Sykkelreperatørene - en hyllest

Som nevnt i annet innlegg er alle sykkelreperatører jeg har møtt vist seg å være hyggelige mennesker.  Her er Monthy pythons hyllest:
http://www.youtube.com/watch?v=U01xasUtlvw (Takk til Harald).

Men det er allikeve stadig problemer med verksteder, hvorfor det?  Når verdens hyggeligste mennesker jobber der?  Det kan være at de roter, ikke husker hva som skulle fikses, ikke vet om de har verktøyet, har glemt at de faktisk fikset giret for en uke siden.  Men alt dette er småtteri det som virkelig tar knekken på et verksted er interne rutiner og administrasjon.  For eksempel:  Leverer inn sykkelen og får vite at det tar en uke.  Efter en uke ringer verkstedet og sier at de har ikke reservedeler, det vil ta en uke til.  Annet eksempel: De fikser giret, men det var kranken som skulle fikses.  De klarer ikke forholde seg til at jeg har to sykler med ulike problemer som skal ordnes samtidig.

Best liker jeg de syklende reperatørene.  De som vet hva det vil si å punktere.  De som har erfaring med kjeder som ryker.  Og hvis de i tillegg misliker utvenindige gir er det fantastiske mennesker.