Gåtur - Haugsdalen - Bontveit over Austlirinden

Fredag morgen tok jeg bussen til Nesttun, skiftet til Osbuss til Kalandseid og skiftet buss igjen til Huagsdalen.  I siste buss var jeg eneste passasjer.  Da jeg gikk av bussen på snuplassen i Haugsdalen, merket jeg at det var kaldt.  Bitende kaldt.  Det ble varmere lengre oppe.  Jeg gikk i et forfrossent landskap og så på de solbelyste fjellsidene.  Ikke før jeg var kommet opp til Redningshytten fikk jeg sol på meg.  Her var det også så mye sne at jeg tok på meg gamasjene.  Lurt å ha med.  Inni Redningshytten leste jeg litt i Primtallenes ensomhet og drakk litt te.  Inni hytten var det +2 og utenfor -4.

Det var mer enn nok sne til å gå på ski fra Redningshytten og oppover, flere ganger trakket jeg dypt nedi.  Utsikten var fin og det var fin sne.  Litt vind av og til.  Jeg hadde tenkt å gå helt hjem, men gikk raskeste vei ned til Dyrdalen (den går på skrå sydvest).  I Dyrdalen gikk jeg over noen frosne myrer og følte meg skikkelig overlegen.  På Bontveit prøvde jeg å finne ut når bussen gikk, men det var ikke slått opp noe sted.  Skulle akkurat til å gå da bussen kom.  Sjåføren forklarte at egentlig satt jeg på med en skolerute, så jeg var heldig.  Han var interessert i å vite om hvor mye sne det var og om det var mulig å gå på ski - så nå vet han det.