Film - I sannhetens spor (In my father's Den)

En film fra 2004 fra New Zealand.  Lenge siden jeg har sett en film fra NZ.  Mente å huske at de pleide å inneholde fin skildring av naturen og skildring av hva slags forferdelig folk som bor i NZ.  Slik her også.  Naturen er flott, ligner litt på slik vi har det her for tiden.  Sne i fjellene og våren har ikke kommet skikkelig igang.  Paul Prior kommer hjem fra utlandet etter 17 år i forbindelse med begravelsen til sin far.  Han ser skikkelig trist ut i starten av filmen, og det gjør igrunnen veldig mange av de han møter også.  Tidlig blir han fremstilt som en som stikker av og ikke tar ansvar.

En morsom sak som jeg ikke har lagt merke til i filmer fra NZ tidligere er påvirkningen fra Japan.  Her er det japanske kirsebærtrær og det drikkes sake.  Små andre hint om forbindelse til Japan er også synlige.

Mens han roter omkring på gjengrodde stier for å låne Hamsuns uttrykk, rives han mellom nåtidens problemer og gamle minner.  Han tar jobb ved skolen og blir usedvanlig godt kjent med en jente i klassen.  Hun ble født en stund etter at han forlot sin kjæreste for å bli fotograf i den store verdenen.  Ja - det er datteren til hans x-kjæreste.  Halvveis i filmen endrer historien helt tone, tempo, fortellerstil og dramatikk - jenten er forsvunnet.  Frem til da, var det ingen elementer av kriminalhistorie.

Historien er godt fortalt med hopping mellom nåtid og forkjellige deler av fortid, både nær og fjern fortid.  Patti Smith brukes som bindeledd til fjern fortid.  Hyggelig å se at Albert Camus' Fremmede blir nevnt.  Filmen handler om oppvekst, om å ha drømmer, og forholdet mellom generasjoner, om psykiske proplemer, om sjalusi, og om kjærlighet i mange betydninger.  Men også handler den om å produsere fotografier og litteratur - samt litt krim i siste halvdel.  En flott film - jeg skal ikke avsløre om den var dyster.  Men den inneholdt forferdelige folk - så de fordommene ble bekreftet.

http://www.imdb.com/title/tt0385017/