Bok - Kanikosen eller Krabbeskipet av Takiji Kobayashi

En proletarroman fra 1929 med klart klasseperspektiv.  Hvorfor skal jeg oversette noe slikt lurte oversetter Magne Tørring på.  Grunnen er at boken har fått en renessanse i Japan og solgt utrolig godt.  Ungdom kjenner seg igjen i hard utnyttelse av arbeidskraft.  Om de litterære utfordringene, historien til forfatteren, det politiske klimaet før og nå står det massevis av i boken og det er det oversetteren som har skrevet.  Veldig interessant.  Selve historien er skrevet uten bruk av hovedperson, men noen personer går igjen i fortellingen, men historien er kollektivistisk slik den politiske kampen skal være.  Det er nevnt et slikt eksempel fra europisk litteratur (Emilie Zola) og jeg kommer på et eksempel på en bok fra USA: Ferris, Joshuas Så kom vi til slutten.  Det er også en kollekvistisk bok skrevet i vi-form.

Handlingen i boken er svært brutal og samtidig veldig nøkternt skrevet.  Her er det ikke vakre skildringer av livet til sjøs.  Selv med så få virkemidler kommer dramatikken godt frem. En fin liten bok på 187 små sider, inkludert forord og fyldig etterord.  Får flott plass ned i en anorakklomme. På en måte nær en perfekt bok - ikke for lang, kompakt skrevet, interessant og med et tydelig budskap.  Det siste kan kanskje irritere litt.
		Anbefales.