Såkalt dyspotisk bok. Blir sikkert en fin film. På slutten av boken blir den dyspotisk og handler litt om hva det vil si å være menneske (eller: å ha sjel). Har klonene sjel når de kan lage slike fine kunstneriske produkt? Er det noen vits i påkoste klonene en utdannelse og et tilnærmet verdig liv? Hvilken status skal klonene egentlig ha?
På kostskolen blir klonene lært opp i forskjellige kunstneriske aktiviteter. Dikt, malerier, skulpturer, men også litteratur og litt sport blir de lært opp i før de skal starte sitt egentlige oppdrag som donorer av menneskelige organ. Blant studentene (istedenfor klonene på skolen) så går det rykter om at de som er forelsket kan få slippe inngrep i kroppen. Samtidig tar bestyrerne de beste kunstverkene uten å gi noe igjen for det. Utenom en vag formulering om at det er en stor ære å bli tatt ut.
Veldig masete bok, mye om beskrivelser av tanker og følelser. Til tider stemingsfull.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar