Skitur - Toppturer fra Hallingskeid med turlaget 28.-30. jan 2011 - del I

Toppturer med utgangspunkt i Hallingskeid var jeg med på for to år siden.  Begge turlederne kjenner jeg godt fra andre turer.  Turen opp med toget gikk helt greit.  Jeg møtte noen på toget som skulle på kite-festival på Finse.  De var litt nysgjerrige på hva jeg skulle og hvem jeg skulle være med.  Så jeg fortalte at jeg var med turlaget.  Den ene sa at lederen for turlaget kjente han godt fra skolen og at det var en veldig grei fyr.  Ja, jeg har kjent ham siden han ble født, sa jeg.  Og han er min bror, men han er ikke leder for turlaget lengre.  Heldig at jeg sa han var grei, sa han selvsagt da.  De bød meg øl (som jeg takket nei til) og snakket litt om vinden som var meldt, om kunsten å bruke drage og slikt.  Ikke minst understreket de hvor gøy det var.  Jeg leste litt i boken jeg hadde med (egen post senere), ble søvnig og sovnet.  Våknet opp igjen ved Myrdal.  Mine nye reisevenner sa at de ville ha vekket meg før Hallingskeid - og det var jo snilt.

På Hallingskeid fikk jeg for første gang prøvd mine nye ski - noen hundre meter ned til hytten.  Det var mørkt og jeg brukte hodelykt.  Inne i hytten ble vi presentert for morgendagens turmål og hverandre.  Også nå ble det nevnt at det ville bli mye vind.


Lørdag stod vi tidlig opp for å komme oss ut til det ble lyst - ingen illusjoner om en soloppgang denne morgenen.  Vinden hadde blåst friskt hele natten - ute var det overskyet og sikt rundt 15 meter.  Vi gikk oppover mot Skummanosi.  Stadig så jeg opp og det så ut til å lysne syntes jeg.  Vi gikk i kraftig medvind og negativt tenkende som jeg er, tenkte jeg at det blir en veldig motvind tilbake.  Mens jeg går slik i null sikt med to foran meg, forsvinner plutselig fremtst person.  Helt vekk.  Rart, tenker jeg, han var der jo for et øyeblikk siden.  Han falt ned fra en skavl og lå en meter nedenfor.  Gikk helt greit, litt jobb for ham å komme seg opp igjen.  Rett før dette skjedde fikk jeg disse merkelige synene som jeg får i ingen sikt, tankene vandrer og jeg er definitivt ikke tilstede i eget liv.  Tenkte på hva som kom først av fysikk eller forelskelse.  Mer spesifikt, hva som kom først i mitt liv: interesse for faget fysikk eller opplevelse av forelskelse.  Etter at vi plukket opp skavlsurferen og gikk videre, fant jeg svaret på dette.  Men jeg skriver det ikke her, kanskje jeg lager en egen post om det.  Vi spiste lunch under en fjellvegg og fortsatte enda lengre i medvinden.  Av og til var den så sterk at jeg holdt på å miste balansen.  Da vi kom rundt fjellet, fikk vi motvind (overraskelse!) men da skulle vi nedover.  Mange syntes det var bitende kaldt og måtte låne forskjellig utstyr som ekstra luer og slikt av turlederne.  Vel nede i hytten var alle enige om at det hadde vært en frisk tur.