I forbindelse med noe jeg skriver på kom jeg til å tenke på jentene som strikket under forelesningene. Jeg har en bunke med klær som mangler en knapp eller har små hull (som hansker og gensere). Jeg tok med meg mine sysaker, bokstavlig talt, på skriveverkstedet og noen av disse klærne. Mens vi diskuterte litteratur fikk jeg sydd en hanske og stoppet noen hull i genseren. En merkelig avslappende aktivitet.
Det kan sikkert sies mye morsom om menn som syr og om kvinner som ikke gjør det.
Men det alvorlige, synes jeg, er at under vitsingen ligger en holdning om likegyldighet eller kjekkaseri, hvorfor ikke bare kjøpe nytt. Et par sykkelhansker koster rundt 102 -652 NOK hos cyclecomponents.com og det kan man vel kjøpe en gang i året? En skjorte og en genser er heller ikke så dyre. En slik sløsing er ikke bare usunt for miljøet, det kan også være farlig. Hvis hanskene revner på en fjelltur er det en stor fordel å kunne sy dem - ikke bare fordel det kan være livsnødvendig. Det er ikke for ingenting at speiderne før måtte kunne sy, og soldatene: man kan fort bli ganske hjelpeløse i friluft hvis ingen kan sy. Men slik er det visst ikke lengre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar