søndag 28. november 2010
Tur - Møsnuken (451 moh) opp
Igår var jeg en rask tur opp på Møsnuken. Har mange ganger sett opp på fjellet og tenkt at der er det jammen lenge siden jeg har vært. Igår fom jeg meg altså avgårde. Først gikk jeg opp den veien jeg husker fra tidligere. Øverst husket jeg at vi gikk over en myr - nå går veien opp til venstre ved myren. Da jeg kom opp på platået så jeg hvor nydelig Folgefonna, Kvamskogfjellene og Gulfjellet var. Helt hvitt, sol og litt skyer. Noe kald vind er det. Nydelig å gå på frosne myrer, tenkte jeg. Ned igjen tok jeg en annen vei som jeg så en jogger hadde brukt. En veldig bratt vei ned ryggen til fjellet. Møtte tre på vei opp selv om solen snart ville gå ned. På steinene så jeg streker efter piggskoene til joggeren. Frisk tur - anbefales som motbakketrening.
Øistein Kristiansen: Livets kruseduller
Dette er en mer dyp bok en det kan se ut som ved første øyekast, spesielt hvis man leser undertittelen: Aktivitetsbok for hele familien. Flott at Øistein Kristiansen har en visjon og den formidler han flott. Hele verden skal tegne en bedre verden. Stikkordene er tegne og bedre verden. Han viser hvordan man ved kruseduller, slikt som man rabler ned med en penn, kan lage all verdens frodige scener. Han skriver også at han lider av overkreativitet - og jeg tror han gjerne. Fint å høre om det og fint å vite hvordan han fokuserer. Dette minner litt om selvhjelp - slik jeg kjenner den fra litteraturen og til dels også i film. Over pulten min har jeg det periodiske system hengende på høyre side. Jeg vet at det er mulig å lage det periodiske system på sirkulær form, men jeg begynte å tenke på hvordan det skulle kunne gjøres med bobler. Alt kan gjøres med bobler og puddinger ifølge Kristiansen. Selve boken er lett å lese og det går fort, hvis det bare er det man vil. Det som tar tid er selvsagt øvelse og praktiseringen - altså å tegne. Han er motstander av å tegne på datamaskin - mener man må tegne på papir og scanne inn tegningene etterpå. Men man kan lage templates (hva er det på norsk) ved hjelp av datamaskin. Og det kan være puddinger.
Har også sett filmen som han har laget om tegning hvor han lærer barn å tegne aper, isbjørner, flaggermus og giraffer. Det slår meg hvordan han enkelt dekomponerer det han skal tegne til noen grunnformer, ovale sirkler, firkanter, trekanter, lange buer. Det er to egenskaper han har her: Først evnen til å se disse grunnformene, dernest evnen til å tegne og plassere dem riktig. For skriving er grunnformene ordene og de igjen er satt sammen av bokstaver (tekstens atomer). Grunnformene kan settes sammen til litt større enheter, som øyne, munn, hår. Dette kan helt sikkert analyseres mer grundig, og kanskje jeg skriver litt om det. Om hvordan man kan bruke splines og plassering av grunnformer. Har jo faktisk litt erfaring med det fra før (langt tilbake).
En annen ting han såvidt nevner er hvordan matematikk kan gjøres mer spennende med tegning. Og det vil jeg gjerne komme tilbake til.
Har også sett filmen som han har laget om tegning hvor han lærer barn å tegne aper, isbjørner, flaggermus og giraffer. Det slår meg hvordan han enkelt dekomponerer det han skal tegne til noen grunnformer, ovale sirkler, firkanter, trekanter, lange buer. Det er to egenskaper han har her: Først evnen til å se disse grunnformene, dernest evnen til å tegne og plassere dem riktig. For skriving er grunnformene ordene og de igjen er satt sammen av bokstaver (tekstens atomer). Grunnformene kan settes sammen til litt større enheter, som øyne, munn, hår. Dette kan helt sikkert analyseres mer grundig, og kanskje jeg skriver litt om det. Om hvordan man kan bruke splines og plassering av grunnformer. Har jo faktisk litt erfaring med det fra før (langt tilbake).
En annen ting han såvidt nevner er hvordan matematikk kan gjøres mer spennende med tegning. Og det vil jeg gjerne komme tilbake til.
I tegnenes rike - japansk anime helg og litt om tegning
I helgen har jeg sett tre anime filmer:
Det Levende slottet
Laputa : himmelslottet
Kikis budservice
Alle sammen laget av Miyazaki, Hayao som også laget filmen Skycrawlers som jeg har skrevet om før. Filmene er japanske, men foregår i et europeisk miljø. Det er europeiske hus, biler, mat, kirker og tildels også skilt. Felles for disse filmene er mirakelunntaket om å kunne fly uten spesielle hjelpemidler. Og litt magi. Graden av magi varier veldig. Det levende slottet er fullt av det, mens Kikis budservice har ganske lite. At barn er i hovedrollene er helt vanlig for japansk anime og at det er store katastrofer. Her er det bare stor katastrofe i Det levende slottet. Jo nyere filmene er, jo mer innponerende er den tekniske kvaliteten. Den eldste har to-lags teknikken med fast kamera, som var vanlig før. Det levende slottet har den mest underlige historien. De to andre er greie å forstå. Har sett alle filmene med japansk lyd og norsk tekst. Omvendt er ikke mulig... Men det er mulig med norsk lyd. Likte vel best himmelslottet, selv om jeg syntes noen av kampscenene var litt kjedelige. Det er ikke alltid så enkelt å se hvem som er skurker og hvem som er snille i slike filmer - og det er bra. De med grove øyenbryn på skrå ned mot nesen er ikke nødvendigvis skurker. Eldre er ofte snille og mange som ser skumle ut er det også. Folk som ser ut som forretningsfolk eller militære er som regel slemme.
Etter å ha lest litt om tegning i Øistein Kristiansens bok Livets kruseduller, har jeg tenkt en del på det med tegning og legger merke til en del når jeg ser tegnefilmer.
Det Levende slottet
Laputa : himmelslottet
Kikis budservice
Alle sammen laget av Miyazaki, Hayao som også laget filmen Skycrawlers som jeg har skrevet om før. Filmene er japanske, men foregår i et europeisk miljø. Det er europeiske hus, biler, mat, kirker og tildels også skilt. Felles for disse filmene er mirakelunntaket om å kunne fly uten spesielle hjelpemidler. Og litt magi. Graden av magi varier veldig. Det levende slottet er fullt av det, mens Kikis budservice har ganske lite. At barn er i hovedrollene er helt vanlig for japansk anime og at det er store katastrofer. Her er det bare stor katastrofe i Det levende slottet. Jo nyere filmene er, jo mer innponerende er den tekniske kvaliteten. Den eldste har to-lags teknikken med fast kamera, som var vanlig før. Det levende slottet har den mest underlige historien. De to andre er greie å forstå. Har sett alle filmene med japansk lyd og norsk tekst. Omvendt er ikke mulig... Men det er mulig med norsk lyd. Likte vel best himmelslottet, selv om jeg syntes noen av kampscenene var litt kjedelige. Det er ikke alltid så enkelt å se hvem som er skurker og hvem som er snille i slike filmer - og det er bra. De med grove øyenbryn på skrå ned mot nesen er ikke nødvendigvis skurker. Eldre er ofte snille og mange som ser skumle ut er det også. Folk som ser ut som forretningsfolk eller militære er som regel slemme.
Etter å ha lest litt om tegning i Øistein Kristiansens bok Livets kruseduller, har jeg tenkt en del på det med tegning og legger merke til en del når jeg ser tegnefilmer.
onsdag 24. november 2010
Hjemmesnekring på hjemmeside
Igår fant jeg ut at jeg savnet en del av de mest brukte lenkene efter at jeg la om hjemmesiden min. Derfor har jeg nok en gang endret den litt. Jeg burde sikkert ha tatt med enda litt mer. Burde jeg hatt en lenke til mine elendige løperesultater? Eller er det best at det godt gjemt?
Hvis noen synes dette blir i overkant masete, er det helt riktig. Jeg sitter å lurer på hva jeg egentlig skal skrive mens jeg venter på avløsing som barnevakt.
At jeg går glipp av Dr. house gjør ingenting, det har vært lenge siden høydepunktene der.
Hvis noen synes dette blir i overkant masete, er det helt riktig. Jeg sitter å lurer på hva jeg egentlig skal skrive mens jeg venter på avløsing som barnevakt.
At jeg går glipp av Dr. house gjør ingenting, det har vært lenge siden høydepunktene der.
