Minner * Fysikk eller forelskelse

Da jeg gikk tur i snestormen ved Hallingskeid med turlaget, driftet tankene mine og jeg begynte å tenke på hva som kom først i livet mitt: fysikk eller forelskelse.  Først kom jeg frem til at det var forelskelse, fordi dette var før jeg fikk spesialbehandling ved skolebiblioteket på Storetvedt.  Min første forelskelse var da jeg var 14.  Målet for dette svermeriet, en jente jeg gikk i klassen med, vet det fortsatt ikke. Jeg vet ikke om jeg skal gå i detalj.  Derimot skal jeg gå bakover i tid.

Siden jeg var 11 så var jeg veldig sjenert.  Da jeg i tillegg este ut mellom 11 og 14, ble jeg enda mer sjenert.  Jeg avskydde gym på grunn av dusjingen og begynte etterhvert å gå kledd slik at jeg ble minst mulig synlig.  Noen husker fortsatt at jeg gikk med hetten på parkasen selv midt på sommeren.  Mine venner gikk og badet i Nordåsvannet uten problemer.  Det gjorde ikke jeg.  Av og til ble jeg med dem og så på ifra land med hetten litt lettere over hodet enn vanlig mens mine venner moret seg i vannet.  En gang strakk jeg meg så langt som at jeg badet med langbukse og T-skjorte, for jeg hadde lært å svømme før jeg ble så sjenert.  De som var med på denne badeturen husker det nok fortsatt - over 30 år senere.  På tross av min sjenanse var jeg med i speideren hvor jeg brant bål og lærte om friluftsliv.  Husker at jeg gikk unormalt langt inn i skogen hver gang jeg skulle tisse.  Om vinteren var vi på ski- og teltturer og jeg husker fortsatt godt at jeg var fascinert av stjernehimmelen akkurat som idag.  Så min interesse for fysikk kom nok først gjennom min interesse for astronomi.  Husker også at på turer med familien maste jeg veldig på min far og ba han om forklaring på alt mulig.  Også om hvordan man fikk så mye kunnskap.  Da han sa at man måtte utdanne seg, så var jeg overbevist om at det ville jeg gjøre.  Husker hvor sjokkert jeg var da jeg begynte å få store sorte hår på leggene, det hjalp ihvertfall ikke på sjenansen - tvert imot.  Til min mors fortvilelse likte jeg best gamle, slitte gensere fra Fretex og helst med lange ermer som kunne dekke håndflatene mine.  Stjernehimmelen så jeg også hver morgen da jeg gikk med morgenavisen.  Stod opp hver morgen klokken fem for å få levert avisene før syv.  Hvis jeg var for sen, fikk jeg klager.  Siden Edison gikk med aviser da han var ung, så kunne jeg.  Det var viktig å ha ambisjoner, forstod jeg.

Så tilbake til min første svermeriske følelse da jeg var 14.  På grunn av min sjenanse og at jentene og guttene stort sett holdt seg for seg selv, var det ikke lett å få komme i komme noe videre i svermeriet.  Men heldig nok kom hun en dag på besøk hjem til meg sammen med en venninne også fra klassen.  Mitt rom var utrolig rotete, ingen vits i å være pretensiøs og uærlig.  Jeg vet ikke om det var at de så mitt rotete rom som gjorde at DET prosjektet gikk i grus, eller om det var noe annet.  Uansett kom hun aldri tilbake.  Jeg husker at samtalen den gangen gikk tregt og jeg ikke visste hva jeg skulle si eller gjøre av meg.  Det eneste konkrete som kom ut av min forelskelse var at jeg sommeren 1976 skrev med sort sprittusj hennes og mine initialer med et plusstegn imellom på murveggen under en bro utenfor Seattle i USA.  Det turde jeg - flere tusen kilometer unna og vanskelig å oppdage selv for fastboende!  Det står der kanskje enda.  Jeg tenkte på henne hele tiden og det eneste som kom ut av det var litt skrift på en vegg.  De gangene hun tilfeldigvis stod nærmere enn en meter i klassen, låste jeg meg helt.  Husker at jeg ble helt stiv og ikke klarte å si noe og ihvertfall ikke noe fornuftig.  Jeg syntes ikke noe særlig om meg selv den gangen, syntes jeg var klossete, stor og diger og forstod veldig godt at få ville snakke med meg.

På tross av min sjenanse så gav jeg ut en skoleavis, Siste Uff, hvor jeg skrev om det som opptok meg.  Akkurat som jeg nå skriver blogg.  Skoleavisen ble trykket opp på flott kontorpapir og vi brukte blekkstensiler som var mye dyrere og bedre kvalitet på enn spritstensilene som ble brukt på skolen.  Vi fikk ark med utydelig blå skrift på for eksempel når vi skulle ha geografi som luktet rart.  Vi sa det luktet sprit, for vi visste ikke bedre.  Gjennom min egen skoleavis fikk jeg et påskudd til å snakke med mine klassevenner.  Og det benyttet jeg meg av.  De jeg ikke fikk snakket med av de jeg ønsket å snakke med på skolen under påskudd å skrive noe for avisen, ringte jeg til.  Slik kom jeg i kontakt med min første kjæreste som altså var en annen.  Jeg husker ingenting av intervjuet, noen har det kanskje liggende et sted.  Men jeg husker hvor opprømt og varm jeg ble over å få snakke med henne.  Hun ville komme til å fullstendig hviske ut den første forelskelsen med et lite unntak for sprittusjbokstavene et sted utenfor Seattle.  Den intense forelskelsen startet sommeren 1978 (altså da jeg var 16) og utviklet seg til å bli gjensidig utover høsten.  Det skriver jeg kanskje om i en annen post, hvis jeg tør...