Amalfi - høstferie 2010

Første inntrykket av Amalfi var at det er litt mer spennende enn et kjøpesenter.  Amalfi er den største byen på amalfikysten og ligger ca 25 km fra Salerno som er en stor by med jernbane.  Altså i Italia.  Fra Salerno er det mulig å ta båt eller buss.  Hele amalfikysten er om sommeren en 55 km sammenhengende trafikkork sier guideboken og det er nok riktig.  Mange kommer også til byen fra cruisebåter og derfor er det ikke så rart at byen først virker som et kjøpesenter.  Men ved nærmere eftersyn ser man at alle butikkene er lokale og selger hovedsaklig lokalproduserte varer.  Mye farverik keramikk og papir.  Byen er stolt over å være en av de første i Europa med papirproduksjon.  Det finnes et eget museum for dette her også.  Gatene er trange og for det meste er det smug og trapper.  Men byen har noe som virkelig gjør den verdt en tur.  Den har over 1000 meter høye fjell rett bak seg.  Ved å ta trappene til høyre kan man komme høyt opp i fjellet.  Til venstre (trappen opp bak skolen) kan man ta trappen opp til Pogerola og derefter gå innover i dalen og komme rundt for så til slutt å gå ned igjen trappen på byens høyre side (øst).

Første dagen vi var i Amalfi, løp jeg innover gatene så langt jeg kom og tok trappen til venstre.  Stien ble mindre og mindre og til slutt måtte jeg klatre.  Det regnet tett, så jeg ville ikke ta frem kartet og ødelegge det.  Jeg fulgte en sti jeg fant i terrenget langs fjellveggen i vest og kom til slutt tilbake.  På veien så jeg massevis av boss som tydeligvis kom ovenifra og at det hadde vært jordras for ikke så lenge siden.

Dagen efter var det mye bedre vær, da tok jeg bilveien mot vest forbi tunellen og gikk opp trappene her.  Ingen skilting.  Da endte jeg opp på en eselsti ovenfor Pogerola (heller ikke skiltet).  Også her så jeg at det var rast stein og jord ut på stien.  Til slutt fant jeg trappen ned til Amalfi (den er rett til venstre for torvplassen).  Her er kartet ganske unøyaktig og viser feil startpunkt.  Nede i Amalfi gikk jeg forbi skolen og hilste på mange skoleelever (selvsagt på italiensk).

3. dagen visste jeg mye om terrenget rundt byen og satset på en langtur.  Jeg ville opp i fjellet.  Først gikk jeg opp trappen til Pogerola, så fant jeg stien innover dalen.  Denne stien går delvis på platåer i fjellet og mange steder er det mer utsikt enn man kanskje liker.  Noen steder så jeg ned 60 meter rett ned 10 cm fra stien.  Jeg hørte bjeller og tenkte at snart kommer det noen sauer, kanskje med en bonde.  Men det jeg møtte var 3 hunder med bjeller og en bonde som samlet sopp.  Hundene var redd meg og gikk i bue rundt meg (lær det bøndene på Kreta!).  Jeg gikk rett under noen enorme gule fjellmassiv og lurte veldig på hvordan jeg skulle komme meg opp til toppen.  Ifølge kartet var det en merkelig vei rundt og oppå kanten.  Denne fant jeg aldri, men jeg fant en vei opp.  Først var det advarsel om at veien opp: 1. hadde ujevne høyder i trappene, 2. kunne mangle rekkverk, 3. løse steiner kunne forekomme.  Alt dette var riktig.  Det var veldig mange løse steiner på grunn av jordras og noen steder var stien vasket helt vekk.  Et sted var en bro i fjellet vasket vekk, så jeg måtte klatre litt.  På toppen forsøkte jeg å finne den alternative veien ned og fant mange stien som endte på kanten av stup som var minst 200 meter høye.  Da var jeg i 1000 meters høyde på et platå over Amalfi.  Hele platået er dekket av flere meter med stein fra Vesuvutbruddet med litt jord på toppen.  Efter mye rot i torden og regnvær, gikk jeg samme vei som jeg kom opp, ned igjen.  Nu lurer jeg på om det var mulig å gå opp veien inne ved fossen, det var ihvertfall en rød pil der.  Pilstien mangler helt på kartet.

Siste dag badet vi i Middelhavet og jeg svømte inn i en grotte i fjellet.  På eftermiddagen fant jeg veien innover dalen.  Veien går på høyre side (der bommet jeg første dagen).  En fin gåvei innover elven, forbi nedlagte møller og andre hus.  Her så jeg både nye og gamle akvadukter.  Fant nye stier og var overrasket hvor godt det var skiltet.  For skiltingen er veldig tilfeldig og veldig dårlig omkring start- og krysspunkt.  Jeg prøvde også noen stier som hverken var merket eller på kartet og en av dem førte faktisk frem til stien som går rundt dalen.

Som sykkelby er Amalfi helt fjern, det finnes ikke sykkelutleie.  Veien passer vel egentlig ikke for buss og bil i det hele tatt, men de er der.  Hvis man sykler (fra Sorento?) kan man få noen fine oppoverbakker i fjellet.  Stiene jeg gikk på kunne man kanskje ha syklet terrengsykkel på.