Styrkeprøven Rett Vest 2010 - løyperapport

Egentlig skulle løpet gå på lørdag, men ble utsatt 24 timer til søndag.  Været var stort sett bra på lørdag.  Vi startet i litt småregn klokken 0800 på Gullbotn.  På toppen var det lett tåke.  Det gikk greit opp.  Hadde en passelig fart syntes jeg.  Mange gikk forbi meg, men jeg var ikke så bekymret for det.  På toppen møtte jeg Rolf som startet litt småløping hvor det var mulig ved Markskilsvannet.  Jeg løp litt jeg også men klarte ikke holde hans fart.  Litt senere kom det store våte svaberg som jeg syntes var ganske skumle selv med fjellstøvler som griper fast i de fleste underlag (trodde jeg) - så der gikk det ikke fort.  Det gjorde heller ikke ned skråningene som hadde tau som vi kunne holde i.  Her kunne man fort skli langt ned.

På Redningshytten møtte jeg Øistein og Rolf igjen.  Rolf løp fra meg igjen og Øistein tok meg igjen på toppen av Ausltlirinden.  Og han løp han også.  Jeg forsøkte å holde følge, men klarte det bare et lite stykke.  Ved Sletteggen begynte farten å avta.  Ned fra Sletteggen forsvant farten veldig og jeg slet meg opp på Livvarden.  Her tok jeg en skive med Sardin og sjokade.  Skulle vært sardin og smør, men jeg bommet.  Uansett følte jeg meg mye bedre efterpå.  Fra Livvarden gikk turen ned forbi gruvene ved Unneland. Her var det usedvanlig sølete og glatt.  Jeg skle og datt massevis av ganger.  Her gikk jeg helt alene.

Ved saftstasjonen ble jeg tilbudt transport av regntøyet og reserveklærne til målområdet.  Jeg takket ja til dette da jeg fikk garanti om at det ikke ville regne.  Med drikkeblære full av energidrikk og lettere sekk fortsatte jeg optimistisk opp på Ulriken.  Halveis oppe kom regnet.  Tenkte på løfter om kjærlighet og salgsgarantier.  Gikk i regn og tåke mot turnerhytten.  Da regnet stoppet kom jeg frem til hytten og da dukket Rolf opp igjen.  Fikk litt fruktsuppe og la ivei.  Møtte Rolf enda en gang nede i bakken og holdt følge med ham til Ulriksbanens nederste stasjon.

Gikk innom jobben for å hente nye sko.  Det var lurt fordi det gikk fort opp på Løvstakken.  Det var fint vær med sol og så ut til å bli en nydelig kveld.  På toppen kikket jeg litt på utsikten før jeg startet turen nedover.  Da merket jeg at føttene var ikke med meg i det hele tatt.  Og skoene var enda glattere enn støvlene.  Jeg brukte like lang tid ned fra Løvstakken som opp.  Kom opp til toppen av Damsgårdsfjell i solnedgangen mens jeg hørte en liten hund som underholdt hele Melkeplassen med sin bjeffing.  Solen gikk ned akkurat 21.  Gikk ned det bratteste partiet i skumringen, skiftet fra solbriller til vanlige briller og forberedte meg på å ringe målvakten.

Sendte melding på mobiltelefonen nede i myren til målvakten og hjem.  Gikk nedover skogen mens det begynte å bli veldig mørkt.  Det var helt mørkt da jeg kom ut av skogen.  Siste fjell ble jeg kjørt rundt.  Og kom i mål rundt 22.

Idag har jeg lurt på som jeg gjorde under turen, hva gjorde jeg feil.  Jeg skulle ha beveget meg raskere.  Det jeg har funnet ut er at jeg burde hatt lettere sko, mindre i sekken, mer trening i ulendt terreng og jeg burde ikke ha løpt.  Jeg burde ha gått hele veien.  Og kanskje jeg burde hatt med gåstaver.