Opplevelse av en bokhandel
Litt reklame. Var innom norli bokhandel i Galleriet i eftermiddag. Viktig: Jeg kom inn fra andre etasje, altså innsiden av Galleriet. Først ser jeg massevis av bøker av Richard Dawkins, så ser jeg Seligmans bok, jeg finner Freakonomics (super og vanlig), jeg ser bøker i psykologi og religion. Ser at reiselitteratur har flere hyllemetre enn religion og at religion har flere enn fysikk (OK - bare lærebøker for gymnaset). Ned trappen, finner jeg reklame for Øistein Kristiansens nye bok, Tegn en bedre verden, mange tegninger og noe reklame. Jeg kikker litt i boken hans og blir fascinert. Tegne har jeg aldri kunnet, men dette så jo morsomt ut. Og spesielt i filosofisk sammenheng hvis vi virkelig skal ta tittelen på alvor (og det skal vi visst). Selv har han tegnet seg til å bli en internasjonal TV-stjerne (i Asia og Norge).
Videre inn i butikken ser jeg at Kants Kritikk av den rene fornuft ligger fristende på et bord (riktignok sammen med Hegel, men det får vi tilgi norli for). Akkurat hva man vil kose seg med en eftermiddag! Men det er mer som Åslaug Haga sa i sin tid, flere hyllemetre med filosofi. Skal jeg i det hele tatt orke en Aquinas bok, jo det gjør jeg. Fin bok, annenhver side på latin og norsk, med mange noter og greie forklaringer. Leser litt og finner ut at dette er ikke SÅ vanvittig som jeg hadde trodd. Noe virker jo helt forståelig. Men jeg finner ingenting om englene som danser på en nålespiss...
Oppløftet av hvilken glimrnede bokhandel vi har midt i blant oss, orker jeg ikke en eventuell skuffelse ved å prøve skjebnen på en annen bokhandel. Tviler på at det klarer å toppe denne.
Fraværet av Heidegger trenger knapt noen tilgivelse, det burde kanskje heller gis eget takkebrev til norli for dette.
Øistein Kristiansen kan du treffe samme sted som jeg var imorgen klokken 17.
Videre inn i butikken ser jeg at Kants Kritikk av den rene fornuft ligger fristende på et bord (riktignok sammen med Hegel, men det får vi tilgi norli for). Akkurat hva man vil kose seg med en eftermiddag! Men det er mer som Åslaug Haga sa i sin tid, flere hyllemetre med filosofi. Skal jeg i det hele tatt orke en Aquinas bok, jo det gjør jeg. Fin bok, annenhver side på latin og norsk, med mange noter og greie forklaringer. Leser litt og finner ut at dette er ikke SÅ vanvittig som jeg hadde trodd. Noe virker jo helt forståelig. Men jeg finner ingenting om englene som danser på en nålespiss...
Oppløftet av hvilken glimrnede bokhandel vi har midt i blant oss, orker jeg ikke en eventuell skuffelse ved å prøve skjebnen på en annen bokhandel. Tviler på at det klarer å toppe denne.
Fraværet av Heidegger trenger knapt noen tilgivelse, det burde kanskje heller gis eget takkebrev til norli for dette.
Øistein Kristiansen kan du treffe samme sted som jeg var imorgen klokken 17.
Transiteateret: Ressentement, pavane til en død prinsesse
Igår var vi på teater. Stykke går på DNS småscenen. Bra stykke, jeg burde gå mer på teater. Har sett for alt for mye musikaler og "store" stykker. Stykket handler om Seligmans berømte eksperiment om "tillært hjelpeløshet". Anbefaler i samme slengen boken til Seligman om Autentisk lykke, flott bok. I stykket får vi se observasjoner av mus, vi er inni en boks som vi ikke slipper ut av, evalueringssituasjoner: Det var ikke det vi spurte om. Mange ganger. Om makten ved å ha definisjonsmakt, om makten i teknologi og utsiling i samfunnet, om stress og plager, om valg på vegne av andre. Mye fint. La merke til at litt av matematikken var litt feil, kanskje bevisst?
Mye humor omkring Skavlan, Harald Eia og spesielt Kristin Klemet.
Vi er vel ikke tillært hjelpeløse vel?
Mye humor omkring Skavlan, Harald Eia og spesielt Kristin Klemet.
Vi er vel ikke tillært hjelpeløse vel?
tirsdag 23. november 2010
NRK2: Solsystemets mysterium II
Sist tenkte jeg at dette var ikke noe særlig, men jeg gav professor Cox en sjanse til. Han startet med å snakke om at vi har årstider fordi jorden heller og fortsatte med å forklare planetenes vandring over himmelen. Han opplyste om noe jeg syntes var veldig interessant, nemlig at Atlasfjellene er et av de beste stedene i verden å observere stjernehimmelen på. Mye av programmet handlet om Neptun, ringene og månen. Ringene ble sammenlignet med isen i på Island og slik det tidlige solsystemet var. Analogier er det massevis av. Tornadojakten var litt kjedelig. Rart han ikke nevnte Io utenfor Jupiter, den har også vulkaner. Ellers var det en del om platetektonikk og om periodebinding (grunnen til største sprekken i Neptuns ringer). Jeg likte dette programmet mye bedre enn det første, sikkert fordi jeg lærte litt mer av det og siden jeg hadde løpt 5 km på vinterkarusellen.
mandag 22. november 2010
Løp - vinterkarusell i måneskinn
Ikke så glatt som forrige gang, men det var kaldt. Og flott fullmåne (var igår). Jeg løp ut med 10 km og lurte en stund på om jeg virkelig skulle løpe så langt. Det gikk fint, jeg hadde jevn fart, men ingen løp like sakte som meg så jeg ville nok ha blitt sist. Full av innvendige unnskyldninger snudde jeg ved 5 km merket.
Da jeg kjørte (huff) tilbake så jeg at det var flere i løypen som ville ha vært noen minutter raskere enn meg hvis jeg hadde løpt 10 km (tøff nå som jeg sitter her med en kopp te og knaster).
Da jeg kjørte (huff) tilbake så jeg at det var flere i løypen som ville ha vært noen minutter raskere enn meg hvis jeg hadde løpt 10 km (tøff nå som jeg sitter her med en kopp te og knaster).
søndag 21. november 2010
Bok: Paolo Giordano:Primtallenes ensomhet
Omsider fikk jeg lest ferdig Primtallenes ensomhet. Jeg har lest den på toget, på bussen på vei til tur, på tur og på bussen på vei fra tur og idag efter jeg hadde sett Pokemon på fjernsynet.
Boken skuffet. Greit at den ikke har så mye dypt om primtall og om teorien for Riemanns zetafunksjon, men den kunne gjort mer ut av det. Slik som i Onkel Pedro og Goldbachs formodning. Ok - der var det kanskje litt mye, men litt mer i den retningen. Mye beskrivelse av hva hovedpersonene tenker og hva de gjør. Perspektivet skifter mellom de to hovedpersonene. Det er bra. Slik som i japansk litteratur. Men alt dette snakket, alle disse merkelige analogiene, alle disse asossiasjonene og en del av avsporingene. Selve hovedplottet er vel kilt inn med hammer.
Poenget her er noe slikt som at vi velger selv vår lykke og at vi er fullt i stand til å velge en ulykke også. Sikkert flotte greier i Berlosconis Italia, men ikke spesielt dypt. Mye ensomhet og lite primtall.
Skitur - Redningshytten - Osavatn
Idag bar jeg skiene nesten helt opp til Redningshytten. Jeg visste jo at det var sne der (se innlegget om fredagens tur). På parkeringsplassen ved Osavatn var det speilglatt og +grader. Slik var det også på veien et godt stykke. Hyttevakten sa at å gå på ski idag var for spesielt interesserte. Det har jeg hørt før og det var nok positivt ment. Inni hytten var det ca 12 personer. Denne gang var det sikkert 20+ inni hytten og 2+ utenfor. Mens jeg drakk te inni hytten, kom en løper innom, skrev navnet sitt i hytteboken og løp videre oppover mot toppen. Utenfor hytten tok jeg på skifellene og startet bestigningen av Austlirinden på ski. Flere ganger krysset jeg sporet mitt fra to dager tidligere. Sneen var våt de første to hundre høydemetrene og derefter var sneen helt fin. Da traff jeg noen som slet seg avgårde til fots. På toppen kunne jeg se en åpning i skydekket og litt rødfarget hav. Mot Tysnes var det også en liten åpning. Folgefonna var flott og beroliget meg som vanlig. Turen ned på ski gikk flott, måtte styre litt unna gress og steiner stadig oftere jo lengre ned jeg kom.
