NRK2 - Det globale matfatet IV - Kenya

Var spent på avslutningen og ble litt skuffet.  Har sett så mye interessant fra Cerradoen i Brasil til fikse teknikker i Australia i denne serien, at jeg ventet meg noe mer.  Cerrado er spansk for stengt har jeg lært annet sted.  http://no.wikipedia.org/wiki/Cerrado

Hva var galt og hvorfor var det galt?  Programmet er britisk engelsk, så det er ikke så rart at han besøker tidligere kolonier (unntaket er Brasil).  I dette programmet var det hvordan hvite menn vet best.  Han finner en stakkar som har fått møll i maisåkeren sin og en ugressplante.  Han snakker litt med naboen (ikke hvit han heller) som vet hvordan dette skal fikses.  Man planter bare en eller annen busk imellom maisen.  Fikst - omtrent som de tidligere programmene.  Men hvor kommer denne busken fra?  Er det lokal kunnskap?  Ingen ulemper?  Hvorfor har ikke naboen hjulpet ham?  Er det hemmelig?  Noe var rart her.

Han dro videre til en som forsket på bananer og finner frem til motstandsdyktige typer.  Bra.  Slik skal det gjøres.  Og til og med en kvinne som forsker.  Syntetisk veksthormon for å dyrke frem sykdomsfrie planter.  Vitenskap, men ikke genmanipulering.  Helt flott. 

Jimmy drar videre til Masaiene som har spesielle sauer som ikke er så plaget av innvollsormer slik andre sauer er plaget av.  Mer forskning trengs, men ideen er tydeligvis å finne ut hvorfor disse sauene ikke blir syke.  Stikkord her er lokal tilpasning.  Bra.  Kan brukes på sauer over hele verden.

Til slutt stor nedtur.  Kenya eksporter mat og mangler mat.  Hva er løsningen?  Eksport av roser!  Det er sikkert riktig at energimessig er det bedre å fly rosene til London enn å dyrke dem i drivhus utenfor Amsterdam.  Farmen bruker rovmidden photoseiulus: http://www.defenders.co.uk/pest-solutions/biological-red-spider-mite-control.html til å bekjempe midd på rosene og så brukes geotermisk varme til oppvarming av drivhusene.  Begge deler forsåvidt økologisk bærekraftig. En hvit mann forklarer at drivhusene hans gir arbeid/mat til flere tusen (>5000) og at det er energimessig beste løsning.  6 ganger mindre CO2 per rose enn å produsere rosene i Nederland.  At jord brukes i et land som mangler mat til å dyrke roser, får jeg ikke til å virke bra.  Jeg forstår jo at arbeiderne kan kjøpe mat for pengene de tjener, men jeg kan ikke forstå at det er bedre for Kenya at arbeiderne er avhengig av blomstermoter i Europa, valutasvingninger, flybensinpriser, store selskapers politikk enn å utvikle sitt eget jordbruk til bruk for egen befolkning.  Dette virker som typisk kolonialisme (sikkert mulig å finne mange positive eksempler der også).  Firmaet har helt sikkert bruk for en del vann også, men det blir ikke nevnt.

For dramaturgiens skyld har jeg byttet om rekkefølgen på de to siste avsnittene.

Det som ikke ble sagt, var at Kenya opplever at temperaturen øker og at vannmengden minker.  Derfor forskes det på å få frem varmebestandig mais.  Slik jeg har kommentert i et annet innlegg i en annen tråd.