Mer om teatervitenskap

Med utgangspunkt i den glimrende definisjonen fra gårsdagens blogg, kan vi spinne litt videre.

I vår kultur definerer vi teater som at A spiller B mens C ser på.

Igår spekulerte jeg i hva A,B og C kunne være.  Om de kunne være like, om det trengte å være mennesker.  Det er mulig å tenke seg A som en datamaskin som spiller et program B mens et annet program C observerer.  Eller et menneske.  Jeg nevnte også at mennesker spiller en rolle for andre  mennesker, men viktigst er kanskje når vi spiller for våre egen kritiker (den indre stemmen).  For vi er full av forestillinger om at "vi ikke kan gjøre slik og slik"  at "det ikke passer".  Dette er tema for Boals frigjørende teater og hans "de indre strisserne" og for selvhjelpspsykologi. (Anbefales Arne Engelstads bok: De undertryktes teater) Også verdt å nevne (synes jeg) at C ikke behøver å være et menneskelig publikum.  Det kan også være overnaturlig.

Oppdaget også igår at omtrent all Hollywoodfilm er basert på samme dramaturgi.  Nemlig den som D.W.Griffith stod for. http://no.wikipedia.org/wiki/David_Wark_Griffith

Legg merke til de forskjellig sidene om samme tema:
http://en.wikipedia.org/wiki/Dramaturgy
og
http://no.wikipedia.org/wiki/Dramaturgi .

Nok formalisme.  Jeg får vel skrive litt om scene, lys og budskap og slike ting også efterhvert.  Og om eksperimentering i teaterformen.