Viser til tidligere innlegg om denne boken. Til slutt ble jeg ferdig en morgen jeg ikke fikk sove. Helt i slutten hadde forfatteren er frisk uttalelse: Nå har jeg lest korrektur på denne boken og jeg håper jeg ikke skriver en så lang bok en gang til. Og det er jeg helt enig i. Det var en del fine ting i boken spesielt hvis man er interessert i mystikk. Jeg er ikke det og tenkte at mystikk er enkelt å produsere rent litterært.
Jeg synes det var interessant med hovedpersonen som tidlig får vite at hun er halvt død. Da tenkte jeg, sikkert vestlig fordom, at hun var snart død. Vet ikke om jeg ødelegger veldig ved å avsløre at det var helt feil tenkt. Mot slutten er så mange personer blitt introdusert at hovedpersonen må få en mengde brev fra alle som har hatt noe som helst å si, om hvordan de har det nå. Og forfattervennen skriver selvsagt en bok med samme tittel som boken jeg har lest, det blir forklart hva Amrita betyr, og metaboken er med samme handling. Kunne vært fikst - var bare kjedelig.
Filmen blir sikkert bra...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar