Skriveverksted avansert - avslutning

På onsdag var det siste gang med Skriveverksted avansert i regi av Folkeuniversitetet.  Jeg fullførte 32 timer (eneste! hurra) og fått lært en hel del om dikt, om skriving med følelse, inspirasjon og ikke minst hvordan andre skriver.  Siden det var siste gang hadde jeg med kaker til alle - og det viste seg å være en til og læreren. 

Underlig hvordan noen minner er så godt plassert i hodet.  Her er hva jeg skrev om sløydlærereren på Paradis som en skriveøvelse.  Dette er over 33 år siden og her har jeg tillatt meg å kommentere min egen tekst.

---------------------------
I sløyden irriterte jeg meg over at det var minst femten centimeter mellom varmt- og kaldtvannsspringen i vasken.  På grunn av leiren, måtte jeg vaske hendene mine.  Og det ville jeg gjøre i lunkent vann!  Jeg tok en passende lang planke og passet på at læreren ikke så min vei, skrudde på begge kranene og holdt planken på skrå under.  Fikk såvidt litt lunkent vannpå den ene hånden, da jeg hørte:
- Hva er det du holder på med?
Jeg forsøkte å svare, men ble hele tiden avbrutt med:
- Du ser på meg når du snakker til meg.
Skikkelig dust, tenkte jeg, det er han som snakker til meg.  Til slutt ble jeg tvunget til å se inn i hans kritthvite øyne!  Så det var derfor alle skulle se ham inn i øynene.  Det synet kunne jo skremme hvem det skulle være.  Men jeg så at han ble rødere og rødere, han hoppet av raseri og sa:
- Hva er dette for noe?
- Er du obsternasig?
- Si unnskyld.
- Hva skal du nå gjøre med den ødelagte planken.
Jeg skjønte at han var helt borte og ville vekk.  Da merket jeg et slag mot øyre skulder:
- Se meg inn i øynene.
------------------------------------------

Her gjorde jeg det helt riktige og slapp ikke inn pøbelen.  Altså jeg slapp ikke hans tanker inn i mitt hode.  Jeg har aldri hatt noe ubehag ved denne episoden og minnes den kun som en morsom historie.  Onsdag var første gang jeg skrev det ned og jeg er litt forundret over hvor godt jeg husker det.  Husker også hvor dette skjedde og at etterpå stod vi guttene rundt drikkefontene og snakket om det etterpå.  Tror de beundret meg for min obsternasighet!  Det ville jeg ha gjort.