Begynner å komme inn i det nu. Du skriver noe, noen kommenterer det. Så gjør noen andre det samme og så forsvinner det du skrev først. Mange som vil skrive om kattene, hestene og hundene sine. Eller at de sykler, går på ski eller hva det er. Jeg har skrevet litt om Dirac, om enkle astronomiske begivenheter (månefase) og om meterologiske observasjoner. Og mine venner liker det (avstemming) eller kommenterer det.
Jeg skrev på onsdag: "Jeg kan ikke dø - jeg har gått på Lillelungårdsvannet (fritt efter monologen i slutten av Blade Runner utført av Rutger Hauer". Første kommentar gikk på å tro seg udødelig og å ikke strekke det for langt. Grunnen til at jeg ikke bare kan skrive det inn, er at jeg finner hverken min gamle status eller kommentaren. Kasnkje jeg har fjernet det selv. Ingen historikk er tilgjengelig, så jeg vet ikke.
Uansett, hva betyr det jeg skrev? Jeg kan ikke dø, i betydningen du kan ikke spytte innendørs, eller i betydningen det kan sne imorgen, eller betydningen et eple kan falle ned fra treet. Den første er vel det som fanger best min opplevelse. Det er utrolig sjelden at det er mulig å gå på Lillelungårdsvann, så derfor er dette et livsforlengende øyeblikk.
Noen har over 1000 venner, jeg har for tiden 68 og det er vanskelig nok å holde følge med disse.
Jeg var dum nok til å bli venner med Michio Kaku, men det var en fan-side og ikke hans side, så jeg fikk en masse mas. Forsøkte å fjerne vennskapet, men det fant jeg ikke ut hvordan jeg skal gjøre. Men jeg har fått fjernet innleggene.
Å være venner med døde personer, er trygt. De skriver ikke så mye, så jeg er venner med Dirac og Feynman.
fredag 10. desember 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar