Boken kom ut i 1994 og noen vil innbille oss at den har kultstatus. Oversatt til norsk 10 år senere. Boken har en sjokkartet start og jeg tenker at dette er bra, hvordan kan dette gå? Men det går jevnt nedover for så å stige mot slutten. Boken har 3 deler og mange kapitler hvor mange av disse er på 2 eller tre sider. Rundt 143 sider (haha). Mer riktig: maksimum 143 sider.
I starten leser vi om hans jobb med IT og kundebesøk. Dette er morsomt for de som har kjent IT-bransjen en stund. Man kan lese slikt som:
"Jeg liker ikke denne verden. Jeg liker den ikke i det hele tatt. Samfunnet jeg lever i, fyller meg med avsky; jeg blir kvalm av reklamen; jeg må spy av informasjonsteknologien. Alt jeg gjør som informatiker, er å skape enda flere data, kryssreferanser, rasjonelle beslutningskriterier. Det har ingen mening. For å være helt ærlig er effekten egentlig negativ: en helt unyttig overbelastning av nevronene. Det siste verden trenger er mer informasjon."
Mens han reiser rundt med en kollega for opplæring i et IT-system, leser vi litt om bakgrunnen hans, om hans tidligere kjæreste som gikk i terapi og et oppgjør med psykoanalysen, om alle de ekle menneskene han treffer, om hans gåturer rundt i franske byer, om hans betraktninger. I siste del rakner hans verden.
Kanskje litt vel sur bok, men det er mye bra her. Typisk for slike gjennomtragiske bøker er at de til tider må bli morsomme. Som hans samtale med en tannlege ved sjørøverhuset. Stakkars tannlegen har ikke en sjanse. Og det har ingen andre heller, ikke han selv en gang.
Sproget flyter flott. Jeg beundrer de korte setningene og det skarpe sproget.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar