Grunnen til at jeg leser bind 5 (som består av del 6 og 7) er at den har handling fra Bergen og at den handler om hans tid ved Skrivekunstakademiet. Akkurat det han skriver om Skrivekunstakademiet er morsomt. Jeg synes det var festlig å lese om hvordan han opplevde diktanalyse. Sproget hans er kjedelig og han har gjort enkelte grep for å gjøre det mer spennende kan jeg se. Dialogene er til tider helt forferdelige. Her er en:
"
...
-Jeg får se på det, sa jeg, tok arket han rakte meg og la det på skrivebordet. -Vil du ha mer kaffe, eller?
-Må stikke snart.
-Yngve har forresten fest på lørdag. Har du lyst til å komme? Han ba meg spørre deg.
-Ja, det hadde vært kjekt.
-Jeg tenkte å ha et vorspiel her først. Så kan vi ta en taxi opp dit etter hvert.
-Bra!
...
" (side 121, Min kamp 5)
Folk sier Ja og Hva og Altså i et sett. Tar litt mer sitat:
"
-Ingvild!
-Ingvild! sa han.
-Ikke si at du kjenner henne? sa jeg.
-Nei, nei. Hun er student?
-Ja.
-Er dere sammen?
-Nei.
-Like gammel som deg?
-Ja.
" (MK5 side 66)
Det går jo fort å lese slikt og sikkert tar det ikke så lang tid å skrive det heller. Omtrent som å skrive vektorene som stående søyler istedenfor liggende kolonner. Av og til har jeg inntrykk av at han har kopiert slike dialoger og kanskje rettet litt på dem efterpå. Utenom slike dialoger er det også metervis med observasjoner. Tar med en tilfeldig:
"Jeg reiste meg og gikk bak til kiosken, kjøpte kaffe og en Daim, og idet jeg foldet ned bordklaffen og satte kaffekoppen ned i den veste runde forsenkningen, ble fortøyningstrossen kastet ombord, landgangen hevet og motorens turtall øket." (MK5, side 163). Setningene er ofte lange og beskrivelsene er ofte helt blottet for spenning. Massevis av beskrivelser av fyll og vold (og sykkeltyverier, skam deg Karl Ove). Kjedelige greier.
Jeg har lest om de jeg kjenner i del 6. I del 7 dukker Espen Stueland opp, så jeg får lese det også, men biblioteket vil ha tilbake boken så det får bli en annen gang. Men jeg må innrømme et deler av 5 er bedre enn det jeg har lest av 1 og 2. Men som en sa: Dette kunne jeg ha skrevet. Og det bør alle gjøre: skrive.
Min kode for prosjektet står fortsatt ved lag:
Verdens lengste blogg
lørdag 16. oktober 2010
Bok: Min Kamp av Karl Ove Knausgård bind 5
Etiketter:
Bergen,
biblioteket,
Knausgård,
litteratur,
min kamp,
skrivekunstakademiet,
sykkel,
verdens lengste blogg
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg likte alle bøkene helt utrolig godt jeg:) Jeg ble faktisk inspirert til å skrive. Lurer på om jeg hadde husket så mange detaljer dersom jeg bare hadde begynt å skrive, skrive om barndommen, om skole, om friminutter, om stua hjemme hos mamma og pappa...
SvarSlettElsker bøkene, og har lyst til å lese dem på nytt, hvartfall noen av dem:)