Hedning før og ikke nå

Rundt 1980 og noen år fremover var jeg medlem av Det norske hedningesamfunnet.  Den gang ble betegnelsen hedning ansett for å være noe i nærheten av satanist og betegnelsen i seg selv var svært provoserende.  At det var provoserende å kalle seg hedning var helt OK for meg, men jeg var egentlig bare ateist.  Jeg kledde meg aldri ut i forskjellige kostymer slik andre i 'samfunnet' gjorde.  Jeg solgte avisen til Hedningesamfunnet "Tro Det" og var aktiv med å diskutere på Sundt hjørnet lørdag formiddag.  Leste en mengde religionskritiske bøker og satte med godt inn i forskjellige religioner og grener av kristendommen.    Som hedning trodde jeg på mye rart, jeg surret rundt i villmarkern, nå har jeg kommet et skritt videre.

Jeg syntes ateisme var helt grei som forklaringsmodell (= vitenskaplig forståelse), men ikke som utgangspunkt for moral.  Men jeg var veldig fascinert av muligheten for å bygge seg selv en moral basert på fornuft og humanistiske prinsipper.  Gjennom diverse tilstelninger fikk jeg innblikk i hvilken moralsk plattform mine med-hedninger hadde fått bygget seg, og jeg må si at jeg fortsatt ikke er så imponert over disse byggverkene.  Kan blant annet nevne: Røking av hasj, triks for å fjerne kristne ansatte fra barnehager og barneskoler (planting av pedofilirykter) og en hjemmelaget seksualmoral som jeg aldri helt forstod (en utvidelse av kampsonen som Michel Houellebecq kaller det) og personlig tilpasning til røkeforbud på et landsmøte.

Var med på 'dype' diskusjoner om strategi (provokasjon, hvor mye og hvordan), om hvor dumme de kristne er (lite intelligente, uvitenskaplige og så videre), hvor kvinne-, homo-, seksualfiendtlige kirken og de kristne var, om hvor mye de liberale kristne misforstod (selvsagt var det de konservative som leste rett!), om hvor lite tolerant kristendom var og så videre. Var med på å demonstrere mot 18 års aldersgrense for filmen Life of Brian.

Traff mange hyggelige, underholdende og oppriktige mennesker i hedningesamfunnet - også noen som hjalp meg med husrom i Oslo en kort periode og det er jeg glad for den dag i dag.  Til slutt ble jeg kibbet ut fordi jeg ikke delte den snirklete formuleringen i formålsparagrafen.  Tror paragrafen er blitt endret, idag lyder den slik: 

"
Det norske Hedningsamfunn vil arbeide for erkjennelse av menneskers egenverd og samhørighet. Vi vil arbeide for frigjøring fra autoritære religioner og trosretninger som reduserer og splitter mennesker, som hevder at vårt menneskeverd avgjøres av vårt forhold til en gud, og som hemmer tanker og følelser med sine dogmer og normer. Vi vil arbeide for livssyns- frihet og motarbeide livssynsdiskriminering. Spesielt vil vi motarbeide Den norske kirke og andre religiøse maktorganisasjoner.
"

Passasjen  'hemmer tanker og følelser' vil jeg idag, som den gang mene er tvilsom.  Visst skal følelser hemmes - akkurat hvordan skal jeg ikke kom inn på nå.  Det viktige for meg var og er at Sannhet skal komme over Følelser (=menneskers velvære).  For det synspunktet ble jeg en stund etter 1980 fjernet fra Hedningesamfunnets medlemsregister.  Greit for meg - har ikke savnet 'samfunnet'.

Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er at noen tror at jeg har akkurat de samme meningene som for 30 år siden (da jeg var medlem).  Slik er det altså ikke - idag er jeg sterkt troende og religiøs og altså ikke lengre medlem av hedningesamfunnet.  Er forresten ikke ateist lengre heller - men jeg liker og forstår dem godt.