



Onsdag før skjærtorsdag dro jeg med toget opp til Haugastøl. Det var et utrolig fint vær og etter Voss ble det mer og mer sol og sne. Hver gang toget kom ut av en tunnel var det helt hvitt utenfor - jeg gledet meg mer og mer til å komme meg på ski. Ble hentet og fraktet til hytten med bil og er glad for det. Om kvelden gikk min bror E og jeg en kveldstur og rakk akkurat solnedgangen. Selv om det var plussgrader var bakken blitt steinhard. All fuktigheten i sneen stivnet med en gang solen gikk ned. Vi gikk så det knaket i stivnet slush. Flere steder var det begynt å bli lite sne kunne vi se.


Dagen etter kom jeg meg tidlig avgårde for å gå på Hallingskarvet. Bakken var knallhard. slik som kvelden før, men solen stod allerede på himmelen så jeg visste at det ikke ville vare. Jeg kom meg ganske langt i retning Folaskaret før sneen begynte å bli myk. Etter en stund begynte mine nye skistøvler å trekke vann, så jeg tok meg en pause på en stein. Drakk litt te, tørket sokker, leste litt om supermarkeder i Japan og sov litt i solsteken. Det var fint føre og nydelig sikt og helt vindstille. For akkurat den dagen hadde jeg nok for mye klær med, men det kan man aldri vite. Siden jeg ikke trengte skispor, det gikk like fort alle steder, så gikk jeg bare rett mot Folaskaret. Mot bakken opp Folaskaret så og møtte jeg de første andre skigåerne denne dagen. På toppen tok jeg nok en lese- og sokketørkpause. Det begynte å skye til og jeg håpet at det føret ikke ville bli knallhardt for nedturen.


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar