Åpning av Morten Viskums utstilling på Kabuso 2010

Ved åpningen av utstillingen til Morten Viskum, så hang vi oss på forsamlingen som stod klar til å se på utstillingen.  De var sikkert spesielt invitert.  Det var lokale kulturpersonligheter, kunstneren, en fiolinist og en forfatter som jeg snart skal komme tilbake til.  Først ble vi geleidet inn i auditoriet hvor vi fikk en introduksjon til temaet disseksjon i kunsten opp gjennom tidene.  Vi fikk se et av Rembrandts berømte malerier ave en disseksjon og parodier på det samme.  Dette ble presentert av forfatter Espen Stueland som har skrevet boken Gjennom kjøttet.  Forfatteren var nabo for mange år siden da vi begge bodde på Fjøsanger.  Efter foredraget så var det fiolinspill og blomsterutdeling før vi slapp inn i selve utstillingen.

Kunstneren sa noen ord og svarte på spørsmål.  Han fortalte blant annet om sin bakgrunn med veteterinærstudiet og den gang han plasserte mus i sylteagurkglass som han plasserte i butikker rundt om i Norge.  Jeg la merke til at han var veltalende og virket veldig engasjert - dessuten var han pen i tøyet, som en forretningsmann - tenkte jeg.  I eftertid syntes jeg han ble mer og mer ekstrem - fundamentalistisk uten egentlig budskap.

I utstillingen var det døde mus på glass, lemlestet rotte på et kors og en video hvor han morer seg med en død hånd - han sa iallefall at det var en død hånd og virket troverdig.  Men det kan godt være at det er en falsk død hånd og at kunsten hans ikke er sann - det er vel kunst det også.  Jeg orket ikke se på videoen med den døde hånden og gikk bort for å snakke med Espen Stueland.  Mens jeg snakket med ham, så jeg bildene av den lemlestede og kosfestede skapningen bak ham.  Jeg følte meg egentlig bare litt svimmel, men merket plutselig uten at jeg så noen direkte kobling til det at jeg ble dårlig.  Blodet forsvant fra hodet, jeg fikk hodepine og ble veldig svimmel og følte at jeg måtte ha frisk luft.  Vel ute følte jeg at jeg kunne svime av hvert øyeblikk og fikk tak i noen seigemenn.  Og det hjalp.  På vei ut gikk jeg forbi kunstneren som spiste kake.  Jeg lurte på om jeg skulle opplyse ham om at utstillingen hans hadde gjort meg syk, men lot det være.  Sannsynligvis ville han blitt svært fornøyd.  Kanskje jeg også hadde blitt det hvis jeg var kunstner.

Hva er egenltlig galt med å bruke døde mennesker i kunsten?  Vi har visse innebygde regler i oss og for de fleste er dette ganske selvsagt.  Vi skal respektere de døde (iallefall kroppene).  Vi lager ikke sepe av døde.  Kanskje de gjør det av fett fra fettsuging (Fight Club).  Tror ikke jeg utdyper dette mer.  Egentlig bryr jeg veldig lite om hva edle motiv han måtte ha - hele greien er bare helt vanvittig.

Han sier at han er imot dyreforsøk eller var det unødvendige dyreforsøk - spiller forsåvidt ingen rolle.  Han har ikke lenger noe som helst troverdighet for meg.

I eftertid har jeg lurt på hva var meningen med dette og så videre.  Men det er ikke verdt anstrengelsen.  Hva som er verdt anstrengelse er å lage kunst basert på vitenskap og det følger jeg kanskje opp i en annen tråd.