Litt nedenfor kulen hvor jeg tok av meg skiene, møtte jeg en familie hvor jeg ble spurt: Hvor langt er det igjen? Til hva, spurte jeg. Til sneen, ja, det var jo selvsagt... Til toppen er vel noe man spør om om sommeren. Jeg anga det geografisk så diskuterte vi litt hvor lang tid det ville ta å nå opp, men den diskusjonen døde da jeg ville vite hvor lang tid de hadde brukt så langt.
Rett før broen ved parkeringsplassen løp enda en jogger forbi meg. Han må ha hatt piggsko og ikke forstår jeg hvordan han kunne løpe med joggesko i all den sneen som var på toppen.
Litt nedenfor kulen hvor jeg tok av meg skiene, møtte jeg en familie hvor jeg ble spurt: Hvor langt er det igjen? Til hva, spurte jeg. Til sneen, ja, det var jo selvsagt... Til toppen er vel noe man spør om om sommeren. Jeg anga det geografisk så diskuterte vi litt hvor lang tid det ville ta å nå opp, men den diskusjonen døde da jeg ville vite hvor lang tid de hadde brukt så langt.
Rett før broen ved parkeringsplassen løp enda en jogger forbi meg. Han må ha hatt piggsko og ikke forstår jeg hvordan han kunne løpe med joggesko i all den sneen som var på toppen.
Gåtur - Haugsdalen - Bontveit over Austlirinden
Fredag morgen tok jeg bussen til Nesttun, skiftet til Osbuss til Kalandseid og skiftet buss igjen til Huagsdalen. I siste buss var jeg eneste passasjer. Da jeg gikk av bussen på snuplassen i Haugsdalen, merket jeg at det var kaldt. Bitende kaldt. Det ble varmere lengre oppe. Jeg gikk i et forfrossent landskap og så på de solbelyste fjellsidene. Ikke før jeg var kommet opp til Redningshytten fikk jeg sol på meg. Her var det også så mye sne at jeg tok på meg gamasjene. Lurt å ha med. Inni Redningshytten leste jeg litt i Primtallenes ensomhet og drakk litt te. Inni hytten var det +2 og utenfor -4.
Det var mer enn nok sne til å gå på ski fra Redningshytten og oppover, flere ganger trakket jeg dypt nedi. Utsikten var fin og det var fin sne. Litt vind av og til. Jeg hadde tenkt å gå helt hjem, men gikk raskeste vei ned til Dyrdalen (den går på skrå sydvest). I Dyrdalen gikk jeg over noen frosne myrer og følte meg skikkelig overlegen. På Bontveit prøvde jeg å finne ut når bussen gikk, men det var ikke slått opp noe sted. Skulle akkurat til å gå da bussen kom. Sjåføren forklarte at egentlig satt jeg på med en skolerute, så jeg var heldig. Han var interessert i å vite om hvor mye sne det var og om det var mulig å gå på ski - så nå vet han det.
Det var mer enn nok sne til å gå på ski fra Redningshytten og oppover, flere ganger trakket jeg dypt nedi. Utsikten var fin og det var fin sne. Litt vind av og til. Jeg hadde tenkt å gå helt hjem, men gikk raskeste vei ned til Dyrdalen (den går på skrå sydvest). I Dyrdalen gikk jeg over noen frosne myrer og følte meg skikkelig overlegen. På Bontveit prøvde jeg å finne ut når bussen gikk, men det var ikke slått opp noe sted. Skulle akkurat til å gå da bussen kom. Sjåføren forklarte at egentlig satt jeg på med en skolerute, så jeg var heldig. Han var interessert i å vite om hvor mye sne det var og om det var mulig å gå på ski - så nå vet han det.
torsdag 18. november 2010
Håndarbeid - om å sy
I forbindelse med noe jeg skriver på kom jeg til å tenke på jentene som strikket under forelesningene. Jeg har en bunke med klær som mangler en knapp eller har små hull (som hansker og gensere). Jeg tok med meg mine sysaker, bokstavlig talt, på skriveverkstedet og noen av disse klærne. Mens vi diskuterte litteratur fikk jeg sydd en hanske og stoppet noen hull i genseren. En merkelig avslappende aktivitet.
Det kan sikkert sies mye morsom om menn som syr og om kvinner som ikke gjør det.
Men det alvorlige, synes jeg, er at under vitsingen ligger en holdning om likegyldighet eller kjekkaseri, hvorfor ikke bare kjøpe nytt. Et par sykkelhansker koster rundt 102 -652 NOK hos cyclecomponents.com og det kan man vel kjøpe en gang i året? En skjorte og en genser er heller ikke så dyre. En slik sløsing er ikke bare usunt for miljøet, det kan også være farlig. Hvis hanskene revner på en fjelltur er det en stor fordel å kunne sy dem - ikke bare fordel det kan være livsnødvendig. Det er ikke for ingenting at speiderne før måtte kunne sy, og soldatene: man kan fort bli ganske hjelpeløse i friluft hvis ingen kan sy. Men slik er det visst ikke lengre.
Det kan sikkert sies mye morsom om menn som syr og om kvinner som ikke gjør det.
Men det alvorlige, synes jeg, er at under vitsingen ligger en holdning om likegyldighet eller kjekkaseri, hvorfor ikke bare kjøpe nytt. Et par sykkelhansker koster rundt 102 -652 NOK hos cyclecomponents.com og det kan man vel kjøpe en gang i året? En skjorte og en genser er heller ikke så dyre. En slik sløsing er ikke bare usunt for miljøet, det kan også være farlig. Hvis hanskene revner på en fjelltur er det en stor fordel å kunne sy dem - ikke bare fordel det kan være livsnødvendig. Det er ikke for ingenting at speiderne før måtte kunne sy, og soldatene: man kan fort bli ganske hjelpeløse i friluft hvis ingen kan sy. Men slik er det visst ikke lengre.
tirsdag 16. november 2010
Litteratur: Jonathan Franzen
Så et intervju med Jonathan Franzen i D2 og jeg ble litt fascinert. Nu har jeg akkurat sett ham intervjuet for bokkprogrammet også. Jeg får gi ham en sjanse og lese hans siste bok. Han har gitt ut en mengde bøker før han ble litterær superkjendis. Bret Easton Ellis skrøt av ham. Det er første gang jeg ser ham på TV. Han har skrevet en bok og oppfører seg som en overlegen snobb - noe han sikkert er - og slik beskriver han seg selv også. Men American Psycho fikk han til - siden har det bare gått nedover med ham. Jeg er litt skeptisk til å slenge med på litteratur som "alle" anbefaler, men hva skal man egentlig gå efter?
Fysik: Kvantesammenfiltring
Fant en interessant artikkel om kvantesammenfiltring:
http://www.sciencenews.org/view/feature/id/65060/title/Everyday_Entanglement
Og selve nettstedet er også interessant, kommer til å legge det ut på min hjemmeside.
Les artikkelen og se det som står som spekulasjoner helt nederst (før kommentarene) om en mulig forbindelse med biologi. Kan biologi endelig bli forståelig? (haha) eller i det minste interessant? (høhø)
Biologi er spennende, men det er et felt jeg ikke har brydd meg om i mange år. Med moderne genetikk og statistiske metoder er jeg blitt mer interessert.
http://www.sciencenews.org/view/feature/id/65060/title/Everyday_Entanglement
Og selve nettstedet er også interessant, kommer til å legge det ut på min hjemmeside.
Les artikkelen og se det som står som spekulasjoner helt nederst (før kommentarene) om en mulig forbindelse med biologi. Kan biologi endelig bli forståelig? (haha) eller i det minste interessant? (høhø)
Biologi er spennende, men det er et felt jeg ikke har brydd meg om i mange år. Med moderne genetikk og statistiske metoder er jeg blitt mer interessert.
NRK2: Solsystemets mysterium
"
Solsystemets mysterium
(Wonders of the Solar System) Dokumentarserie frå BBC. Dette er ein fantastisk serie om ulike astronomiske fenomen, solformørking, nordlys og enorme vass-massar som blir transporterte ved hjelp av sola sine naturlege krefter rundt planetane.
"
Fra nrk sine nettsider. Så første del igår. En brite reiser rundt i verden, fine bilder og mye snakk. Mye interessant, men jeg vet mesteparten av dette, så det var ikke så veldig spennende. Han var blant annet en tur til Nord-Norge på vinterstid - og det er jo alltid bra...
Solsystemets mysterium
(Wonders of the Solar System) Dokumentarserie frå BBC. Dette er ein fantastisk serie om ulike astronomiske fenomen, solformørking, nordlys og enorme vass-massar som blir transporterte ved hjelp av sola sine naturlege krefter rundt planetane.
