Brevskrivekunst * en forsvinnende kunst

Før skrev og fikk jeg mange brev på papir.  Slike håndskrevne brev som kom i konvolutt i posten.  Får og skriver nesten aldri brev på den måten lengre.  Hamsun og Hemingway skrev massevis av brev.  Og Einstein, Bohr, Russel og mange fler.  Disse er utgitt i bokform senere.  Noen av dem var så lure at de skrev brevene med blåkopi slik at de selv hadde en kopi.  Mine brev er forsvunnet ut i den store verden og jeg ser dem neppe noengang igjen.  De fleste av brevene jeg mottok er også forsvunnet.  Få av dem hadde varig verdi.  Men selv de er nok forsvunnet.  Jeg minnes at flere steder jeg mottok brev så var det offentlig kjent at jeg mottok brev.  Da jeg jobbet på SØRAL, i aluminiumsindustrien, fikk jeg brevene tilsendt til "Porten".  Porten var et stort kontor med glassvinduer med vakter som passet på hvem som kom og gikk igjennom, nettopp: porten.  I dette vinduet som alle skiftarbeiderne gikk forbi, ble alle brev til meg plassert.  Så da jeg var på jobb, kunne arbeiderne fra avlsøserskiftet si til meg: -Du har fått brev fra kjæresten din.  Og så spørre om hva som stod i det og gjøre meg litt pinlig berørt.  I militæret ble det også ropt opp hvem det var brev til.

Jeg savner duften av konvoluttene (ikke parfyme, det er bare ekkelt).  Alle brev jeg får har jeg åpnet med kniv - i respekt for avsenderen.  Jeg savner og å se krusedullene nedover sidene - håndskrift.  Flere ganger stått med papirer i hånden, i forskjellig slags vær og lest.  Brevskriverne valgte forskjellig blekk, hadde forskjellig type papirer og selvsagt forskjellig skrift.  Innholdet var selvsagt også veldig forskjellig.  Akkurat det skal jeg ikke gå inn på her.  Men jeg savner både å skrive brev og å motta brev på den gamle måten.  Det blir ikke helt det samme med epost.