Teater: Se dette menneske (passion) - 28. mai

På hovedscenen i Bergen under festspillene ble det stykket: Se dette menneske oppført (voices). En moderne pasjon om lidelse. Til et bakteppe av pulserende høyttalere og fjernsynskjermer fikk vi mange slags inntrykk av lidelse. Denne veggen har jeg senere lest skulle være en klagemur - og det var en klagemur som klaget tilbake. Begynte bra med døden i svømmebassenget, og fortsatte med kreft, om narkomani og om lidenskap. Teksten kunne vi lese på engelsk på et lite lerret over scenen. Disse tekstene var i gammeldags engelsk slik man finner i bibelsitater. Av en eller annen grunn var det et kor av unge jenter som sang noen ganger. På slutten også. Dette gav det hele et litt for søtt inntrykk. Stykket hadde vært mye bedre om det hadde vært røffere og mer rått. Allikevel dekket stykket alminnelig lidelse slik den gir seg uttrykk i medisinsk forstand gjennom kreft. Da jeg hørte om plagene til kreftpasienten, tenkte jeg at det er ikke greit å være ateist. Det var litt underlig kritikk av religion innimellom, og stykket var merkelig lite politisk. Det var kanskje derfor de inviterte Jonas Gahr Støre til å diskutere lidelse forut for stykket. Ingen er så flink som han til å si noe upolitisk på en alvorlig måte.