"
Fra nrk sine nettsider. Så første del igår. En brite reiser rundt i verden, fine bilder og mye snakk. Mye interessant, men jeg vet mesteparten av dette, så det var ikke så veldig spennende. Han var blant annet en tur til Nord-Norge på vinterstid - og det er jo alltid bra...
mandag 15. november 2010
Løyperapport: Geilo 13.-14. november 2010
Ikke så mye sne på Geilo enda. I trekket var det åpnet 3 løyper og to heiser. Øvelser foregikk i den ene av løypene så det var ganske redusert tilbud. Sneen som var laget med snekanon var hard, klumpete og full av is. Det var delvis tåke og litt sne innimellom. Dagen efter var det fint vær og nesten vindstille. Litt spor var tråkket opp og vi gikk en tur til Vedalskrysset i Budalen. Ikke oppkjørt spor fra toppen av bakken opp fra Havsdalen. På skituren prøvde jeg noen gamle ski jeg fant i boden. Disse fungerte helt flott. De har stålkanter og ganske tynne. Fikk til diagonalgang med dem og fikk lyst til trene på rulleski.
Bok: Michel Houellebecq, Utvidelse av kampsonen
Boken kom ut i 1994 og noen vil innbille oss at den har kultstatus. Oversatt til norsk 10 år senere. Boken har en sjokkartet start og jeg tenker at dette er bra, hvordan kan dette gå? Men det går jevnt nedover for så å stige mot slutten. Boken har 3 deler og mange kapitler hvor mange av disse er på 2 eller tre sider. Rundt 143 sider (haha). Mer riktig: maksimum 143 sider.
I starten leser vi om hans jobb med IT og kundebesøk. Dette er morsomt for de som har kjent IT-bransjen en stund. Man kan lese slikt som:
"Jeg liker ikke denne verden. Jeg liker den ikke i det hele tatt. Samfunnet jeg lever i, fyller meg med avsky; jeg blir kvalm av reklamen; jeg må spy av informasjonsteknologien. Alt jeg gjør som informatiker, er å skape enda flere data, kryssreferanser, rasjonelle beslutningskriterier. Det har ingen mening. For å være helt ærlig er effekten egentlig negativ: en helt unyttig overbelastning av nevronene. Det siste verden trenger er mer informasjon."
Mens han reiser rundt med en kollega for opplæring i et IT-system, leser vi litt om bakgrunnen hans, om hans tidligere kjæreste som gikk i terapi og et oppgjør med psykoanalysen, om alle de ekle menneskene han treffer, om hans gåturer rundt i franske byer, om hans betraktninger. I siste del rakner hans verden.
Kanskje litt vel sur bok, men det er mye bra her. Typisk for slike gjennomtragiske bøker er at de til tider må bli morsomme. Som hans samtale med en tannlege ved sjørøverhuset. Stakkars tannlegen har ikke en sjanse. Og det har ingen andre heller, ikke han selv en gang.
Sproget flyter flott. Jeg beundrer de korte setningene og det skarpe sproget.
I starten leser vi om hans jobb med IT og kundebesøk. Dette er morsomt for de som har kjent IT-bransjen en stund. Man kan lese slikt som:
"Jeg liker ikke denne verden. Jeg liker den ikke i det hele tatt. Samfunnet jeg lever i, fyller meg med avsky; jeg blir kvalm av reklamen; jeg må spy av informasjonsteknologien. Alt jeg gjør som informatiker, er å skape enda flere data, kryssreferanser, rasjonelle beslutningskriterier. Det har ingen mening. For å være helt ærlig er effekten egentlig negativ: en helt unyttig overbelastning av nevronene. Det siste verden trenger er mer informasjon."
Mens han reiser rundt med en kollega for opplæring i et IT-system, leser vi litt om bakgrunnen hans, om hans tidligere kjæreste som gikk i terapi og et oppgjør med psykoanalysen, om alle de ekle menneskene han treffer, om hans gåturer rundt i franske byer, om hans betraktninger. I siste del rakner hans verden.
Kanskje litt vel sur bok, men det er mye bra her. Typisk for slike gjennomtragiske bøker er at de til tider må bli morsomme. Som hans samtale med en tannlege ved sjørøverhuset. Stakkars tannlegen har ikke en sjanse. Og det har ingen andre heller, ikke han selv en gang.
Sproget flyter flott. Jeg beundrer de korte setningene og det skarpe sproget.
fredag 12. november 2010
Film: A time-travelers wife
Kunne vært så mye bedre. Fix ide, men det bar ikke helt frem. En hel del løse tråder, slik som: Hva var det egentlig med faren til kvinnen i filmen? Var det egentlig noe poeng at foreldrene hennes var republikanere og jegere? På grunn av en genetisk feil (gave?) så spretter hovedpersonen frem og tilbake i tid. Men han husker alt i den rekkefølgen han opplever det i. Med tidsreiser så er det alltid noe med tro, tvil og bevis hentet fra fremtiden. Og selvfølgelig å styre verden på rett kurs og å prøve å forhindre at noe galt skjer.
Litt trist, men denne filmen blir nok fort glemt.
http://www.imdb.com/title/tt0452694/
Litt trist, men denne filmen blir nok fort glemt.
http://www.imdb.com/title/tt0452694/
Film: Zen
Thailands film som forsøker å kopiere Jackie Chan. En del litt merkelige scener, men så var filmen igang med omtrent bare underholdningsvold. Ikke alt var like bra laget. Greit å få se film fra gatene i Thailand. Var vel ikke så lett å tolke noe særlig budskap inn i filmen, noe med at det er best å være grei og det er ikke greit å være syk.
Ser at filmen heter sjokolade på engelsk...
http://www.imdb.com/title/tt1183252/
Ser at filmen heter sjokolade på engelsk...
http://www.imdb.com/title/tt1183252/
Hjemmeside: Oppdatert
Har slitt litt med HTML og CSS, men nu har jeg fått opp en ny og oppdatert hjemmeside. Den er ikke så veldig spennende, men den inneholder ting jeg synes er interessant og nyttig.
http://home.online.no/~jgrieg/
Bakgrunnsbildet viser bilder av Venus tatt hver kveld ved solnedgang. NASA har mange slike bilder. Lurte litt på om jeg skulle finne på noe morsomt med javascript, men har funnet ut at jeg lager en egen lekegrind for slikt.
http://home.online.no/~jgrieg/
Bakgrunnsbildet viser bilder av Venus tatt hver kveld ved solnedgang. NASA har mange slike bilder. Lurte litt på om jeg skulle finne på noe morsomt med javascript, men har funnet ut at jeg lager en egen lekegrind for slikt.
torsdag 11. november 2010
Vikingtour.no - 2011 løypen er klar
Jeg ser at det er en flott løype til neste år også. Enda har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal delta. Det er en del andre ting jeg må orrdne først. Men løypen ser fin ut og jeg vil anbefale arrengementet til alle som liker å sykle.
http://www.vikingtour.no/
Her er det mulig å lese mer om løypen. Skal jeg delta så får jeg planlegge litt hva jeg skal ta med meg denne gangen. Og så bør jeg trene litt på forhånd.
http://www.vikingtour.no/
Her er det mulig å lese mer om løypen. Skal jeg delta så får jeg planlegge litt hva jeg skal ta med meg denne gangen. Og så bør jeg trene litt på forhånd.
tirsdag 9. november 2010
Litteratur: Michel Houellebecq
En av mine yndlingsforfattere har nu fått en pris. Han er fransk som min ydlingsforfatter, Albert Camus. I den anledning hørte jeg oversetteren hans si at bøkene hans stort sett er tilgjengelige på norsk. Det siste jeg har lest om ham er fra forskjellige aviser hvor han snakker om å lage film.
Akkurat som Hemingway, også en yndlingforfatter, så kan man forundres over hans valg av tema. Men jeg liker sproget, setningsoppbyggingen, jeg liker flyten i det han skriver og oppbyggingen av romanene. Muligheten av en øy, må jeg innrømme at jeg ikke syntes noe særlig om. Men disse to er glimrende og anbefales hjertlig:
Akkurat som Hemingway, også en yndlingforfatter, så kan man forundres over hans valg av tema. Men jeg liker sproget, setningsoppbyggingen, jeg liker flyten i det han skriver og oppbyggingen av romanene. Muligheten av en øy, må jeg innrømme at jeg ikke syntes noe særlig om. Men disse to er glimrende og anbefales hjertlig:
- De grunnleggende bestanddeler
- Plattform
NRK2 - Det globale matfatet IV - Kenya
Var spent på avslutningen og ble litt skuffet. Har sett så mye interessant fra Cerradoen i Brasil til fikse teknikker i Australia i denne serien, at jeg ventet meg noe mer. Cerrado er spansk for stengt har jeg lært annet sted. http://no.wikipedia.org/wiki/Cerrado
Hva var galt og hvorfor var det galt? Programmet er britisk engelsk, så det er ikke så rart at han besøker tidligere kolonier (unntaket er Brasil). I dette programmet var det hvordan hvite menn vet best. Han finner en stakkar som har fått møll i maisåkeren sin og en ugressplante. Han snakker litt med naboen (ikke hvit han heller) som vet hvordan dette skal fikses. Man planter bare en eller annen busk imellom maisen. Fikst - omtrent som de tidligere programmene. Men hvor kommer denne busken fra? Er det lokal kunnskap? Ingen ulemper? Hvorfor har ikke naboen hjulpet ham? Er det hemmelig? Noe var rart her.
Han dro videre til en som forsket på bananer og finner frem til motstandsdyktige typer. Bra. Slik skal det gjøres. Og til og med en kvinne som forsker. Syntetisk veksthormon for å dyrke frem sykdomsfrie planter. Vitenskap, men ikke genmanipulering. Helt flott.
Jimmy drar videre til Masaiene som har spesielle sauer som ikke er så plaget av innvollsormer slik andre sauer er plaget av. Mer forskning trengs, men ideen er tydeligvis å finne ut hvorfor disse sauene ikke blir syke. Stikkord her er lokal tilpasning. Bra. Kan brukes på sauer over hele verden.
Til slutt stor nedtur. Kenya eksporter mat og mangler mat. Hva er løsningen? Eksport av roser! Det er sikkert riktig at energimessig er det bedre å fly rosene til London enn å dyrke dem i drivhus utenfor Amsterdam. Farmen bruker rovmidden photoseiulus: http://www.defenders.co.uk/pest-solutions/biological-red-spider-mite-control.html til å bekjempe midd på rosene og så brukes geotermisk varme til oppvarming av drivhusene. Begge deler forsåvidt økologisk bærekraftig. En hvit mann forklarer at drivhusene hans gir arbeid/mat til flere tusen (>5000) og at det er energimessig beste løsning. 6 ganger mindre CO2 per rose enn å produsere rosene i Nederland. At jord brukes i et land som mangler mat til å dyrke roser, får jeg ikke til å virke bra. Jeg forstår jo at arbeiderne kan kjøpe mat for pengene de tjener, men jeg kan ikke forstå at det er bedre for Kenya at arbeiderne er avhengig av blomstermoter i Europa, valutasvingninger, flybensinpriser, store selskapers politikk enn å utvikle sitt eget jordbruk til bruk for egen befolkning. Dette virker som typisk kolonialisme (sikkert mulig å finne mange positive eksempler der også). Firmaet har helt sikkert bruk for en del vann også, men det blir ikke nevnt.
For dramaturgiens skyld har jeg byttet om rekkefølgen på de to siste avsnittene.
Det som ikke ble sagt, var at Kenya opplever at temperaturen øker og at vannmengden minker. Derfor forskes det på å få frem varmebestandig mais. Slik jeg har kommentert i et annet innlegg i en annen tråd.
Hva var galt og hvorfor var det galt? Programmet er britisk engelsk, så det er ikke så rart at han besøker tidligere kolonier (unntaket er Brasil). I dette programmet var det hvordan hvite menn vet best. Han finner en stakkar som har fått møll i maisåkeren sin og en ugressplante. Han snakker litt med naboen (ikke hvit han heller) som vet hvordan dette skal fikses. Man planter bare en eller annen busk imellom maisen. Fikst - omtrent som de tidligere programmene. Men hvor kommer denne busken fra? Er det lokal kunnskap? Ingen ulemper? Hvorfor har ikke naboen hjulpet ham? Er det hemmelig? Noe var rart her.
Han dro videre til en som forsket på bananer og finner frem til motstandsdyktige typer. Bra. Slik skal det gjøres. Og til og med en kvinne som forsker. Syntetisk veksthormon for å dyrke frem sykdomsfrie planter. Vitenskap, men ikke genmanipulering. Helt flott.
Jimmy drar videre til Masaiene som har spesielle sauer som ikke er så plaget av innvollsormer slik andre sauer er plaget av. Mer forskning trengs, men ideen er tydeligvis å finne ut hvorfor disse sauene ikke blir syke. Stikkord her er lokal tilpasning. Bra. Kan brukes på sauer over hele verden.
Til slutt stor nedtur. Kenya eksporter mat og mangler mat. Hva er løsningen? Eksport av roser! Det er sikkert riktig at energimessig er det bedre å fly rosene til London enn å dyrke dem i drivhus utenfor Amsterdam. Farmen bruker rovmidden photoseiulus: http://www.defenders.co.uk/pest-solutions/biological-red-spider-mite-control.html til å bekjempe midd på rosene og så brukes geotermisk varme til oppvarming av drivhusene. Begge deler forsåvidt økologisk bærekraftig. En hvit mann forklarer at drivhusene hans gir arbeid/mat til flere tusen (>5000) og at det er energimessig beste løsning. 6 ganger mindre CO2 per rose enn å produsere rosene i Nederland. At jord brukes i et land som mangler mat til å dyrke roser, får jeg ikke til å virke bra. Jeg forstår jo at arbeiderne kan kjøpe mat for pengene de tjener, men jeg kan ikke forstå at det er bedre for Kenya at arbeiderne er avhengig av blomstermoter i Europa, valutasvingninger, flybensinpriser, store selskapers politikk enn å utvikle sitt eget jordbruk til bruk for egen befolkning. Dette virker som typisk kolonialisme (sikkert mulig å finne mange positive eksempler der også). Firmaet har helt sikkert bruk for en del vann også, men det blir ikke nevnt.
For dramaturgiens skyld har jeg byttet om rekkefølgen på de to siste avsnittene.
Det som ikke ble sagt, var at Kenya opplever at temperaturen øker og at vannmengden minker. Derfor forskes det på å få frem varmebestandig mais. Slik jeg har kommentert i et annet innlegg i en annen tråd.
mandag 8. november 2010
Coco Chanel og Che Guevara
Coco: født 19. august 1883 i Samour i Frankrike, død 10. januar, 1971 i Paris i Frankrike
Che: født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina, død 9. oktober 1967 i La Higuera i Bolivia
Begge var storrøkere og begge var/er best kjent ved sitt kallenavn. Som vi ser er Cocos livsintervall utenpå Ches. Begge to er berømt for sine sitater og sin væremåte. Begge to drev med frigjøring, ene for kvinner den andre for alle undertrykte. Ulikhetene er nok flere: De opererte på hver sin side av Atlanterhavet med helt forskjellige slag. Begge to var populære hos det annet kjønn.
Jeg ser i Boals (som var fra Brazil) bok om Regnbueteater at Che tydelig er en slags revolusjonær Kristus i Latin-Amerika. Noe tilsvarende kan nok ikke sies om Coco.
Interesserte kan selv lese:
http://en.wikipedia.org/wiki/Coco_Chanel
http://en.wikipedia.org/wiki/Che_Guevara
Che: født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina, død 9. oktober 1967 i La Higuera i Bolivia
Begge var storrøkere og begge var/er best kjent ved sitt kallenavn. Som vi ser er Cocos livsintervall utenpå Ches. Begge to er berømt for sine sitater og sin væremåte. Begge to drev med frigjøring, ene for kvinner den andre for alle undertrykte. Ulikhetene er nok flere: De opererte på hver sin side av Atlanterhavet med helt forskjellige slag. Begge to var populære hos det annet kjønn.
Jeg ser i Boals (som var fra Brazil) bok om Regnbueteater at Che tydelig er en slags revolusjonær Kristus i Latin-Amerika. Noe tilsvarende kan nok ikke sies om Coco.
Interesserte kan selv lese:
http://en.wikipedia.org/wiki/Coco_Chanel
http://en.wikipedia.org/wiki/Che_Guevara
søndag 7. november 2010
Teater - Boals frigjørende teater
Leste om Boals frigjørende teater eller teater for de undertrykte. Augusto Boal måtte flykte fra Brazils diktatur efter å ha satt opp to stykker av Brecht. I Europa reiste han omkring i flere land og observerte at istedenfor å være redd for politiet (eller militæret) så hadde folk andre redsler som han kallte "de indre politiene" (eller som jeg leste det på dansk: De indre strisserne). Han laget derfor en teaterform som kunne brukes som terapi.
Under demonstrasjon av hva forskjellige europeere mente med familie, fikk han dette bildet presentert i en by i Tyskland: Far kjører bil, mor passer hunden og kjefter på barna som slåss i baksetet. Han fikk forklart dette bildet med at for tyske menn så er rangordningen: Først bilen, så konen, så hunden og så barna. Da han i en annen tysk by ble presentert akkurat det samme bilde på en familie, tenkte han at han skulle si hva han hadde hørt i en annen by. Da han sa rekkefølgen var det en mann som protesterte kraftig. Boal unnskyldte seg og sa at han bare refererte hva han hadde hørt og ville gjerne høre hvordan andre oppfattet det. Mannen forklarte: Først er det bilen, så hunden, så konen, og så barna.
Under demonstrasjon av hva forskjellige europeere mente med familie, fikk han dette bildet presentert i en by i Tyskland: Far kjører bil, mor passer hunden og kjefter på barna som slåss i baksetet. Han fikk forklart dette bildet med at for tyske menn så er rangordningen: Først bilen, så konen, så hunden og så barna. Da han i en annen tysk by ble presentert akkurat det samme bilde på en familie, tenkte han at han skulle si hva han hadde hørt i en annen by. Da han sa rekkefølgen var det en mann som protesterte kraftig. Boal unnskyldte seg og sa at han bare refererte hva han hadde hørt og ville gjerne høre hvordan andre oppfattet det. Mannen forklarte: Først er det bilen, så hunden, så konen, og så barna.
 | |
| Augosto Boal |
 |
| Bertolt Brecht |
Film: Fidel & Che
Engelsktalende film for det meste om Fidel Castro og hva slags skurk han ble. Che Guevara er såvidt med. Det er den samme historien om hvor ille det var på Cuba under Batista og at revolusjonen hadde folkets støtte. USA presset den nye regjeringen på Cuba i armene på Sovjetunionen ved å legge stort press på landet.
Mot slutten får vi se hvordan diktaturet utvikler seg. Ikke så bra film. Tendensiøs og ikke med den roen som var i de spansktalende filmene.
Mot slutten får vi se hvordan diktaturet utvikler seg. Ikke så bra film. Tendensiøs og ikke med den roen som var i de spansktalende filmene.
Film: Motorsykkeldagbøkene
Fin film om Che Guevara før revolusjonen på Cuba. Vi får se ham og en venn kjøre omkring i spansktalende del av sydamerika og se hvor fattige og syke folk er. Det tar litt tid før hans samvittghet våkner. Litt dramatikk og humor må det jo være i en road-movie. I dokumentaren som følger med kan man se intervjuer med folk som fortsatt husker ham. Han fremstår virkelig som en sann idealistisk revolusjonær med sympati for de fattige og syke. Og det samme gjør hans venn som har hatt ansvar for å bygge opp sykehusene på Cuba. Lyden i filmen er på spansk og det gir en egen autensitet. Fin film.
Film: Coco Chanel
Dette er den siste av de filmene biblioteket har om Coco Chanel. Denne filmen er med Bobulova, Barbora og er regissert av Duguay, Christian og er vel den kjedeligste. Mulig at dette har vært en TV-serie, den er ihvertfall veldig lang.
Det stod mye om CC i D2 (dagens næringslivs ukeblad), her stod det at hun hadde sagt mye rart om barndommen sin og at derfor var mye ikke riktig. Hun skal visstnok ha hatt nazistiske sympatier under krigen. Men dette er det ingenting om i filmen. I denne filmen er det heller ingenting om Igor Stravinsky, men de andre elementene fra de to andre filmene er med: Kloster, barnløs, Boy, greve, opprør mot moten. Her er det også litt om første verdenskrig. En mann kommer innom med en koffert med parfymer, hun sniffer på dem og sier, denne tar jeg. Det er nummer 5, sier en, da kaller vi den det. Unnagjort på under 5 minutter.
Mote er visst veldig spennende, det som står igjen efter å sett disse filmene er inntrykk av stramme klær med få farger. Klærne er nær mannlige klær også. Det som gjorde mest inntrykk når jeg nu har sett alle de tre, var huset hennes i Coco og Stravinsky. Alt var sort og hvitt med noe gull.
Det stod mye om CC i D2 (dagens næringslivs ukeblad), her stod det at hun hadde sagt mye rart om barndommen sin og at derfor var mye ikke riktig. Hun skal visstnok ha hatt nazistiske sympatier under krigen. Men dette er det ingenting om i filmen. I denne filmen er det heller ingenting om Igor Stravinsky, men de andre elementene fra de to andre filmene er med: Kloster, barnløs, Boy, greve, opprør mot moten. Her er det også litt om første verdenskrig. En mann kommer innom med en koffert med parfymer, hun sniffer på dem og sier, denne tar jeg. Det er nummer 5, sier en, da kaller vi den det. Unnagjort på under 5 minutter.
Mote er visst veldig spennende, det som står igjen efter å sett disse filmene er inntrykk av stramme klær med få farger. Klærne er nær mannlige klær også. Det som gjorde mest inntrykk når jeg nu har sett alle de tre, var huset hennes i Coco og Stravinsky. Alt var sort og hvitt med noe gull.
lørdag 6. november 2010
Vitenskap - Kvantesammenfiltring ved høyerer temperaturer
Hele bloggen min skal jo også handle om vitenskap. Det har vært litt lite av det, så her er en gladnyhet:
Dette er en teoretisk artikkel om muligheten for kvantesammenfiltring ved høyere temperaturer, så høyt som 50K for sammenflitrede oscillatorer. Dette er jo oppløftende. Les artikkelen om artikkelen:
http://focus.aps.org/story/v26/st17
| Bringing Entanglement to the High Temperature Limit Fernando Galve, Leonardo A. Pachón, and David Zueco |
http://focus.aps.org/story/v26/st17
Bok: Knausgård - Min kamp 5 - avsluttende bemerkninger
Endelig ferdig. Boken er vel cirka 5 ganger for lang. De beste delene er hvor han skriver om skrivekunstakademiet og spesielt om dikt. De som fungerer dårligst er om fyll og angst. Og det er det mye av.
Oppdaget et kontinuitetsbrudd som man sier i filmkritikk. Side 579:
"Jeg la på og snudde meg mot Tonje, ... - Det er en anmeldelse i Dagbladet idag, sa jeg. - Jeg stikker opp og kjøper det."
s. 580:
"Jeg stakk avisen under armen og gikk hjem igjen, og laget meg en kopp te, ...Så ringte jeg til Tonje. Hun hadde nettopp sett det, og var strålende glad på mine vegne."
Ingen vits i å ringe Tonje, hun er i samme rom som ham. Og det er han som har avisen.
Det finnes sikkert flere slike brudd, spesielt hvis man går mellom forskjellige kapitler og bind.
I denne boken er også hans program skrevet ned (s.582):
... hva var det jeg ville med den, å, det var bort fra det minimalististiske, det var inn på det maksimalististiske, det svulmende og voldsomme, barokken, Moby Dick, meni ikke på noen episk måte, det jeg hadde forsøkt å gjøre, var å ta den lille romanen, den som handler om ett menneske, hvor det ikke skjer noen store ytre bevegelser, men alt handler om indre forflytninger, og bre den ut i et episk format, skjønner du hva jeg mener?" (setningen er nesten dobbelt så lang - så jeg klippet den i starten) Her snakker han om en annen bok, men det er lett å se at dette er fortsatt hans prosjekt. Min Kamp bøkene er virkelig som en tørr svamp som har trukket mye vann. Eller et bilde som jeg har fra Jan Kjærstad: Du tar med deg en bok på stranden, og når du kommer tilbake er boken blitt større - det har kommet sand mellom sidene. I Knausgårds bok er det mye sand.
Men bare for å være helt klar. Jeg liker minimalistiske bøker. Les Den fremmede av Albert Camus, hvis du lurer på hvor lang en roman trenger å være. Eller Hemingways: Og solen går sin gang.
Oppdaget et kontinuitetsbrudd som man sier i filmkritikk. Side 579:
"Jeg la på og snudde meg mot Tonje, ... - Det er en anmeldelse i Dagbladet idag, sa jeg. - Jeg stikker opp og kjøper det."
s. 580:
"Jeg stakk avisen under armen og gikk hjem igjen, og laget meg en kopp te, ...Så ringte jeg til Tonje. Hun hadde nettopp sett det, og var strålende glad på mine vegne."
Ingen vits i å ringe Tonje, hun er i samme rom som ham. Og det er han som har avisen.
Det finnes sikkert flere slike brudd, spesielt hvis man går mellom forskjellige kapitler og bind.
