Uteliv - På restaurant

I kveld var vi på restaurant.  Omtrent ingen folk i lokalet så vi kunne velge fritt hvor vi ville sitte.  Vi valgte et sted med god utsikt til gateplanet og uten stikkende lys som finnes nesten overalt.  Spot - som de kalles.  Servitøren var en ung dame med godt humør.  Fortalte at hun nettopp hadde kommet tilbake fra ferie og var ikke helt oppdatert.  Oppriktig lei seg virket hun for at torskemiddagen var utsolgt.  Da hun fikk spørsmål om kalvekjøtt, viste hun på sin egen kropp hvor kjøttet kom fra.  Hun tok ut glass og bestikk som vi ikke hadde bruk for med et livlig TJOHEI.

Da hun kom med helt feil type grønn te til meg, måtte jeg påpeke det så vennlig, hyggelig og korrekt jeg kunne.  Med et veldig smil kom hun tilbake med riktig te - og alt var iorden.  Maten var flott.  Utenfor så jeg den ene flotte sykkelen etter den andre suse forbi i regnværet, jeg ble rent rørt av at de tør å sykle i mørket.  Mange av dem uten hjelm.  Samtalen var fin og hyggelig - slik det er når foreldre går ut alene. Teen ble fort drukket opp - og jeg fikk mer med en gang. 

Utenfor ser jeg et merkelig opptrinn.  En drosje med to passasjerer i baksetet stopper.  Døren på høyre side blir stående åpen mens passasjeren på venste side betaler sjåføren.  Jeg ser tydelig at sjåføren forsøker å få en av dem til å lukke døren på høyre side uten at dette skjer.  Tydelig irritert ser jeg at sjåføren går ut og lukker igjen døren.  Det er mulig at de var fulle, men uansett uhøflig og merkelig oppførsel av passasjerene.

Etter en stund var vi ikke lengre alene i fløyen vår, det kom andre gjester litt lengre bort.  Etter enda litt te, benyttet vi anledningen til å se på kunsten ved doene.  Jeg likte nummer 14 best, men ikke så godt at jeg vil kjøpe det.

Servicen var underholdende, maten var fin og teen varm.

Hvor det var og hva vi spiste? Ja, slik går det når jeg skriver restaurantspalte - ser på sykler og servitører.  Kanskje er det mange nok hint til å gjette stedet, men ikke til å gjette hva vi spiste.