Skitur - Austlirinden og Sletteggen

Det var mye sne i fjellet innenfor Bontveit på torsdag, så det er fortsatt mye igjen etter to dager med regn og mange plussgrader, tenkte jeg imorges.  Da var det solskinn og vindstille.  Det så ut til å bli en fantastisk fin dag og jeg merket at det kriblet i skiføttene - jeg måtte avgårde.  Smurte meg en skive og hev litt forskjellige mer elle mindre nyttige ting opp i sekken, tok med meg fjellskiene og kom meg avgårde.  Fjellene omkring hadde tåke på toppen som så ut til og lette.  Jeg var litt spent på hvor mye sne som var smeltet og hvor mye som var igjen.  Vi har jo skiftet måned siden sist jeg gikk akkurat samme veien.  Denne gangen gikk jeg opp Dyrdalen.  Sneen var skare som var myket opp i det øverste laget.  Helt flott å gå oppover på med kortfeller.  Her var det et sted hvor jeg måtte ta av skiene for å komme over en bekk og et sted hvor man snart må det.  Mens jeg gikk oppover Dyrdalen så jeg at skydekket tyknet til, men det var fortsatt ganske mildt og det var enkelt å holde øvre vei oppover.  Merket at pusten bedret seg og jeg følte meg lettere i hodet.  Til tider skimtet jeg et vindseil øverst i Dyrdalen, i sadelpunktet mellom Sletteggen og Austlirinden.

På toppen av Austlirinden møtte jeg herr og fru gulfjellet.no som tok noen bilder av meg mens jeg spiste halve matpakken min.  Jeg tok også bilder av dem og returnerte ned til sadelpunktet selvsagt uten feller.  Fikk en flott fart på nesten skareføre.  Det tynne laget som hadde smeltet øverst gav styremuligheter nok for meg.  På toppen av Sletteggen så jeg at det var smeltet en del sne på to dager.  Men det var mer enn nok til å komme seg ned.  Egentlig skulle jeg hatt utforskiene idag og turskiene på torsdag, men slik var det altså ikke.  Flott nedkjøring og sneen ble mykere hele veien ned.  På veien som paraglidergjengen har fått mast seg til, datt jeg (for første gang på turen) på grunn av råtten sne.

På parkeringsplassen kom jeg i snakk med to skigåere om rutevalg og turutstyr.  Fjellfolk er hyggelig mennesker og selvsagt deler man slik informasjon.  Da han ene begynte å snakke bil, ble det tid for å komme seg avgårde.







http://gulfjellet.no/