Skitur - Bontveit mot Tverrmeisa

Fikk pakket sekken og fikk med meg ski-, -staver, -sko og gamasjer og kjørte mot Bontveit.  Da jeg var kommet til Hamre bro stoppet jeg for å finne frem the Stranglers CD'en som jeg hadde hentet på biblioteket tidligere på dagen.  Da jeg stoppet og gikk ut av bilen, hørte jeg noen underlige hyl fra bak busstoppet.  Først tenkte jeg på hester, så på hunder og så forstod jeg at det var svanesang.  Nede på vannet svømte og sang 7 nydelige svaner.  Et pent bilde å ta med seg videre.

Så med svaner på sinnet, Stranglers på stereoen, ski i bilen suste jeg avgårde i et snedekket landskap.  Jeg følte meg lys til sinns, temperaturen var +0.5 og jeg tenkte at det sikkert ville bli kaldere lengre opp.  Mer sne var det ihvertfall, massevis av sne.  Men temperaturen steg, før den begynte å synke, så det var bare 0 grader på Bontveit.  Tok på meg mine korte og smale turski ved porten som var helt nedsnedd.  Skrudde av hodelykten og gikk under de svært så snetunge granene.  Prøvde med blå smurning, men det var altfor glatt, så jeg skiftet til feller.  Hørte med jevne mellomrom tunge drønn av sneen som falt ned fra trærne like ved meg.  Det sluddet lett.  Gikk i et gammelt spor et stykke opp retning Dyrdalen, men rett etter krysset stoppet sporet.  Tok derfor veien opp mot Sletteggen, men også her stoppet sporet like etter.

Noen må jo gå først så jeg fortsatte i den tunge sneen opp den bratte bakken.  Gikk forsåvidt greit for jeg hadde jo feller, men sneen la seg oppå skiene og jeg sank nedi en halv meter for hvert skritt jeg tok.  Så det var tungt.

Da jeg kom opp på toppen av bakken gikk jeg litt lengre og snudde.  Det ble ingen susing nedover.  Sneen var for tung og jeg klarte ikke å flyte oppå den.  Flott å få testet utstyret og forhåpentligvis blir det mange flere skiturer i nærmiljøet neste ukene.

Tilbaketuren var selvsagt akkompagnert av Stranglers, hørte omigjen Walk on by.  Passet fint til sneen, merkelig nok.  Akkurat som den hadde passet til svanene som sang, oppover.