I mangel av løpskarusell, løp jeg helt alene rundt Stendavannet. Først løp jeg opp til busstasjonen og opp til skolen. Det gikk faktisk helt greit. Etter Kirkevoll skol blir det mørkt og jeg kunne se stearinlysene fra gravene. Tenkte på vitsen om akkurat det:
Jente: Hvorfor tenner de lys på gravene?
Far: Fordi de døde skal finne hjem igjen.
Akkurat. Langt inni Kvernabekveien så jeg at blinkende lys i samme farge som lysene på gravene. Og det var mørkt - skikkelig mørkt. Det var så vidt jeg ikke kolliderte med noen som kom imot meg. Etter noen meter forstod jeg at hele Kvernabekkveien var uten strøm. Litt rart å løpe nesten helt i mørket med stearinlys i vinduene (de døde finner nok frem...). Nattløping er jo en gammel sport. Da jeg kom frem til Stendafjellet hvor det skulle ha vært mørkest, da var gatelysene på. Resten av veien løp jeg i lys og lyd. Brukte ikke så forferdelig lang tid. Siden joggeskoene jeg pleier å bruke er på Hallingskeid, måtte jeg bruke sommerskoene. Kanskje derfor det gikk så raskt. Mine gamle terrengjoggesko har sett mer asfalt enn de fleste joggesko jeg har sett.
Bilde jeg ser for meg: Slitte joggesko med lissene utover på trappen. Lar seg sikkert realisere en dag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar