Løp - Maratonkarusellen 4. løp

Fint vær og litt glatt.  Denne gang klarte jeg å løpe hele veien.  Da jeg kom til Hamre, var jeg ganske sikker på at jeg ville bli forbiløpt av en dame som kom bakfra.  Vi løp et stykke noenlunde samlet, da en fyr kom slentrende opp bak oss.  Jeg så på luen hans at det stod Jesus på den og noe mer.  Han fortalte at han var sjømann og at Gud styrte skrittene hans, eller fortalte hvor han skulle løpe og når.  Det var en litt bisarr opplevelse.  Han tok av seg luen og spurte om jeg kunne lese engelsk.  Tror jeg sa at nei det kunne jeg ikke, luen hans hoppet for mye opp og ned.  Jeg kan stå stille sa han og borte var han.  Jeg skulle visst stoppet jeg også.  Men det tok ikke så lang tid før han fortalte meg hva som stod på luen.  Jesus er min trener (Jesus is my coach). Akkurat da begynte hovedfeltet å komme tilbake i motsatt retning.  Derfor hadde han ikke lengre så stor plass til å misjonere på.  Han sa noe om eget tempo og galninger (de som kom imot) og gud før han slentret videre i ganske stor fart.  Damen som også var blitt utsatt for misjonering puttet øreproppene inn i øret igjen og la seg 10 meter bak meg.

Ved saftstasjonen ved vending tok hun meg igjen og vi snakket litt om løypen.  En stund hadde vi løypen for oss selv igjen, men det var faktisk 2 til bak oss.  Denne gangen klarte jeg å løpe fra alle tre og så henne ikke igjen før i mål.  Misjonæren traff jeg igjen i bakken ved Fana stadion.  Han kjente ikke meg igjen, og så helt vill ut i blikket.

Flere ganger holdt jeg på å skli, så jeg måtte ta det litt med ro.  Gitt det glatte føret er jeg godt fornøyd med tiden.