Igår gikk jeg for første gang opp ved Markskilsfossen og var på Ronamanen. Før jeg kom så langt hadde jeg møtt to som kom løpende imot meg og så ut som de skulle fortelle meg noe viktig. De spurte anpustne om når Gulfjellet opp var. Og jeg sa det var en gang i juni (det er 13.) Siden jeg ikke hadde tatt med skifeller, så gikk jeg på bena. Da jeg var ferdig med Ronamanen (eller romanen som google spøkefullt foreslår) så jeg at jeg kunne få kikket ned i Glumregjelet (eller Glamre- eller Glimre-gjelet) bak en snekant. Jeg fikk et blikk som overbeviste meg om at ja det var langt ned (tror det er over 200 meter ned) og forstod at det var like før jeg ble nominert til Darwin prisen og kom meg vekk fra skavlen. Senere så jeg at det var Pilatusgjelet jeg hadde stått på toppen av. Litt senere kom jeg til et nytt gjel, og her var det skispor oppover. Det er Pontiusgjelet.
På toppen var det en del folk, noen med ski og noen uten. Snakket med en som så efter det ene relikviet på toppen. Vi fant det på bakken og fikk det stukket inn i varden. Det var vindstille og +2 grader. Flott utsikt til alle kanter. Fortsatt masse sne på toppen og mot Sydpolen. En stund lurte jeg på om jeg skulle stå ned Glumregjelet. Jeg så at det var skispor der, men lot det være siden jeg var usikker på slutten av veien. Jeg fikk en flott nedtur til Markskillsfossen - og det gikk fort. Flotte styreegenskaper ved at øverste laget var myk storkornet sne og under var det hardt (for det meste).
På vei ned fant jeg et par solbriller og en skifelle. Begge deler la jeg informasjonboden nede ved parkeringsplassen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar