Skrivekurs med festspilldikter Tomas Espedal - dag 1

En liten sort annonse i BT annonserte at årets festspilldikter Tomas Espedal kunne hjelpe skrivelystne med startkabler.  Kurset ble holdt i skrivekunstakademiets lokaler på verftet.  Faktisk kjente jeg igjen lokalet fra beskrivelsen til Knausgård.  Tidligere har jeg vært med på Tomas Espedals lansering av boken Gå som skulle vise seg å bli en slik stor suksess.  Denne gangen møtte jeg ham i en litt mindre forsamling og hans væremåte var helt annerledes.  Han gav selv en forklaring på det.  Han var akkurat ferdig med sin siste roman.  Da kunne han slappe av, treffe folk, snakke med folk, han kunne til og med snakke i telefon forstod vi.  Og tydeligvis kaste bort to kvelder på betalende pensjonistkvinner med nattbordet fullt av manuskripter.  Tre menn og tolv kvinner.  Det var en munter og hyggelig stemning - først skulle vi alle presentere oss og si litt om oss selv.  Slike seanser pleier jeg å grue meg veldig til, hører knapt hva de andre sier, bare gruer meg til min tur og er redd for å si noe dumt.  DET klarte jeg denne gangen også.  Første dame hadde sagt at hun likte fri flyt (ikke på ski - skriving) og skrev for skuffen.  Andre fulgte dette opp.  Jeg sa at jeg likte stram og presis litteratur og var dum nok til å legge til: -Jeg liker ikke fri flyt.  Huff og huff, tenkte jeg.  Mange av deltagerne hadde skrevet fagbøker eller i aviser.  Mange hadde skrevet mye før og noen hadde gitt ut bøker.  Hva kan jeg skryte av?  Mer enn hundre blogginnlegg?

Etterpå fortalte han litt om sin skriving og sine vaner - dette kan man lese i en av bøkene hans (beklager, husker ikke hvilken) og litt om livet sitt mer generelt.  Det var riktig underholdende.  Jeg følte meg helt på pensjonisttreff.  Ikke misforstå - det var hyggelig, ikke ironisk ment.  Deretter skulle vi skrive Haiku-dikt.  I norsk variant.  Kanskje jeg legger ut noen av mine dikt.  Disse ble så lest opp og kommentert av de som ville.  Til dagen etterpå skulle vi skrive en novelle - eller ta med en hvis man ville.  I pausen fikk jeg sagt til noen at min yndlingsforfatter er Albert Camus og Ernest Hemingway (i den rekkefølgen) og skrytt litt av mitt romanmanus på 137 sider.

Etter pausen drakk jeg te fra termos - det hadde jeg fått lov til av kursleder - hjemmelaget haiku.  Husker veldig lite av det.  Min hukommelse for dikt er visst som en murstein.