I denne boken er også hans program skrevet ned (s.582):
... hva var det jeg ville med den, å, det var bort fra det minimalististiske, det var inn på det maksimalististiske, det svulmende og voldsomme, barokken, Moby Dick, meni ikke på noen episk måte, det jeg hadde forsøkt å gjøre, var å ta den lille romanen, den som handler om ett menneske, hvor det ikke skjer noen store ytre bevegelser, men alt handler om indre forflytninger, og bre den ut i et episk format, skjønner du hva jeg mener?" (setningen er nesten dobbelt så lang - så jeg klippet den i starten) Her snakker han om en annen bok, men det er lett å se at dette er fortsatt hans prosjekt. Min Kamp bøkene er virkelig som en tørr svamp som har trukket mye vann. Eller et bilde som jeg har fra Jan Kjærstad: Du tar med deg en bok på stranden, og når du kommer tilbake er boken blitt større - det har kommet sand mellom sidene. I Knausgårds bok er det mye sand.
Men bare for å være helt klar. Jeg liker minimalistiske bøker. Les Den fremmede av Albert Camus, hvis du lurer på hvor lang en roman trenger å være. Eller Hemingways: Og solen går sin gang.
Tur - Gulfjellet over til fots
Igår avspaserte jeg og gikk over Gulfjellet. Her nede i lavlandet finnes det ikke tegn til vinter - iallefall var det slik igår. Rundt 5 grader og bart på veien og alt det jeg kunne se av fjell (Fanafjellet, Stendafjellet, Sotra) var også bare. Tok bussen og fikk en overgang helt til Gulbotn for bare 25 kroner. Turen med buss og bybane gikk akkurat som det skulle. Ingen klager på hverken bybane eller buss. Gikk rett på bussen til Norheimsund som går over Gulbotn og Kvamskogen. Tips: Si at du skal til toppen av Trengereidsbakken og vis overgangsbilletten. Dette stoppet er nemlig i Bergen kommune. Spør derefter pent om å få bli med til Gulbotn. Mulig at det er vel så lurt å faktisk gå av på Gulbotn. På bussen leste jeg en del i Knausgård Min Kamp 5.
Da jeg startet turen, så jeg sne. Massevis av sne. Toppen av Gulfjellet var fullt av det. Fjellet fremkom større enn det pleier (det er jo fortsatt like stort). Jeg gikk på stien med fjellstøvler og det gikk fint helt til det begynte å bli mye sne. Da savnet jeg mine skigamasjer. I mangel av disse bandt jeg regnbuksen ned i skolissene slik at jeg ikke fikk sne ned i støvlene. Fungerte helt fint. På toppen snedde det friskt og var tåke.
På vei opp hadde det vært litt regn og litt sol, men fra toppen var det bare overskyet og nedbør. Jeg måtte gå bokstavelig fra varde til varde. Måtte gå helt bort til enkelte før jeg så neste. Dermed er det ikke sagt at man kan gå trygt i rett linje mellom vardene. Mange av vardene er lagt på små stup. Med sne overalt og duggete briller hadde jeg problemer med å se hvor det var bratt. Da jeg kom ned til middagsdalen, gav tåken seg. Her bestemte jeg meg for å gå ned til Redningshytten. Jeg ombestemte med da jeg var kommet ned til platået nedenfor Markskilsfossen og gikk mot stien ned til Osavatn. Ved fossen så jeg minneplaketten for de to som omkom der i Styrkeprøven rett vest. Herfra og ned var det ikke så mye sne.
Kom meg greit ned til Osavatn og haiket med to fra Polen ned til bussen. Tips: Gå av bussen ved stoppet ved biblioteket, da kan du nå en buss tidligere enn hvis du drar helt til endestoppet.
Turen tok en god del lengre tid enn planlagt siden det var ganske mye sne på toppen. Kunne kanskje gått på ski fra Markskilsvannet.
Lærdom utstyr: Ta med gamasjer hvis det er fare for å tråkke i sne og snebriller. Og ta med nødduken jeg fikk på Styrkeprøven rett vest. Ta med en letter bok (i gram).
Da jeg startet turen, så jeg sne. Massevis av sne. Toppen av Gulfjellet var fullt av det. Fjellet fremkom større enn det pleier (det er jo fortsatt like stort). Jeg gikk på stien med fjellstøvler og det gikk fint helt til det begynte å bli mye sne. Da savnet jeg mine skigamasjer. I mangel av disse bandt jeg regnbuksen ned i skolissene slik at jeg ikke fikk sne ned i støvlene. Fungerte helt fint. På toppen snedde det friskt og var tåke.
På vei opp hadde det vært litt regn og litt sol, men fra toppen var det bare overskyet og nedbør. Jeg måtte gå bokstavelig fra varde til varde. Måtte gå helt bort til enkelte før jeg så neste. Dermed er det ikke sagt at man kan gå trygt i rett linje mellom vardene. Mange av vardene er lagt på små stup. Med sne overalt og duggete briller hadde jeg problemer med å se hvor det var bratt. Da jeg kom ned til middagsdalen, gav tåken seg. Her bestemte jeg meg for å gå ned til Redningshytten. Jeg ombestemte med da jeg var kommet ned til platået nedenfor Markskilsfossen og gikk mot stien ned til Osavatn. Ved fossen så jeg minneplaketten for de to som omkom der i Styrkeprøven rett vest. Herfra og ned var det ikke så mye sne.
Kom meg greit ned til Osavatn og haiket med to fra Polen ned til bussen. Tips: Gå av bussen ved stoppet ved biblioteket, da kan du nå en buss tidligere enn hvis du drar helt til endestoppet.
Turen tok en god del lengre tid enn planlagt siden det var ganske mye sne på toppen. Kunne kanskje gått på ski fra Markskilsvannet.
Lærdom utstyr: Ta med gamasjer hvis det er fare for å tråkke i sne og snebriller. Og ta med nødduken jeg fikk på Styrkeprøven rett vest. Ta med en letter bok (i gram).
fredag 5. november 2010
Sykkelnytt - innvendig krankgir
Endelig en flott sykkelnyhet:
Innvendig krankgir (de tidligere omtalte innvendige girene er navgir) har jeg hørt om tidligere, men da enten for utforsykler eller den spesielle sveitsiske varianten med to gir. Slik ser det ut:
http://www.pinion.eu/en/produkt.html#
Kan se bilder med en sykkel med dette giret her:
http://www.flickr.com/photos/49223699@N05/ Endorfin G-18.
Ser virkelig vakkert ut.
Innvendig krankgir (de tidligere omtalte innvendige girene er navgir) har jeg hørt om tidligere, men da enten for utforsykler eller den spesielle sveitsiske varianten med to gir. Slik ser det ut:
http://www.pinion.eu/en/produkt.html#
Kan se bilder med en sykkel med dette giret her:
http://www.flickr.com/photos/49223699@N05/ Endorfin G-18.
Ser virkelig vakkert ut.
tirsdag 2. november 2010
På leting efter Heideggers skygge
Har fått tak i to bøker som brukes til forberedende.
Tollefsen, Torstein (Nicolaisen, Rune Fritz;Syse, Henrik): | ||
Tenkere og ideer : filosofiens historie fra antikken til vår egen tid
Begge gir litt plass til Heidegger, begge har markert at det ikke er pensum. Så det er forsåvidt ikke sentralt i norske lærebøker. Begge steder står det ingenting om hans innflytelse på psykiatri eller beslektede felt. Jeg lurte litt på dette med hans innflytelse og vil sitere fra en epost jeg fikk. Jeg har tatt bort avsenderen. Hvis vedkommende vil ha navnet sitt i bloggen min, bare si ifra, så skal jeg ordne det. Les filen som er lenket inn på slutten. Her kan man lese en del om Rudolf Carnap. Resten er fra eposten. Kan du hjelpe meg med noe som jeg lurer litt på?Det korte svaret er (dessverre) at han i dag regnes som en av det 20. århundres mest sentrale filosofer. Han har jo også hatt stor innflytelse på andre filosofer som Sartre, Foucault, Derrida osv. osv. Kanskje han er mer sentral i noen deler av filosofi eller andre fag - jeg vet ikke. Og han er kanskje mer populær i noen land fremfor andre. Jepp, -- innenfor analytisk filosofi regnes han stort sett som en irrelevant tåkefyrste. Siden analytisk filosofi er mest utbredt i den angloamerikanske verden studeres han mindre der enn i det kontinentale Europa. Men siden han i en periode var fullstendig avvist av de filosofiske miljøene i USA, ble han tilsvarende mer populær i litteraturvitenskapelige miljøer der. Dette har senere bredt seg til litteraturvitenskapelige miljøer i Europa, der filosofi i Heidegger-sjargong går under navnet "teori". Her er en morsom artikkel: http://www.wittgenstein-network.dk/home/papers/Logik%20og%20intet.pdf |
Film: Shrink
Flott film fra 2009 med Kevin Spacey som psykoterapaut. Shrink er som kjent kosenavnet for nettopp psykoterapauter og psykiatere (i noen tilfeller også psykologer), men betyr også å krympe. Og det er akkurat det denne psykiateren gjør. Han klarer knapt å holde på sin jobb, han røker marihuana, drikker og er deprimert. Vi får også innblikk i noen av hans pasienters liv. Det er laget slik som i Heights ved at kamera plutselig følger en annen enn den personen du tror det handler om, for eksempel når de går forbi hverandre på gaten. Mange fine, triste bilder fra Hollywood. Ble sittende å lure på hvordan Kevin fikk de posene under øynene, antagelig lagt på kunstig. for plutselig er de borte (da går livet bedre for ham, ja).
Skal ikke avsløre for mye av handlingen, men at den har et element av Knausgård i seg. Når jeg har skrevet cirka 10 innlegg til skal jeg forklare det. Så se filmen i mellomtiden.
Tema som er med i filmen: Kjærlighet, film, selvmord, vennskap, narkotika, dyremishandling, minner, skriving
Skal ikke avsløre for mye av handlingen, men at den har et element av Knausgård i seg. Når jeg har skrevet cirka 10 innlegg til skal jeg forklare det. Så se filmen i mellomtiden.
Tema som er med i filmen: Kjærlighet, film, selvmord, vennskap, narkotika, dyremishandling, minner, skriving
det globale matfatet III - USA
Fra Australia til USA. Begge landene driver jordbruk i stor skala. En del av utfordringene er også like. Jeg vet ikke hvordan Australia stiller seg genmanipulering generelt og genmanipulert mat spesielt. I USA er det i allefall ikke så stor skepsis. En tomatbonde plantet tomater stive som tennisballer for at de skulle være lette å høste med digre maskiner. Maskinen kunne skjelne mellom røde og grønne tomater, ble det sagt, mens vi så hvordan maskinen nesten rakte hele tomatbusken bar. Så ut som når veivesenet driver kantklipp langs norske veier.
I tillegg rev tomatbonden ned trærne så de ikke skulle ta alt vannet han trengte. Siden jeg har sett hva det førte til i Australia, kan det jo være interessant om det fører til salt i jordene. Og om metodene for å spare vann som ble brukt i Aus kunne overføres til Usa. Men det ble det ikke sagt noe om.
Så var det besøk på en stor industriell grisefarm. Grisene der hadde det ikke bra. Det var tydelig industrielt landbruk. Men det er billig. Ble sagt litt om avfallshåndtering - ble brukt til å plante mais på. Det ble ikke sagt hva grisene ble foret på, mais?
Reintroduksjon av bøffel, ligner litt på geitefangerne i Australia. Forsåvidt et fint tiltak, men som det ble sagt, ikke spesielt effektivt. Men det var effektivt i den forstand at det hindret ørkenspredning.
En annen bonde hadde en ide om at kyrne måtte stå trangere, men til gjengjeld ble de flyttet på hvert år. Det var visst effektivt. Også her litt om avfallsbehandling og vekselvirkning med annen type gårdsbruk.
Savnet litt kritisk blikk på genmanipulering og på industriell matproduksjon. Og jeg savnet litt om økologisk landbruk og naturvern. Det må da eksistere i USA også?
I tillegg rev tomatbonden ned trærne så de ikke skulle ta alt vannet han trengte. Siden jeg har sett hva det førte til i Australia, kan det jo være interessant om det fører til salt i jordene. Og om metodene for å spare vann som ble brukt i Aus kunne overføres til Usa. Men det ble det ikke sagt noe om.
Så var det besøk på en stor industriell grisefarm. Grisene der hadde det ikke bra. Det var tydelig industrielt landbruk. Men det er billig. Ble sagt litt om avfallshåndtering - ble brukt til å plante mais på. Det ble ikke sagt hva grisene ble foret på, mais?
Reintroduksjon av bøffel, ligner litt på geitefangerne i Australia. Forsåvidt et fint tiltak, men som det ble sagt, ikke spesielt effektivt. Men det var effektivt i den forstand at det hindret ørkenspredning.
En annen bonde hadde en ide om at kyrne måtte stå trangere, men til gjengjeld ble de flyttet på hvert år. Det var visst effektivt. Også her litt om avfallsbehandling og vekselvirkning med annen type gårdsbruk.
Savnet litt kritisk blikk på genmanipulering og på industriell matproduksjon. Og jeg savnet litt om økologisk landbruk og naturvern. Det må da eksistere i USA også?
mandag 1. november 2010
Sykkelturblogg: Kapp til kapp
Det stod om disse spreke guttene i Bergens Tidende. Fra bildet i avisen så jeg at de hadde innvendig gir og ble nysgjerrig. Her er bloggen: http://www.kapptilkapp.no/. Her kan vi lese at de hadde omtrent identisk utstyr og like sykler. Alle med Rohloff. Morsomt å lese om turen og lese litt om uhellet de hadde med giret (huff!), men jeg skulle likt å sett Shimano yte tilsvarende service for deres havarerte gir.
NRK2 - Det globale matfatet II - Australia
Ikveld sendes tredje episode. Men jeg ser at jeg har ikke laget innlegg på andre episode i denne fine serien. Fra Brasil gikk turen videre til Australia. Her er det faktisk noe av samme problemene som i Brasil, nemlig overdreven hugging av skog. Konsekvensene er helt forskjellige. I Australia fører nedhuggingen av skog noen steder til at salt som ligger i bakken forflytter seg oppover og gjør jordsmonnet ikke dyrkbart, iallefall ikke for hvete. Dette har jeg selv forsøkt i bak i hagen, under treplattingen. Ja, salt virker - men så mye som det regner her så løses vel saltet fort opp. Løsningen i Australia var selvsagt å dyrke trær igjen. Og da dyrket bonden trær som gav nøtter som kunne selges. Lurt.
Et annet problem var at sauehold ikke lengre lønnet seg på grunn av lave ullpriser (skulle ikke tro det hvis man kjøper en genser fra Dale). Løsningen her var jakt på villgeiter med terrengående ATV og helikopter.
Tredje problem var lite vann. Man fant ut hvis man bare vannet plantene på den ene siden, så ville plantene gå inn i vannsparemodus (fordampingen ble redusert). Samtidig kunne planten få vann fra andre siden slik at den ikke tørstet. Lurt triks. Det burde de få vite de som planter mais i Kenya. Se tidligere innlegg.
Fjerde problem var også knyttet til lite vann. Vannet tørket så fort opp og gikk ikke så langt ned i jorden. Her var løsningen som i Brasil og tilsette kjemikalier til jorden. Noen helt andre kjemikalier får jeg tro.
Av en eller annen grunn tenker jeg på sykling når jeg ser Australia. Fine veier, nesten flatt (verdens lengste rettlinjede vei ligger her i nord), men jeg vet at det blåser mye og er ufattelig varmt. Trafikken er også ekstrem og farlig. Og vann er dyrt - må visst kjøpes.
Et annet problem var at sauehold ikke lengre lønnet seg på grunn av lave ullpriser (skulle ikke tro det hvis man kjøper en genser fra Dale). Løsningen her var jakt på villgeiter med terrengående ATV og helikopter.
Tredje problem var lite vann. Man fant ut hvis man bare vannet plantene på den ene siden, så ville plantene gå inn i vannsparemodus (fordampingen ble redusert). Samtidig kunne planten få vann fra andre siden slik at den ikke tørstet. Lurt triks. Det burde de få vite de som planter mais i Kenya. Se tidligere innlegg.
Fjerde problem var også knyttet til lite vann. Vannet tørket så fort opp og gikk ikke så langt ned i jorden. Her var løsningen som i Brasil og tilsette kjemikalier til jorden. Noen helt andre kjemikalier får jeg tro.
Av en eller annen grunn tenker jeg på sykling når jeg ser Australia. Fine veier, nesten flatt (verdens lengste rettlinjede vei ligger her i nord), men jeg vet at det blåser mye og er ufattelig varmt. Trafikken er også ekstrem og farlig. Og vann er dyrt - må visst kjøpes.
Løp: Vinterkarusellen første løp 2010-2011
Under oppvarmingen på Fana stadion så merket jeg at det var glatt. I tillegg var det mørkt da vi kom ut på gamle osbanen. Jeg løp vel på min vanlige tid. Veldig mange var med på 5 km og jeg følte at jeg løp i dem. Så en gjeng som løp ganske sakte (sammenlignet med tetfeltet). Jeg ble glad da jeg så dem over en time senere, da jeg var på vei hjemover. Kanskje jeg skal prøve meg på 10 km neste gang, uansett hva tid jeg hadde idag?
Vanligvis sykler jeg, men jeg liker ikke å sykle når det er glatt.
Vanligvis sykler jeg, men jeg liker ikke å sykle når det er glatt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)