Bok - Natsuo Kirinos Grotesque

Siden jeg leste Ute har jeg vært fascinert av Natsuo Kirinos fortellerstil.  Har siden lært at den er vanlig for japansk litteratur.  At forskjellig stemmer forteller delvis samme historie.  Da blir spenningen på hvordan noe skjer istedenfor hva som skjer.  Som i Brechts teatertradisjon.  Slik også Grotesque som jeg leser på engelsk siden denne ikke er oversatt til norsk.  Nå har jeg bare lest halve boken, men kan allerede slå fast at Ute er mye bedre.  Et poeng med å se handlingen fra forskjellig synsvinkel er jo at man skal se ting annerledes.  Her svikter det litt i Grotesque.  Stemmene er ikke ulike nok og forteller til tider akkurat samme historie.  Med små vrier for at man skal forstå at synsvinkelen er endret.  Til den navnløse hovedpersonen er det valgt en monolog  som i Camus' Fallet - bra grep.