Vi får en beskrivelse av livet til 4 jenter som går på cram-skole ( sommerskole mellom gymnas og universitet) og en gutt som gikk på eliteskole før han ble lei av alt og tok livet av sin mor. Alle fortellingene er i 1. person.
Og det er fint. Tydeligvis en vanlig teknikk i japansk litteratur.
Boken gjorde ikke så sterkt inntrykk som Ut som jeg har skrevet om tidligere, men var ikke en dårlig bok. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar