Skitur - Redningshytten - Osavatn

Idag bar jeg skiene nesten helt opp til Redningshytten.  Jeg visste jo at det var sne der (se innlegget om fredagens tur).  På parkeringsplassen ved Osavatn var det speilglatt og +grader.  Slik var det også på veien et godt stykke.  Hyttevakten sa at å gå på ski idag var for spesielt interesserte.  Det har jeg hørt før og det var nok positivt ment.  Inni hytten var det ca 12 personer.  Denne gang var det sikkert 20+ inni hytten og 2+ utenfor.  Mens jeg drakk te inni hytten, kom en løper innom, skrev navnet sitt i hytteboken og løp videre oppover mot toppen.  Utenfor hytten tok jeg på skifellene og startet bestigningen av Austlirinden på ski.  Flere ganger krysset jeg sporet mitt fra to dager tidligere.  Sneen var våt de første to hundre høydemetrene og derefter var sneen helt fin.  Da traff jeg noen som slet seg avgårde til fots.  På toppen kunne jeg se en åpning i skydekket og litt rødfarget hav.  Mot Tysnes var det også en liten åpning.  Folgefonna var flott og beroliget meg som vanlig.  Turen ned på ski gikk flott, måtte styre litt unna gress og steiner stadig oftere jo lengre ned jeg kom.

Litt nedenfor kulen hvor jeg tok av meg skiene, møtte jeg en familie hvor jeg ble spurt: Hvor langt er det igjen?  Til hva, spurte jeg.  Til sneen, ja, det var jo selvsagt... Til toppen er vel noe man spør om om sommeren.  Jeg anga det geografisk så diskuterte vi litt hvor lang tid det ville ta å nå opp, men den diskusjonen døde da jeg ville vite hvor lang tid de hadde brukt så langt.

Rett før broen ved parkeringsplassen løp enda en jogger forbi meg.  Han må ha hatt piggsko og ikke forstår jeg hvordan han kunne løpe med joggesko i all den sneen som var på toppen.