Bok - Per Bjørnar Grandes Veiene

Veiene er en oppvekstroman om romanfiguren Sveins flytting fra Trondheim til Bergen høsten 1981 og noen år  fremover.  Hovedpersonen har to prosjekt han skal fullføre da han flytter til Bergen: Han skal studere juss og leve ut sin kristentro.  Det første ser ut til å gå rimelig greit i boken.  Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen siden jeg også ble immatrikulert høsten 1981.  Beskrivelsen av byen og byens borgere er forsåvidt godt og morsomt skrevet, verre er selve handlingen.  Jeg skal ikke skrive så mye om det litterære, men heller gå rett inn i prosjekt nummer 2.  Før han starter med å leve ut sin kristentro ligger han med en jente, så kan den rette tro praktiseres.  Minner meg om hva noen av 11. september flykaprerne gjorde kvelden før nærkontakt med World Trade Center.  De skaffet seg samme type erfaring, de skulle allikevel snart til himmelen.  OK - veldig usaklig, men jeg tenkte at jeg skulle få vite litt om anger og syndsforlatelse og ikke minst hva det egentlig vil si å leve som kristen - for han gjør virkelig et tappert forsøk dagene etterpå.

Men jeg blir skuffet.  Svein blir med i et kristent fellesskap som kaller/kalte seg for Navigatørene.  De er kristne, de har et kollektive som Svein etterhvert flytter inn i.  Men hva mener de egentlig?  Hva er dette for noe?  Hvilke moralregler mener de gjelder og hvordan mener de verden henger sammen?  Vi får litt innblikk i dette, men ikke spesielt mye.  Vi får vite at alkohol og dans ikke er forbudt og vi får vite at lederen er skeptisk til påstanden om at Moses ikke skrev Mosebøkene.  Man kan selvsagt ha et fellesskap basert på sanger, kos og hygge.  Og det ser ut til at Navigatørene hadde, slik det er beskrevet her.  Samt litt pinlige innrømmelser fra livet før de ble kristne - gjerne av seksuell art.  Det er mye beskrivelse av slikt, av klærne folk har på(!) og om det daglige livet i det kristne kollektivet.  Etter å ha lest nesten halve boken, har jeg fortsatt ikke forstått hva slags moral de egentlig bestreber på å ha, eller mener å ha.  En annen sak jeg heller ikke forstod er hvordan pengeflyten gikk.  Dette var/er en del av et internasjonalt nettverk importert fra USA.  Hvordan var dette organisert?  Får inntrykk av at det er et slags hierarki med flere ledd og med pengestrøm opp og myndighet ned.

Beskrivelsen av det romantiske og etterhvert erotiske forholdet Svein har til kjæresten sin, gir jo inntrykk av at hovedpersonen har forstått at noen regler finnes på dette området.  Denne beskrivelsen av kjærlighetsforholdet deres er riktig fint skrevet, så synd (spøkefullt ment) at de ikke kunne lage seg sin egen moral.  De får vel heller skifte livssyn da.  Egentlig skulle de vel ha giftet seg, slik Paulus skrev.

En annen sak som jeg syntes var merkelig, var skrytet fra hovedpersonen om hvor mye penger han hadde.  De skulle tydeligvis ikke gi bort sin formue til de fattige.  Dette kan jo hentyde til det som i sin tid ble kalt herlighetsteologi.  Men dette er spekulasjon fra min side.

Koselig å lese om turene og spesielt skituren på Finse.  Slutten av boken var bra - med den dramatiske turen til Sogndal.  Endelig skjedde det noe.  For boken var litt kjedelig med sine beskrivelser av klær og turer, samt samtaler som jeg ikke helt forstod egentlig hvorfor var med.