I tegnenes rike - japansk anime helg og litt om tegning

I helgen har jeg sett tre anime filmer:
Det Levende slottet
Laputa : himmelslottet
Kikis budservice

Alle sammen laget av  Miyazaki, Hayao som også laget filmen Skycrawlers som jeg har skrevet om før.  Filmene er japanske, men foregår i et europeisk miljø.  Det er europeiske hus, biler, mat, kirker og tildels også skilt.  Felles for disse filmene er mirakelunntaket om å kunne fly uten spesielle hjelpemidler.  Og litt magi.  Graden av magi varier veldig.  Det levende slottet er fullt av det, mens Kikis budservice har ganske lite.  At barn er i hovedrollene er helt vanlig for japansk anime og at det er store katastrofer.  Her er det bare stor katastrofe i Det levende slottet.  Jo nyere filmene er, jo mer innponerende er den tekniske kvaliteten.  Den eldste har to-lags teknikken med fast kamera, som var vanlig før.  Det levende slottet har den mest underlige historien.  De to andre er greie å forstå.  Har sett alle filmene med japansk lyd og norsk tekst.  Omvendt er ikke mulig...  Men det er mulig med norsk lyd.  Likte vel best himmelslottet, selv om jeg syntes noen av kampscenene var litt kjedelige.  Det er ikke alltid så enkelt å se hvem som er skurker og hvem som er snille i slike filmer - og det er bra.  De med grove øyenbryn på skrå ned mot nesen er ikke nødvendigvis skurker.  Eldre er ofte snille og mange som ser skumle ut er det også.  Folk som ser ut som forretningsfolk eller militære er som regel slemme.

Etter å ha lest litt om tegning i Øistein Kristiansens bok Livets kruseduller, har jeg tenkt en del på det med tegning og legger merke til en del når jeg ser tegnefilmer.