Medlemskapet mitt hos Sprek og blid går snart ut. Derfor vil jeg sannsynligvis ikke spinne mer iår. Men sykle vil jeg gjøre. Dette var på andre måter også en spesiell treningsøkt, ny trener eller instruktør med nytt program iallefall i forhold til de andre spinningtimene jeg har vært med på. Vanligvis er det litt pulsmåling og litt film. Instruktøren pleier å skifte mellom de to lerretene. Denne gang var det bare pulsmåling mens instruktøren hadde en liten skjerm fremme hos seg selv hvor han så på tur over vikafjellet. Snart fikk jeg bekreftet følelsen av at instruktøren dro på Vikafjellet og lot oss være igjen på Paradis. Han kunne si i rask rekkefølge: Pause om 3 minutter, pause om 5 minutt, pause om 2 minutter. Når så pausen kanskje skulle ha vært, så sa han: Kom igjen. Etterhvert ble det mye med minutter og Kom igjen og pauser. Hva gjør man når feltet stikker av? Eller kapteinen? Man tar inn på nærmeste bollebutikk, drikker litt te og tar det rolig. Tilfeldigvis hadde jeg med en termos med te (ikke så veldig tilfeldig, hadde tenkt å drikke den på slutten av timen), så jeg spant avgårde på lavt turtall og drakk grønn te. Jeg var ikke den eneste som hadde helt avvikende rytme, la jeg merke til der jeg satt på spinningsetet mens de andre sto. Savnet virkelig filmen, så på tennisspillerne og tankte på kafe, sykkelturene i sommer, men fant ingen som helt passet til situasjonen.
Pleier ikke å kommentere lyden, men denne gangen var den vond, det skurret i venstre øre. Etter en og en halv time var vi kommet like langt (selvsagt) og kunne puste lettet ut. Like greit med en slik nedtur siden det var siste gang.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar