing på jobben.  Begge deler var interessant å høre om.  Et flott program som alle burde høre på.

Når det gjelder første tema tror jeg det er best å ikke vite for mye om genene sine - tviler på at det kommer noe godt ut av det.

TV - Knausgård på Skavlan

Ble litt nysgjerrig på hva Knausgård hadde å si og han sa en del om prosjektet sitt.  Og kalte det for nettopp det, prosjektet sitt.  Det han sa var forsåvidt ikke så interessant, men måten han sa det på vil nok imponere mange.  Uklar, med halve setninger og unnvikende blikk, prøvde han å forklare at han måtte gjøre det han gjorde.  Akkurat det, altså måten, imponerer mer enn HVA han sa.  Mange ganger før har jeg observert at journalister lar seg imponere av slikt.

Jeg har allerede lest en del referater fra samtalen han hadde med Skavlan på NRK.no:
"
Jeg har sent ut boken til alle involverte før den ble gitt ut. Jeg tok denne diskusjonen med alle sammen. Alle har sagt ja til å figurere med fullt navn, sier han og legger til: ...
"
Han sa faktisk ikke dette.  Og det er heller ikke riktig, mange er anonymisert, og ikke alle gav godkjennelse for eksempel hans x-kone.

Konsert - Harmonien spiller Sjostakovitsj

30- september var N og jeg og hørte på harmonien.  Først var det Mozart og Haydn før pausen.  Efter pausen kom det jeg hadde ventet på og som ikke passet i det hele tatt med musikken fra før pausen.

Vi talte 7 kontrabasser og så det imponerende settet med pauker, skarptrommer og gonggonger på siste rad.  Jeg synes det var en flott opplevelse - slik kontrastfylt musikk.  Forundres litt over publikummet til Harmonien som tydeligvis liker alt.

Spesielt flott er partiet hvor de lyse fiolinene spiller mot kontrabassene.

Har du ikke hørt Sjostakovitsj kan du lese og høre litt her:
http://www.harmonien.no/display.aspx?menuid=0&prodid=27235

På nattbordet - Paolo Giordano:Primtallenes ensomhet

Egentlig er boken på biblioteket og venter på at jeg skal hente den.  Da jeg tok toget til Haugastøl i helgen, fant jeg et gjenglemt (utlest) dagbladet.  Denne tok jeg med og leste et intervju med fysiker og forfatter Paolo Giordano.  Han er som navnet antyder italiensk og er altså fysiker (doktorgrad i fysikk) og har skrevet en roman med (for meg) fengslende tittelen: Primtallenes ensomhet.  Jeg må innrømme at jeg trekkes mot første ordet.  Andre trekkes kanskje mot ord nummer 2 og synes første ordet er kuriøst.  Hva vet jeg?

Da Bergen opplevde store forurensingsproblemer sist vinter, innførte kommunen en regel om par- og oddetalls kjøring.  Det gikk ut på at på partallsdager kunne biler med partall i nummerskiltet kjøre og tilsvarende for oddetall.  Dessverre måtte Bergen kommune utdanne veldig mange bilførere som på et eller annet tidspunkt var kompetente nok til å ta sertifikatet, i hva  et partall og hva et oddetall er.  Hadde de innført primtallskjøring, hadde det vært effektivt.  Det hadde ikke blitt mange biler på veien da.  Men den pedagogiske oppgaven hadde vært enorm...

Jeg kommer selvsagt til Primtallenes ensomhet efter å ha lest den.

NRK-Puls: Stress

Flott program på NRK1 idag, nemlig PULS.
http://www.nrk.no/programoversikt/?p_otr_prog_id=MDHP12004010&p_otr_sendedato=20101004&p_otr_anntid=19.45&p_otr_kanal=NRK1&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

Begynte med en som så ut til å ha nok penger og som lurte på et eller annet i stil med å finne seg selv.  Så får hun en vitamininnsprøyting ved å snakke med og være på kurs med forfatteren av boken Pippi Power.  Grusom tittel og bare svada - syntes jeg.

Akkurat slik dame det ironiseres over i "Kunsten å tenke negativt" og så dukker regissøre opp.  Virkelig flott - det var jo en glimrende film.  Derefter var det litt tanker om hvordan man kan komme seg ut av depresjon og negativ tenkning.  Her var det mye alvor og ganske praktiske råd.  Sammenlignet med overklassefruen som kjedet seg var dette en ganske stor kontrast.  Kanskje hun ikke var DET, men hun fremstod slik i programmet.

Tur til Haugastøl

En liten høsttur til Haugastøl ble foretatt i helgen.  Jeg dro opp med todet lørdag morgen og så at det var kommet veldig lite sne rundt Finse.  På Haugastøl syklet jeg mot Ustaoset på våt vei.  Om kvelden sluddet det og det var fortsatt sludd på veien da jeg syklet til stasjonen dagen efter.  Høstfargene var mest synlige ved Myrdal og nedover.  På Haugastøl var høsten for det meste ferdig.  Det var blader overalt og de festet seg til sykkeldekk og regntøy uansett hva jeg gjorde ute.

Bok: Apostolos Doxiadis: Onkel Petros og Goldbachs formodning

Denne romanen lånte jeg utelukkende fordi den er skrevet av samme som skrev Logicomics.

Boken handler om hovedpersonen som er født inn i en rik familie og har en onkel som han fra barn av bare får vite at er en 'mislykket eksistens'.  Efter litt skjønner vi at han var et matematisk geni, nesten på linje med Gauss og Euler, men mislyktes da han forsøkte å bevise Goldbachs formodning.
http://en.wikipedia.org/wiki/Goldbach%27s_conjecture
Boken er underholdende og har litt overlapp med Logicomix.  Man lærer en hel del om matematikk og fortellingen gir også innblikk i siste hundre års historie i Europa (og da Hellas sin rolle).

Anbefales, men ikke så hjertlig som Logicomics.  Helt riktig type kunst som nevnt i innlegget om Logicomics.